Kommuneregnskapet og usikre forpliktelser
Kommunesektoren vil både beholde det finansielt orienterte systemet, og samtidig innarbeide fullperiodiserte størrelser. Vi mener dette ikke er mulig. I denne artikkelen vil vi vise hvilke problemer som oppstår når usikre langsiktige poster innarbeides i et system som primært skal vise endringer i likvide størrelser. * Artikkelen bygger delvis på paper lagt frem av forfatterne på FIBE-konferansen ved NHH (2007a) og CIGAR-konferansen i Portugal (2007b).
Det norske kommuneregnskapet er bygd på et modifisert periodisert regnskapsregime, også kalt et finansielt orientert system.* For nærmere utdyping, se for eksempel Mauland og Mellemvik (2004) og Van Der Hoek (2005). Dette innebærer at resultatet skal vise endring i arbeidskapital* Arbeidskapital er her definert på vanlig måte som forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld., og ikke endring i egenkapital. Likevel har flere og flere langsiktige poster blitt innarbeidet i regnskapet, som for eksempel pensjoner. Den siste utviklingen i denne retningen er en ny kommunal regnskapsstandard om usikre forpliktelser.* KRS nr. 7 (F) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen. Standarden er i stor grad influert både av standarden for private bedrifter, NRS 13 og regnskapsstandarden for pilotprosjektet i staten, SRS 19. SRS 19 er igjen i vesentlig grad influert av IPSAS 19 (International Public Sector Accounting Standard). Alle disse standardene omhandler regnskapsføring av usikre forpliktelser og betingede eiendeler og tar utgangspunkt i et fullperiodisert regnskapssystem. Kommuneregnskapet har ikke dette utgangspunktet. Det kan virke som om kommunesektoren vil ha både i pose og sekk; beholde det finansielt orienterte systemet og innarbeide fullperiodiserte størrelser. Vi mener at dette ikke er mulig, og at sektoren her må ta et valg mellom finansielle strømmer eller fullperiodiserte regnskap.
Vi vil i denne artikkelen dele fremstillingen i tre:
Er usikre forpliktelser relevant for kommunesektoren?
Hvordan er langsiktige urealiserte poster innarbeidet i regnskapet i dag?
Hvordan kan usikre forpliktelser innarbeides i regnskapet?
Ulike typer usikre forpliktelser
Mange forpliktelser som norske kommuner konfronteres med, er usikre. Eksempelvis er det ikke uvanlig at det reises erstatningssaker mot kommuner på grunn av mangelfulle eller fraværende kommunale tjenestetilbud og mangelfull tjenesteproduksjon. Et eksempel på dette er Giardia-saken, hvor Bergen kommune måtte utbetale betydelige erstatningsbeløp til innbyggere pga. dårlig vannkvalitet.* Bergens Tidende, 4.4.2005. I andre tilfeller kan forpliktelsene være selvpålagte. Et eksempel på dette er utbetalinger til tidligere barnehjemsbarn i flere kommuner i Norge.* Bergens Tidende, 28.9.2006. Oppryddings- og fjerningsutgifter kan være andre eksempler på periodiseringer etter NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler, som også kan være aktuelle for kommunal sektor.
Vi har gått gjennom en del presseoppslag de siste årene i et forsøk på å danne oss et bilde av hvilke saker som kan medføre usikre forpliktelser i kommunal sektor. Etter gjennomgang av ca. 300 presseoppslag som omhandlet usikre forpliktelser i kommuner i perioden 2003-06, kom vi frem til at 63 hadde regnskapsmessig relevans med tanke på usikre forpliktelser. Vi grupperte kategoriene slik:
.gif)
