To «vinnere» - mange tapere
Del I av artikkelen belyser sentrale deler av den norske straffebestemmelsen om korrupsjon samtidig som et utvalg typiske korrupsjonsscenarier gjennomgås. Del II vil inneholde en gjennomgang av metoder som er egnet til å redusere risikoen for korrupsjon i egen organisasjon.
Korrupsjon - sett fra næringslivets ståsted - hindrer økonomisk vekst, ødelegger sunn konkurranse og representerer betydelig risiko av juridisk, finansiell og omdømmemessig art. Fra et samfunnsperspektiv ødelegges muligheten for bærekraftig utvikling. Til tross for de negative konsekvenser vil det normalt likevel være to parter som kan tjene på korrupsjon. Den første mottar en mindre ytelse og sikrer urettmessig en større verdi for den andre. Er korrupsjonen vellykket, betaler offeret prisen uten å vite om det. Kostnaden veltes over på samfunnet på en rekke måter. Den mest opplagte er økte priser. Fra et samfunns- og næringslivsperspektiv er det svært alvorlig at konkurransemekanikken på denne måten blir blokkert og at det betales dyrt for unødvendige, ulønnsomme og/eller kvalitativt mindreverdige ytelser. Kostnaden antas å utgjøre 10 % av kontraktsverdiene i en rekke områder av verden* UN Global Compact principle 10..
For de enkeltpersoner som aktivt eller passivt involveres i korrupsjon, kan resultatet bli årelange fengselsstraffer og for foretak betydelige bøtestraffer. Korrupsjonssaker innebærer store personlige belastninger og kan være ødeleggende for en organisasjons omdømme.
Regeloversikt
Det finnes en rekke regler som skal motvirke korrupsjon. I Norge er straffelovens korrupsjonsbestemmelser* Straffeloven § 276 a-c. viktige. Disse knesetter forbudet mot korrupsjon uavhengig av om man er mottaker eller avgiver og uavhengig av om offentlige tjenestemenn er involvert. Også forsøk rammes. Strafframmen er 10 års fengsel. Det er viktig å merke seg at straffebestemmelsen ikke bare gjelder de direkte involverte personene. Det vil også være naturlig å vurdere ledelsens rolle i direkte linje opp til styret, normalt ved å sanksjonere unnlatelse av å gripe inn.
Straffelovens bestemmelser om foretaksstraff* Straffeloven § 48 a og b. gjør at selskaper kan gjøres strafferettslig ansvarlige for korrupsjon uavhengig av om man kan utpeke en gjerningsmann. Selskapet kan altså holdes ansvarlig for såkalte anonyme og kumulative feil.
En ny erstatningsbestemmelse* Lov om skadeserstatning § 1-6. gjør arbeidsgiver noe nær objektivt ansvarlig for ansattes korrupsjon. Arbeidsgiver kan imidlertid redusere sin eksponering ved å påvise at det er truffet alle rimelige forholdsregler for å unngå korrupsjon.
I regelverket om offentlige anskaffelser* Forskrift om offentlige anskaffelser § 11-10 bokstav e). er det nylig inntatt en bestemmelse som gjør at offentlige myndigheter, som den klare hovedregel skal avvise leverandører som er rettskraftig dømt for korrupsjon. Til tross for at bestemmelsens ordlyd tilsier at utestengelse skjer på ubestemt tid, må det forventes at eldre forhold etter hvert må kunne foreldes.
Norske selskaper med forbindelser til USA gjennom eksempelvis virksomhet, ansatte, agenter, forretningstransaksjoner, eller overføringer til eller fra amerikanske bankkonti vil for denne virksomheten i praksis være underlagt amerikansk korrupsjonslovgivning. Loven gjelder korrupsjon overfor offentlig ansatte og personer i tilsvarende stillinger («foreign official»). Amerikanske myndigheter benytter loven aktivt og straffenivået er høyt med fengsel i inntil fem år og bøter tilsvarende det doble av den fordel som ble søkt oppnådd gjennom korrupsjonen.
Korrupsjon skjer normalt ved skjulte overføringer. I slike sammenhenger benyttes gjerne svarte penger, altså penger som stammer fra straffbare forhold, herunder midler som ikke er skattlagt. Den som gjør seg delaktig i korrupsjon vil derfor også regulært kunne bryte hvitvaskingsloven, regnskapsloven, ligningsloven og avgiftslovgivningen. Der korrupsjonen gjelder anbud kan det også oppstå brudd på konkurranselovgivningen.
.gif)
