Hva inngår i kapitalvarebegrepet?
De nye reglene i merverdiavgiftsloven om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer trådte i kraft 1. januar i år. Denne artikkelen tar sikte på å anskueliggjøre enkelte praktiske og rettslige problemstillinger det kan være en fordel å være bevisst på.
Rettslig utgangspunkt - problemstillingen
Tiltak på fast eiendom i form av ny-, på- eller ombygging anses som en kapitalvare i henhold til merverdiavgiftslovens regler om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer. Nærmere regler om beregning av justeringsbeløpet finnes i forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer (F132). Justeringsreglene går i korthet ut på når og hvorledes inngående avgift på kapitalvarer skal justeres når bruken endres.
Inngående merverdiavgift på kostnader til drift, administrasjon, reparasjon og vedlikehold av en fast eiendom inngår ikke i kapitalvarebegrepet. Det må således sondres avgiftsmessig mellom slike kostnader og ny-, på- eller ombyggingskostnader. I lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 59 2006-2007) er det uttalt at det er de samme kriteriene som skal legges til grunn som ved vurderingen av om tiltaket regnes som vedlikehold eller påkostning i forhold til avskrivningsreglene i skatteretten.
Forarbeidene knytter problemstillingen/vurderingen til hvorvidt et tiltak skal regnes som vedlikehold eller påkostning. Klassifiseringen skal tilsynelatende skje på tiltaksnivå og ikke på kostnadsnivå. Spørsmålet blir om forarbeidene skal tas på ordet her, eller om en riktigere tilnærming vil være å vurdere det enkelte kostnadselement/den enkelte anskaffelse når man skal komme frem til hva som inngår i den enkelte kapitalvare.
Problemstillingen synliggjøres i rehabiliteringsprosjekter, fordi det i disse byggetiltakene regelmessig både vil være kostnader som anses som vedlikehold og kostnader som skal klassifiseres som påkostning. Flyttes for eksempel en vegg i lokalet, regnes dette som en påkostning, mens det regnes som vedlikehold om man samtidig skifter ut gammel linoleum på gulvet med ny.
Skattemessig skal selve vurderingen/klassifiseringen skje på kostnadsnivå. Dette innebærer at det i rehabiliteringsprosjektene må vurderes særskilt for den enkelte anskaffelse av varer og tjenester hvorvidt fradrag kan skje direkte, eller om kostnaden skal aktiveres.
Antakelig er det riktig å legge til grunn også avgiftsmessig at vurderingen skal skje på kostnadsnivå. Dette skaper best symmetri når man først har valgt å se hen til skatterettens sondring mellom vedlikehold og påkostninger. Selv om forarbeider og fortolkningsuttalelser fra Finansdepartementet ikke er helt klare her, kan man vel neppe si at en slik fortolkning er i direkte motstrid til disse rettskildene. Legges denne forståelsen til grunn, vil inngående merverdiavgift på de skattemessig aktiveringspliktige påkostninger i tiltaket anses som kapitalvare når disse i sum overstiger NOK 100 000,-.
Avgiftsmessig blir skillet mellom vedlikehold og påkostning en sentral problemstilling, men på en noe annen måte enn i skatteretten. Skattemessig er dette først og fremst et periodiseringsspørsmål hvor det kun er vedlikeholdskostnadene som gir direkte fradragsrett. Avgiftsmessig blir spørsmålet om hvorvidt inngående avgift på en anskaffelse inngår i kapitalvarebegrepet, og derfor omfattes av merverdiavgiftslovens justeringsregler.
