Byen, borgerne og Staten

Politikk stammer via latin fra gresk politikos «som vedkommer borgerne, staten». Til grunn ligger polis «by» (som i oldtidens Hellas ofte var mindre, selvstendige stater) som på norsk også har gitt politi, Akropolis dvs. «den øvre by» (fra akros «øverst» + polis), metropol eg. «moderbyen» (fra mitir «mor» + polis), kosmopolitt eg. «verdensborger» (fra kosmos «orden, pryd, verden, universet» + polis) og poliklinikk (fra polis + kline «seng»). Begrepet «by» finner vi også i urban (fra latin urbs «by»), i sivil og sivilisasjon (fra latin civitas «by, stat», civis «borger») og i borger (fra lavtysk, men ordet borg er av norrøn opprinnelse og er trolig beslektet med «berg» ettersom en borg, på samme måte som Akropolis, var en festning ofte bygget på toppen av en ås).

Det latinske status «tilstand, styresett» har gitt bl.a. stat, statistisk (eg. «som vedkommer staten»), statutt og via fransk etat. Status er avledet av verbet stare «å stå» og kan spores tilbake i ord som assistanse, distanse (eg. «står et stykke unna»), eksistens (eg. «være ute, vise seg»), etasje, etablissement, instans (eg. «stå på eller over»), konstituere og konstitusjon (eg. «fastsette»), konstatere og koste (fra constare eg. «bestå i»), persistent, resistens (eg. «motstand»), rest (og arrest) og restanse (eg. «det som blir igjen»), restaurant og restaurere (eg.«sette i stand igjen») stas, stasjon, statue m.m. Gjennom den indoeuropeiske roten *sta- «å stå», er status beslektet med gresk stasis «posisjon, holdning» som har gitt bl.a. statisk, stadion, system (eg. «sett, samling»)og ekstase (eg. «bevegelse, sinnsforvirring, henrykkelse»), norsk å stå, sta, stall, sted, stilling, stø, via engelsk stand og via lavtysk stattholder (eg. «stedfortreder»).