Satser på veiledning og eDialog

- Vi har vært gjennom en stor omorganiseringsprosess som har krevd stor innsats fra mange. Over 6000 mennesker er blitt innplassert i ny organisasjon, mens omkring 2000 har fått helt eller delvis nye oppgaver. Denne prosessen er ennå ikke ferdig. I prosessen har det skjedd en stor grad av spesialisering og kompetanseutvikling, sier Kristensen, som samtidig innrømmer at etaten har slitt med saksbehandlingstiden.

Han vil imidlertid trekke frem at etaten har oppnådd gode resultater i forhold til ligningen - målt etter hvor mye som er blitt korrigert. Dette er hovedsakelig resultat av kontroller, men det kan også være rettelser som gjøres fordi vi har fått inn ytterligere data etter at selvangivelsen ble produsert, som for eksempel ny lønnsinnberetning, eller andre grunnlagsdata. Når det gjelder næringsligningen, ble det for eksempel i fjor gjort rettelser for sju milliarder kroner (brutto) mer enn året før, noe som viser at kontroll lønner seg. Han legger til at langt fra alle korrigeringer går i skatteetatens favør; to tredjedeler går i skatteetatens favør, mens den siste tredjedelen går i skattyters favør.

Hvordan er situasjonen når det gjelder kapasitet og rekruttering av kvalifiserte personer til skatteetaten?

- Etter en lang periode med stor stabilitet har vi nå hatt et par-tre år der det har vært stor avgang av revisorer, jurister og andre viktige medarbeidere. Resultatet er blitt færre kontroller enn vi hadde som mål, men effekten av dem vi har hatt, har vært god. Nå er rekrutteringssituasjonen snudd kraftig og det er blitt langt lettere å rekruttere både folk med lang erfaring og folk med kortere erfaring.

Hvordan går det med skattemoralen?

- I utgangspunktet er de fleste skattyterne opptatt av at selvangivelsen skal være riktig. Det er forståelse for skattens betydning for å sikre velferdsgodene. Men det har dessverre vært en viss økning når det gjelder kjøp av svarte tjenester. Mer enn 70 prosent av dette gjelder kjøp for beløp under 10 000 kroner og dette er derfor noe vi ikke kan kontrollere oss bort fra. Vi må derfor jobbe enda mer med holdningsskapende arbeid. Dette har noe å gjøre med hva hver enkelt synes er greit og hva som ikke er greit, sier Kristensen. Han tror vi likevel har kommet et stykke på vei, for det er ikke lenger så akseptabelt å skryte av at man kjøper eller jobber svart.

- At det blir feil i selvangivelsen skyldes ikke nødvendigvis at folk bevisst prøver å unndra skatt. Noen feil skyldes manglende forståelse for reglene eller at man prøver å «sjekke ut» hva som er fradragsberettiget eller ikke, tror skattedirektøren. Han opplyser at de vanligste feilene gjerne er relatert til fradrag der skatteetaten ikke har grunnlagsdata, som store sykdomsutgifter, reiseutgifter, pendling, samt gevinster fra eiendom, aksjer og verdipapirer. - Etterlevelsen er blitt noe bedre når det gjelder aksjer og verdipapirer, noe vi tror skyldes aksjonærregisteret og den fokus vi har hatt på det. Fortsatt er imidlertid etterlevelsen for svak og mange unnlater å føre opp aksjegevinster. I år vil skatteetaten ha ekstra fokus på riktigheten av tap og fradrag som er ført opp i selvangivelsen, sier Kristensen.

Satsingsområder videre fremover?

- Vi vil fortsatt satse mye på veiledning og informasjon. For eksempel gir vi gratis veiledning på tlf. 800 80 000 og vi har en egen linje for profesjonelle brukere. Årlig behandles omkring 2,5 millioner telefonsamtaler, hvorav hele 460 000 i selvangivelsestiden, sier Kristensen. Han legger til at det store volumet gjør at veiledning pr. tlf. har vært en utfordring både i år og i fjor, men at etaten satser på å videreutvikle tjenesten i tilegg til en raskere service pr. e-post.

- Vi vil også fortsette med å bruke ressurser på oppsøkende virksomhet hos ny-etablerte virksomheter, for vi vet at veiledning har stor betydning. Dialogen med skattyterne er viktig og kan bli bedre.

Skattedirektøren trekker også frem samarbeidet skatteetaten har med regnskapsførere og revisorer gjennom NARF, Økonomiforbundet og Revisorforeningen. - Disse er gode formidlingskanaler av informasjon og gode diskusjonspartnere. En undersøkelse for en tid tilbake viste at en våken regnskapsfører/revisor har stor betydning for å skape ryddige og seriøse forhold i næringslivet. Samarbeidet med byggnæringen når det gjelder deres holdningsskapende arbeid er også viktig og nyttig, sier Kristensen.

Hva skjer med aksjonærregisteret og Altinn?

- Det er blitt gjort store forbedringer i aksjonærregisteret og kvaliteten er vesentlig hevet. Beholdning og utbytte er blitt ført direkte i selvangivelsen i år - noe som har gjort det riktigere og lettere for folk flest. Vi mener at vi holder et godt nivå, men det er fremdeles ting som kan bli bedre. Dette gjelder for eksempel utenlandske selskap. Vi vil jobbe videre med kvalitetssikringen, men ser nå at aksjonærregisteret utvilsomt vil være til stor hjelp, både for skattyterne og etaten, sier han.

