Kombinerte virksomheter og fradragsrett for inngående merverdiavgift
Oslo tingrett har nylig avsagt en dom knyttet til Bowling 1 Strømmen AS, der staten vant frem med at omsetning knyttet til bowling og biljard i en bowlinghall ikke er å anse som en integrert virksomhet med nær og naturlig tilknytning til avgiftspliktig omsetning av mat og drikke, samt inntekter av reklame og underholdningsspill i den samme bowlinghallen.
Tingretten har med dette satt en grense for rekkevidden av Hunsbedt- og Porthusetdommen som etter min mening er diskutabel. I det følgende vil jeg argumentere for hvorfor jeg mener dommen er feil.
Problemstillingen
Registrert næringsdrivende kan iht. merverdiavgiftsloven (mval.) § 21 gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Når den næringsdrivende anskaffer varer og tjenester til bruk under ett for virksomhet innenfor og utenfor avgiftsområdet (fellesanskaffelse), skal den inngående avgiften fordeles, jf. mval. § 23.
Hovedprinsippene innenfor fradragsretten er etter dette at det foreligger fullt fradrag for anskaffelser helt ut til bruk i avgiftspliktig virksomhet, f.eks. påklistring av reklame på en idrettsarena, delvis fradragsrett for fellesanskaffelser, f.eks. selve idrettsarenaen der det foregår avgiftspliktig annonsering og idrettsaktivitet som er unntatt fra merverdiavgift, mens det ikke er fradragsrett for anskaffelser som helt ut er til bruk utenfor avgiftsområdet.
Den rettslige problemstillingen knytter seg til hvorvidt anskaffelser som tidligere ble ansett som anskaffelser utenfor avgiftsområdet likevel skal anses som fellesanskaffelser, fordi anskaffelsen har en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige omsetningen.
.gif)
.gif)
.gif)