Skatteetatens aksjonærregister
Artikkelen gir en oversikt over de aktiviteter som skjer i forbindelse med innhenting av opplysninger til aksjonærregisteret, og de opplysninger aksjonærregisteret gir til aksjonærene.
2007 er det første året aksjonærene skal lignes etter skjermingsmetoden for personlige aksjonærer (aksjonærmodellen). Skatteetatens aksjonærregister vil blant annet gi aksjonærene opplysninger i en egen oppgave om den enkelte aksjonærs aksjeportefølje, kostpris og skattepliktige beløp som skal overføres til selvangivelsen. Skattyter har plikt til å kontrollere, korrigere og levere denne oppgaven innen selvangivelsesfristen.
Aksjonærmodellen - kort fremstilling av prinsippene
Fra 1. januar 2006 er det innført et helt nytt regelsett som medfører at personlige aksjonærer skal skattlegges for aksjeutbytte og gevinst ved salg av aksjer ut over et skjermingsfradrag, jf. skatteloven §§ 10-11 flg. og §§ 10-30 flg. Godtgjørelsessystemet bortfalt fra samme tidspunkt. Siste fastsettelse av RISK-beløp var pr. 1. januar 2006. Delingsmodellen er også opphevet.
Reglene gjelder også for eiere i likestilte selskaper, men her omtales for enkelhets skyld bare aksjer. Reglene gjelder ikke for selskapsaksjonærer, da aksjeselskap er fritatt for beskatning av aksjeinntekter etter den såkalte fritaksmetoden.
Det er bare utbytte og gevinster som overstiger en viss avkastning, som skal skattlegges på aksjonærens hånd. Utbytte som overstiger denne avkastningen, vil bli skattlagt hos aksjonæren som alminnelig inntekt med 28%.
Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene «skjermingsgrunnlag», «skjermingsrente» og «skjermingsfradrag».
Skjermingsgrunnlag
Skjermingsgrunnlaget er som hovedregel lik aksjens kostpris inkludert omkostninger som har direkte sammenheng med anskaffelsen, for eksempel meglerutgifter.
Skjermingsrente
Skjermingsrenten skal tilsvare en risikofri avkastning etter skatt, og er for inntektsåret 2006 satt til 2,1%.
Skjermingsfradrag
Skjermingsfradraget er skjermingsgrunnlag multiplisert med skjermingsrenten, og viser hvor stort utbytte som kan mottas skattefritt. Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje som var eid pr. 31. desember i inntektsåret. Er utbyttet mindre enn skjermingsfradraget på den enkelte aksje det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres mot senere års utbytte eller gevinst på denne aksjen.
Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes, med mindre antall aksjer i selskapet endres.
Når aksjen realiseres, skal eventuell gevinst reduseres med ubenyttet skjermingsfradrag. Tap som skyldes ubenyttet skjermingsfradrag, er ikke fradragsberettiget.
Eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag bortfaller ved realisasjon av aksjen.
Utbytte på aksjer i VPS-registrerte selskaper
Tidligere år har skattytere som har aksjer i VPS-registrerte selskaper fått utbytte preutfylt på PSA. Dette vil ikke skje i år. Skattyter må derfor selv føre opp det skattepliktige beløpet i selvangivelsen. Han kan benytte seg av opplysninger om skattepliktig utbytte som fremgår av «Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis» (RF-1088), eller som han selv har beregnet i «Skjema for fastsettelse av anskaffelsesverdi (inngangsverdi) og beregning av skattepliktig utbytte for aksjer/andeler eid pr. 31.12.2006» (RF-1059).
Formuesverdi på aksjer
Formuesverdi for aksjer i VPS-registrerte selskaper vil være preutfylt på selvangivelsen for lønnsmottakere og pensjonister. Opplysning om formuesverdi for VPS-registrerte aksjer vil ikke fremkomme av «Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis» (RF-1088).
Når det gjelder formuesverdi for aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, vil disse verdiene ikke være preutfylt i selvangivelsen for lønnsmottakere og pensjonister. Skattyter må selv føre opp beløpet i selvangivelsen. Har aksjonærregisteret opplysninger om disse formuesverdiene, vil de fremgå av «Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis»(RF-1088).
%20(1).png)
