Argumentet som forsvant

«Det koster for mye» er hovedargumentet til dem som vil fjerne revisjonsplikten for de minste selskapene. At det er viktig å kvalitetssikre informasjonen som går til brukerne av regnskapsinformasjon - som långivere, bedriftskunder, investorer eller skattemyndigheter - har vi ikke hørt noen bestride. Vi har heller ikke møtt noen som bestrider viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det hele gjøres altså til et spørsmål om kostnader - verken mer eller mindre. Vi mener det dreier seg om mye mer, men la oss for en gangs skyld ta utgangspunkt i kostnadsargumentet.

Det er blitt hevdet at revisjonsplikten koster små aksjeselskaper, med under 5 millioner kroner i omsetning, omkring en milliard kroner årlig. Antagelig et noenlunde riktig anslag på hva disse selskapene totalt sett betaler i godtgjørelse til revisor. Likevel er det et misvisende beløp som underlag for en beslutning om en eventuell lovendring. Dette fordi de aller fleste små selskapene i varierende grad har egennytte av revisjonen.

En omfattende studie som belyser de samfunnsøkonomiske konsekvensene av avskaffelse av revisjonsplikten, utført av ECON på oppdrag fra Revisorforeningen, viser at kostnadsbesparelsen (den samfunnsøkonomiske inntekten) er 450 millioner kroner - altså langt lavere enn hva som tidligere har vært antydet.

Isolert sett er ikke dette småpenger for de minste selskapene, men heller ikke et særlig betydelig beløp sett i en større sammenheng. Det er også verdt å merke seg at dette er beløpet de minste selskapene vil spare, og ikke det beløpet samfunnet vil spare. Samfunnet vil nemlig få betydelige kostnader i form av nye tiltak for å hindre økonomisk kriminalitet og økte transaksjonskostnader for aksjeeiere, banker og kreditorer. Spesielt må det påregnes relativt omfattende tiltak og kostnader for å unngå regnskaps-, avgifts- og skattesvindel av ulik art. Dette for å kompensere for at aksjeselskapers regnskaper ikke lenger er revidert av uavhengige revisorer.