Begrunnelsen for å innføre det nye saldosystemet

Formålet med å skille ut de tekniske installasjonene i egen saldo er å gjøre det mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskiftning av tekniske installasjoner i en rehabiliteringssituasjon, altså en miljømessig begrunnelse. I den forbindelse kan det vises til Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) hvor det bl.a. heter:

«Gjeldende avskrivningsregler for bygg gir sterke incentiver til å investere i gammel teknologi ved utskiftning av faste tekniske installasjoner i bygg i stedet for i mer energieffektive løsninger. Det skyldes at reinvesteringer i tekniske installasjoner som ikke innebærer en standardhevning (gammel teknologi), kan utgiftsføres direkte, men energieffektive løsninger, som ofte innebærer en standardhevning, vil måtte aktiveres og avskrives med 2 eller 4 prosent.

For å fjerne dagens skattefavorisering av gammel teknologi på bekostning av mer energieffektiv teknologi, foreslår departementet å skille ut faste tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg som egen saldogruppe med avskrivningssats på 10 prosent. Regjeringen ønsker på denne måten å fjerne incentiver i dagens regler til å velge gammel teknologi. Det blir dermed mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskiftning av faste tekniske installasjoner».

Regelendringen har dessverre stikk motsatt effekt da rehabiliteringer nå har blitt langt dyrere etter skatt enn tidligere. Grunnen er at Finansdepartementet i sin begrunnelse synes å bygge på et byggfaglig vedlikeholdsbegrep, som er langt snevrere enn det skattemessige vedlikeholdsbegrepet.

Det skattemessige vedlikeholdsbegrepet inneholder et standardforbedringskriterium. Det vil si at en tidligere alltid kunne foreta en utskiftning av tekniske anlegg uten aktiveringsplikt så lenge det nye anlegget hadde samme relative standard som det gamle. I den forbindelse kan det nevnes at en gjennomgående rehabilitering med utskiftning av de tekniske installasjonene skjer ca. hvert 20 år. I den perioden har det normalt skjedd en utvikling vedrørende de tekniske installasjonene, og det er ikke lenger mulig å få tak i det gamle utstyret da det er gått ut av produksjon. Noe av det tekniske utstyret er ikke å oppdrive nettopp grunnet miljøkrav. Det medfører at utskiftningene i all hovedsak gir direkte fradragsrett, noe som er langt mer lønnsomt enn å aktivere investeringen for avskrivning. Se i denne forbindelse også Ole Gjems-Onstad «Norsk Bedriftsskatterett» (2008) s. 126 og Jan Syversen i Revisjon og Regnskap 1996 s. 128. Byggfaglig defineres enhver standardhevning som oppgradering og ikke som vedlikehold.

For ordens skyld kan det være på sin plass med en orientering om hvor utskiftning av de tekniske anleggene kan innebære en aktiveringspliktig standardhevning. Konvertering fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme tilknyttet fjernvarmeanlegg vil i utgangspunktet innebære en standardheving. Imidlertid foreligger det normalt konverteringsplikt hvor det er tilgang til fjernvarme, slik at skattereglene ikke påvirker valget. Videre er det innført nye regler som innebærer at elektrisk oppvarming kun kan utgjøre 60 % av oppvarmingen, og at resten av bygningen må oppvarmes ved andre oppvarmingskilder, for eksempel varmepumpe, noe som vil medføre en merkostnad i forhold til ren elektrisk oppvarming. Et annet tilfelle hvor det normalt vil foreligger en aktiveringsplikt, gjelder utskiftning av ventilasjonsanlegg grunnet dagens (uforholdsmessige) store krav til utskiftning av luft. Det kan vanskelig hevdes at økt energiforbruk grunnet økt luftmengde er miljøvennlig ut fra et energisynspunkt.

Det er derfor ikke korrekt når det hevdes at de gamle avskrivningsreglene står i veien for standardforbedringer ut fra for eksempel miljøhensyn eller teknisk utvikling.

Videre er miljøtiltak og universell utforming ved søknadspliktige tiltak ikke hovedsakelig knyttet til de tekniske anleggene, men gjelder investeringer i selve bygningskroppen. I og med at myndighetene er villige til å bruke skattereglene for å realisere energipotensialet i eksisterende bygninger, burde de helt klart øke avskrivningssatsene på selve bygningskroppen, som er for lave. Det kan ikke være omtvistet at nye miljøkrav og teknisk utvikling medfører at bygningsmassen raskere blir utidsmessig enn tidligere. Videre bygger forrige evaluering av avskrivningssatsene på byggfaglige forutsetninger som både er for snevre og ikke tilstrekkelige relevante.

Ifølge Ot.prp. nr. 24 (2008-2009) utgjør energibruken i bygningsmassen noe over 80 TWh pr. år. I den forbindelse kan det nevnes at utbygd vannkraft i Norge utgjør ca. 121,8 TWh. Det er derfor ikke omtvistet at en reduksjon av energiforbruket i eksisterende bygg vil være et stort miljøtiltak i klimamessig sammenheng. Det er videre i de eksisterende byggene energipotensialet ligger. Det er derfor svært uheldig at dagens skatteregler ikke innebærer et økonomisk incentiv til raskere konvertering til miljøvennlige bygg, heller tvert i mot. En annen uheldig miljømessig effekt er at det nye saldosystemet vil gjøre det mer lønnsomt å omgå søknadsplikten for å slippe de skjerpede energikrav som gjelder for søknadspliktig tiltak etter teknisk forskrift. I tillegg utløser søknadsplikten krav til universell utforming. Det er ikke alt for komplisert å gjennomføre rehabiliteringen på en måte slik at søknadsplikten ikke utløses, og at en utskiftning av de tekniske anleggene ikke anses som en nyanskaffelse i skattemessig forstand. En slik omgåelse vil helt klart fremstå som en samfunnsmessig illojal tilpasning, men samtidig være fullstendig lovlig.

Det er klart at de nye avskrivningssatsene gir en mer korrekt avskrivningssats for tekniske anlegg og vil være gunstig for nybygg. Nybygg utgjør imidlertid bare ca. 1,5 % av det som investeres i byggebransjen. For gamle bygg vil imidlertid utskiftning av tekniske installasjoner nå måtte aktiveres og avskrives med 10 prosent fremfor direkte utgiftsføring etter det gamle systemet.

Noen av de uheldige konsekvensene av regelendringen kunne imidlertid vært reparert gjennom overgangseglene. Overgangsreglene innholder imidlertid ingen slike tiltak.

I høringsnotatet vedrørende forslag til overgangsregler uttaler Finansdepartementet at det tidligere ikke var nødvendig å trekke en grense mellom bygningskropp og tekniske installasjoner. I den anledning kan det gjøres oppmerksom på at det før innføringen av saldosystemet var anledning til å avskrive teknisk utstyr i bygg særskilt. Denne muligheten ble fjernet ved innføring av saldosystemet grunnet ligningsadministrative hensyn. Det kan derfor ikke være omtvistet at det nye regelsystemet vil innebære et merarbeid både for skatteetaten og skattyterne, og antagelig flere rettstvister.