NOKUS-beskatning av selskaper innenfor EØS-området
En uttalelse fra Finansdepartementet innebærer at NOKUS-beskatning av norske deltakere i selskaper etablert innenfor EØS kun skal ilegges dersom etableringen ikke anses reell, og NOKUS-selskapet ikke driver reell økonomisk virksomhet. Dette innebærer en klar innskrenkning av NOKUS-reglenes anvendelse på selskaper innenfor EØS - også der det aktuelle selskapet har hovedsakelig passive inntekter.
Uttalelsen fra Finansdepartementet kom i et brev av 18. april 2007 til Skattedirektoratet der Finansdepartementet gir en redegjørelse for hvilken innvirkning EØS-avtalen skal ha ved anvendelsen av de norske NOKUS-reglene innenfor EØS (EU, samt Norge, Island og Liechtenstein).
Kort om NOKUS-reglene
NOKUS-reglene i sktl. §§ 10-60 flg. gir hjemmel for løpende inntektsbeskatning av norske deltakere for deres andel av overskuddet i selskaper beliggende i såkalte lavskatteland, forutsatt at det utenlandske selskapet kontrolleres eller eies med minst 50% av norske skattytere. Et land blir regnet som lavskatteland dersom den alminnelige inntektsskatten på overskuddet utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge (18,67%, men i praksis ofte ned mot 15%). Dette er generelt aktuelt for flere land innenfor EØS som har en lav selskapsskattesats, for eksempel Irland, Kypros og Malta. I og med at vurderingstemaet er den effektive inntektsbeskatningen, ikke de formelle skattesatsene, vil også selskaper som er omfattet av ulike gunstige særskatteregimer i EØS, etter dagens praksis, kunne NOKUS-beskattes.
Adgangen til å beskatte norske deltakere i NOKUS-selskaper er begrenset overfor stater som Norge har inngått skatteavtale med. Dette gjelder samtlige EØS-stater med unntak av Liechtenstein. Her gjelder det et tilleggsvilkår om at selskapets inntekter er av «hovedsakelig passiv karakter» (mer enn 50%). Passive inntekter omfatter typisk kapitalavkastning, herunder renter, royalties og utbytte. Også andre former for inntekt som krever minimal menneskelig eller forretningsmessig aktivitet, kan etter forholdene anses som passive, herunder utleie og leasing, for eksempel av skip og rigger.
Finansdepartementets uttalelse - forholdet til Cadbury Schweppes-dommen
I et brev av 18. april 2007 til Skattedirektoratet gir Finansdepartementet en redegjørelse for hvilken innvirkning EU-domstolens dom av 12. september 2006 i den såkalte Cadbury Schweppes-saken skal ha ved anvendelsen av de norske NOKUS-reglene.
Cadbury Schweppes-saken omhandler britiske regler for CFC-beskatning (Controlled Foreign Entities). Saken gjelder det britiskeide Cadbury Schweppes-konsernet som hadde etablert to irske selskaper til å drive finansieringstjenester innen konsernet. Det var klart at de to selskapene var etablert i Irland kun for å spare skatt, ved at selskapene kom under det gunstige irske IFSC-regimet. Britiske skattemyndigheter ila CFC-beskatning av det britiske morselskapet for den løpende inntekten i de irske finansieringsselskapene. Det ble hevdet at CFC-beskatning var nødvendig for å hindre at britiske konsern legger konserninterne tjenester som kan prises dyrt til lavskatteland, for på denne måten å overføre overskuddet fra de britiske konsernselskapene.
EU-domstolen fastslo imidlertid at CFC-beskatning av selskaper etablert innenfor EU kun kan anvendes på helt kunstige strukturer («wholly artificial arrangements»). Det presiseres i dommen at etablering av selskaper ikke er kunstige strukturer dersom selskapet (i) faktisk er etablert i den aktuelle medlemsstaten, og (ii) har genuin økonomisk aktivitet der. Cadbury Schweppes-dommen sier også uttrykkelig at dersom kravet til genuin økonomisk aktivitet er tilfredsstilt, kan ikke CFC-regler anvendes, selv om skattemyndighetene skulle være av den oppfatning at etableringen av CFC-selskapet hovedsakelig er skattemessig og ikke kommersielt motivert. Det faktum at de aktivitetene som skaper inntektene i det aktuelle CFC selskapet like godt kunne vært utøvet av et selskap hjemmehørende i samme jurisdiksjon som morselskapet, kan ikke brukes som argument for at det foreligger en helt kunstig struktur.
De britiske CFC-reglene har klare likhetstrekk med de norske NOKUS-reglene. Etter Finansdepartementets syn får dommen derfor også betydning for NOKUS-reglene, slik at reglene må begrenses for selskaper hjemmehørende i en EØS-stat som følge av EØS-avtalens regler om etableringsfrihet. Finansdepartementet uttaler at NOKUS-reglene fortsatt skal gjelde utenfor EØS.
Cadbury Schweppes-dommen tilsier at NOKUS-reglene ikke kan anvendes dersom NOKUS-selskapet er reelt etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk virksomhet i etableringsstaten. Dette legger en klar begrensning på anvendelsen av norske NOKUS regler på selskaper innenfor EØS-området, også i tilfeller hvor det aktuelle selskapet har hovedsakelig passive inntekter. Det fremgår klart av Cadbury Schweppes-dommen at terskelen for å kunne anvende CFC-regler etter EØS-retten ligger langt høyere enn etter gjeldende norsk praksis. Spørsmålet er imidlertid hvor mye substans som må kreves i det aktuelle selskapet for at etableringen skal anses reell.
