Avgiftsunntaket for undervisningstjenester
Klagenemnda sluttet seg til Skattedirektoratets innstilling om å fastholde etterberegnet utgående avgift på salg av e-læringsprogrammer (avgjørelse nr. 5870 av 16. april 2007).
Ved bokettersyn fremkom det at klager ikke hadde beregnet merverdiavgift ved omsetning av e-læringskurs. Årsaken til at det ikke var beregnet merverdiavgift, var at selskapet hadde behandlet dette som levering av undervisningstjenester, som er unntatt fra avgiftsplikt iht. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3.
Det dreide seg om en rekke forskjellige leveringer med alt fra standard e-læringskurs til produksjoner for nye fagområder, som kundene brukte i sine virksomheter. Programmene ble installert enten hos klager eller hos kunden. Ut fra en gjennomgang av et representativt utvalg av kontraktene, kom fylkesskattekontoret til at leveringene av programmene ikke kunne anses som «undervisningstjenester».
Klagers påstand
Klager på sin side mente at det ikke forelå grunnlag for etterberegningen, idet omsetningen måtte anses omfattet av unntaket for undervisningstjenester i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3.
Klager hevdet bl.a. at det avgjørende vil være hvorvidt det formidles kunnskap til bruker. Hvordan denne kunnskapen formidles, vil derfor være uten betydning. Elektronisk distribusjon av kunnskap skal og bør ha den samme avgiftsmessige status som tradisjonell undervisning. Om kunden og den som fakturaen stiles til, ikke selv mottar undervisningen, vil selvsagt heller ikke ha noen betydning. I de aller fleste tilfeller av tradisjonell undervisning, vil heller ikke her eleven motta fakturaen. Undervisning skjer gjennom bruk av den aktuelle tjenesten/programmet. Hvorvidt det som ytes blir å anse som undervisning, ville etter selskapets syn avhenge av om det der og da formidles relevant kunnskap til brukeren.
%20(1).png)