- Altinn skal fornyes og det skal etableres en ny plattform som åpner for nye tjenester - dialogpregede tjenester vil være spesielt viktige. En eDialogtjeneste vil ta utgangspunkt i den enkelt brukers behov for å være i kontakt med flere etater i kommunikasjonen med det offentlige. Vi må derfor etablere løsninger som gjør det mulig å forholde seg til flere myndigheter samtidig. Vi må altså lage løsninger som er i stand til å styre leveransene av tjenester uavhengig av etatsgrensene. Etatsvise skjema bør kunne erstattes av en behovsdrevet eDialog mellom bruker og det offentlige. På det viset kan brukeren få utført flere tjenester på samme tid. I år og til neste år fases en ny teknisk plattform inn, mens nye tjenester vil være på plass i 2011, opplyser skattedirektøren.

Dere har fått en del kritikk når det gjelder tidspunktet for innføringen av det nye skjemaet verdsettelse av næringseiendom?

- Vi har registrert de mange innvendingene, men vår jobb er å gjennomføre det som vedtas på best mulig måte.

Noen mener at dere har en for streng praksis når det gjelder å godta utsettelse av levering av selvangivelse?

- Vi synes at vi har vært fleksible. Vi har måttet innskjerpe praksisen ved utsettelser noe, fordi vi i en periode ikke fikk inn nok selvangivelser i tide til å kunne gjøre en forsvarlig ligningsbehandling. Kristensen sier at det er et problem at mange venter lenger og at de sender inn i bolker. - Det hadde vært enklere for oss om selvangivelsene hadde blitt sendt inn fortløpende, sier han.

Hvilke erfaringer har dere gjort når det gjelder profflinjene?

- Vi har prøvd å samle kompetanse på ett sted for å gi den hjelpen som er nødvendig og erfaringene har vært positive. Bruken har vært større enn ventet, men så er jo også dette et gratis tilbud. Tilbakemeldingene på proff-linjen er positive fra brukerne.

Erfaringer når det gjelder fritak for innleveringsplikten av selvangivelsen og hvordan dette har påvirket kontrollen av selvangivelsene?

- Dette har vi så langt opplevd som positivt. Flere enn vi forventet har benyttet seg av løsningen. Vi følger opp og sørger for at oppgaver som ikke kommer inn tidsnok til å komme med på den ferdigutfylte selvangivelsen, kommer med i den endelige ligningen. Han minner om at skattyter har ansvar for å kontrollere og korrigere selvangivelsen og at kontroller kan føre til at ligningen endres og at uoppgitte inntekter og gevinster kan føre til tilleggsskatt.

- Generelt sagt blir alle kontrollerte, og går mer eller mindre gjennom de samme filtre som tidligere. Vi har imidlertid lagt inn noen spesielle kontroller på dem som har benyttet seg av leveringsfritak - spesielt når det gjelder personer som tidligere har hatt feil i selvangivelsen, sier Kristensen.

Er vi for opptatt av millimeterrettferdighet i Norge, og hadde skatteetatens jobb blitt enklere om vi hadde sett mer stort på det?

- Svært detaljerte regler kompliserer systemet. Vi ønsker i utgangspunktet flere sjablongregler og en kritisk gjennomgang av fradrag og særordninger. Vi ønsker også regler som er lette å forstå for skattyter. Når det gjelder regelverket, er vi imidlertid klar over at det er mange hensyn som må tas, sier Kristensen.

En del av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget innebærer strengere medvirkeransvar. Blant annet foreslås at privatpersoner som kjøper varer eller tjenester for over 10 000 kroner kan bli gjort ansvarlige for skatt og merverdiavgift som selger unndrar når betalingen ikke har skjedd via bank. Er det veien å gå?

- Skattedirektoratet mener medvirkning til skatte- og avgiftsunndragelser bør rammes i større utstrekning enn i dag. Vi er derfor positive til utvalgets forslag i denne sammenheng. Utvalgets fokus på mulighetene for unndragelser som kontantøkonomien åpner for, er viktig. Forslaget om å nekte fradrag for kontanttransaksjoner på mer enn 10 000 kroner, støtter vi. Når det gjelder forslaget om å gjøre privatpersoner ansvarlige for skatt og merverdiavgift som selger har unndratt, dersom ikke kjøper betaler pr. bank, er interessant. Det gir et kraftig signal til privatmarkedet om et stort problem og kan sammen med andre tiltak bidra til å øke borgernes bevissthet omkring bruken av kontanter og kjøp av svarte tjenester. Vi har derfor foreslått en nærmere utredning av hvordan en slik ordning kan utformes.

- For øvrig mener vi at Skatteunndragelsesutvalget har mange gode forslag som det er viktig å gjennomføre så raskt som mulig. Det vil utvilsomt bidra til økt etterlevelse. For skatteetaten er det imidlertid viktig at forslagene ses i sammenheng med etatens arbeid med å få til en bedre dialog med viktige skattytergrupper og deres hjelpere. Veiledning og tidlig samhandling om viktige skattemessige forhold vil være til beste både for skattyter og etaten, og dermed økt etterlevelse og forutsigbarhet for skattyter.

Er det noen viktige prosjekt som skattemyndighetene er opptatt av for tiden?

- Da vil jeg trekke frem arbeidet for å åpne skatteparadisene. Det er et viktig arbeid for å skape ryddigere forhold i økonomien. Her har Norden gjort et stort arbeid blant annet gjennom OECD og Nordisk Råds skatteparadisprosjekt. Ikke minst - dette er et arbeid som har gitt meget gode resultater både når det gjelder fjerning av skadelige skatteelementer og mulighet for innsyn i nordmenns innskudd i andre lands banker og finansinstitusjoner. I juli kom for eksempel Norge til enighet med Østerrike og Belgia om et avtaleutkast som vil gjøre det svært vanskelig for norske skattytere å skjule penger for skattemyndighetene i disse landene, opplyser Kristensen. Skatteetaten vil følge opp de nye avtalene og utnytte de muligheter for innsyn som de gir.