Ulovfestet gjennomskjæring på MVA-området
En eventuell ulovfestet gjennomskjæring på merverdiavgiftsrettens område innebærer at avgiftsmessige konsekvenser av gyldige privatrettslige avtaler tilsidesettes. Revisorer og rådgivere bør ta høyde for en eventuell risiko for ulovfestet gjennomskjæring gjennom sin rådgivning.
Mangel på forvaltnings- og domstolspraksis gir imidlertid revisorer og rådgivere få holdepunkter.
Ulike måter å tilsidesette avgiftsmessige følger
Metoder for «gjennomskjæring» eller tilsidesettelse av avgiftsmessige følger kan deles inn i tre grupper. Den første er «lovfestet gjennomskjæring» som innebærer at avgiftsmessige følger nektes på bakgrunn av at lovens vilkår ikke er oppfylt. Den neste gruppen er proformatilfellene som dreier seg om at det avtalte mellom partene avviker fra det som presenteres utad. Den tredje gruppen er ulovfestet gjennomskjæring. Det er den sistenevnte kategorien som vil bli behandlet i det følgende.
Utgangspunktet - Privatrettslige disposisjoner får også avgiftsmessige følger
Det ulovfestede prinsipp om gjennomskjæring på skatterettens område er utviklet gjennom retts- og ligningspraksis. Høyesteretts syn på omgåelsesnormen fremgår blant annet av ABB-dommen, jf. Rt. 1999, på side 955:
«Gjennomskjæring kan ikke foretas utelukkende fordi en transaksjon er skattemessig motivert. Men dersom de skattemessige virkningene fremtrer som hovedsaken, kan det vær grunnlag for gjennomskjæring. Avgjørelsen beror på en totalvurdering hvor de sentrale spørsmål er hvilken egenverdi disposisjonen har utover skattebesparelsen, og om det skatterettslige resultat ved å følge formen fremtrer som stridende mot skattereglenes formål.»
Avgiftsretten differensierer seg fra skatteretten ved å være objektrelatert, mens skatteretten i større grad tar utgangspunkt i hvilket subjekt som oppebærer inntekt. Med objektrelatert menes at objektet, det vil si de leverte varer eller tjenester, må analyseres for å komme frem til hva som er avgiftspliktig og til hvilken sats. Avgiftsretten blir av denne grunn mer formalistisk enn skatteretten. Det klare utgangspunket er at den enkelte transaksjon skal vurderes isolert med utgangspunkt i objektet som overføres ved transaksjonen. Formålet bak transaksjonen er av denne grunn i utgangspunktet mindre relevant enn i skatteretten.
Høyesteretts avgjørelse av 14.03.08 (Pantekk-dommen) illustrerer avgiftssystemets formalistiske karakter. Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak fattet av Oslo fylkesskattekontor. Temaet var om at det skulle beregnes merverdiavgift av den fulle verdi av importerte tanntekniske produkter. Det norske selskapet som formidlet kontakt mellom utenlandsk produsent og norske tannleger ble av avgiftsmyndighetene ansett for å ha forestått omsetning av produktene.
Høyesterett viste i avgjørelsen til at den privatrettslige organiseringen syntes å være tillagt mindre vekt enn det som var riktig. Høyesterett viste videre til at det var inngått en agentavtale mellom Pantekk og HKDL og at det ikke var holdepunkter for at avtalen ikke dekket forholdet mellom partene. Utgangspunktet måtte da være at Pantekk ble ansett som mellommann også i relasjon til merverdiavgiftsloven.
