Offentlighetens interesse

Sylph la da også stor vekt på at de som deltar i arbeidet med standardene, er forpliktet til ikke å jobbe for den organisasjonen de representerer, men for offentlighetens interesse. Et annet poeng var at revisjonsstandarder er laget slik at de skal gjelde for alle typer selskaper - store som små. Han opplyste at det var uaktuelt å utvikle noen form for revisjon light, men at det diskuteres å lage en alternativ tjeneste til revisjon. Ha sa at mer enn 100 land, fullt ut eller tilnærmet, har tatt i bruk de internasjonale revisjonsstandardene (ISAene) som utarbeides av International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB).

IAASB er en av IFACs komiteer og ISAene er grunnlaget for de norske revisjonsstandardene.

Nasjonale standardsettere kan til en viss grad modifisere ISAene også i land som har valgt å ta dem i bruk. Det kan for eksempel legges til krav som er basert på nasjonale lover og reguleringer. I tilfeller der ISAene gir valgmuligheter er det mulig å slette alternativ så lenge meningen med det som ble slettet likevel oppfylles.

Av viktige saker som IAASB jobber med for tiden, nevnte Sylph: revisjonsområder med høyere risiko (som for eksempel fair value, og regnskapsestimater), bruk av eksperter (experts) og klargjøring av standarder. Det jobbes også med å utarbeide en fremtidig strategi og et nytt arbeidsprogram, og det forventes at det i oktober vil foreligge et såkalt exposure draft.

Koster å påvirke

Göran Tidström var blitt bedt om å besvare spørsmålet «Kan vi påvirke innholdet i de internasjonale standardene?» Med standarder menes da både standarder som gjelder for private og offentlige regnskap, og innen revisjon, etikk og utdanning. Hans svar var også et klart ja, men at det ikke er gratis.

Han tok utgangspunkt i revisjonsprofesjonen på et globalt, europeisk, nordisk og nasjonalt nivå. Han sa at vi som en global profesjon kan utarbeide prosedyrer og kontrollsystemer og skape troverdighet når det gjelder standardsettingsprosedyren.

Vi kan sørge for gode kontakter med geografiske regioner (som EU) og nasjonale lovgivere samt tilsynsmyndigheter og deres globale organisasjoner og andre interessenter. Dette for å oppdage eventuell misnøye som kan true vårt standardsettingsarbeid.

Som en europeisk profesjon kan vi stille opp med den nødvendige kompetansen for å støtte det europeiske arbeidet og oppmuntre til å følge global standardsetting.

Som en nordisk profesjon kan vi støtte det internasjonale arbeidet som gjøres av IFAC og dets standardsettende organ samt standardsetterne i IASB (regnskap). Vi kan også bidra i arbeidet som gjøres av FEE (den europeiske revisororganisasjonen).

Som en nasjonal profesjon kan vi påvirke våre nasjonale lovgivere og tilsynsmyndigheter til å akseptere ideen om konvergens og harmonisering og til å delta i tilsynsmyndighetenes internasjonale samarbeid. Han la veldig stor vekt på at mesteparten av den påvirkning som profesjonen kan gjøre av internasjonale standardsettere, skjer gjennom Nordisk Revisorforbund.

Felles for disse områdene er at vi, som en profesjon, hele tiden må være i forkant av tilsynsmyndighetene når det gjelder ekspertise, informasjon om utviklingen internasjonalt og bygging av internasjonale nettverk.

For å kunne påvirke utviklingen av IFRS må vi koordinere ressursene og delta i proaktivt arbeid på et tidlig stadium i prosessene. Viktige tema når det gjelder finansiell rapportering er blant annet bruken av fair values, performance measurement og pension accounting.

Han avsluttet med å si at vi, som profesjon, må være bedre utdannet, bedre informert, og ha bedre internasjonale nettverk enn de rundt oss. Bare da vil vi fortsatt kunne påvirke standardsettingen, og bare da vil mitt svar på det spørsmålet dere har stilt være ja.

Jürgen Tiedje fra EU-kommisjonen tok for seg viktige saker som revisjonsdirektivet og implementering av dette i EU, internasjonale revisjonsstandarder, revisors erstatningsansvar og EUs forenklingsprosjekt (simplification project). Han sa at det var en del spesielle utfordringer blant annet når det gjaldt nye eierregler (revisorer kan nå eie revisjonsselskaper over landegrensene), uavhengighetsregler og spørsmål i forbindelse med revisjonskomiteer i forhold til internkontroll. Hvordan kvalitetskontrollen skal legges opp, og da spesielt for de som reviderer børsnoterte selskaper, ønskes det også å få til en debatt om.

Det er også en stor diskusjon i Europa om begrensning av revisors erstatningsansvar og selv om mange vil ha en begrensning er det fortsatt mange som ikke vil ha det.

Han sa videre blant annet at forenklingsprosjektet har høy prioritet og han forventer en ny debatt når det gjelder mikroselskaper. Bør for eksempel EU-regelverket også gjelde for mikroselskapene når det gjelder regnskap og revisjon? I 2008 blir det viktig å se hvordan revisjonsdirektivet fungerer og at det settes en dato for innføring av ISAene i EU.