Riktig plassering av ansvar
To dommer den siste tiden har gitt viktige signaler om ansvarsfordelingen mellom styret og revisor. I begge dommene er det slått fast at primæransvaret for regnskapet ligger hos selskapets styre og ledelse. Dommene er anket og derfor ikke rettskraftige.
I den ene saken ble Økokrims påstand om å pålegge KPMG foretaksstraff for sterkt mangelfull revisjon i Finance Credit-saken, enstemmig avvist av Oslo tingrett.
I den andre saken var ansvarsfordelingen mellom styreleder og revisor sentral. Det saksøkte revisjonsselskapet ble frifunnet av Oslo tingrett. Kravet som var reist mot revisjonsselskapet, hadde sammenheng med påståtte mangler ved revisjonshandlinger som revisor utførte. Sentralt for frifinnelsen var hva styreleder hadde visst eller burde vite, og at viktig informasjon ikke ble videreformidlet til revisor. Saken omtales ikke ytterligere her.
Organisasjonen sviktet ikke
Hovedprinsippet i strafferetten er skyld og derved personlig ansvar, men når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket, kan foretaket ifølge straffeloven straffes. Eventuell foretaksstraff er et avvik fra hovedprinsippet om personlig ansvar.
KPMG-dommen har slått fast at foretaksstraff ikke kan idømmes så lenge det ikke er organisasjonen KPMG som har sviktet. For revisjonsbransjen er det viktig at retten slår fast at et revisjonsselskap ikke uten videre kan straffes etter straffeloven så lenge det har gode rutiner og intern kvalitetssikring.
En motsatt konklusjon ville ha vært vanskelig å leve med. Alle revisjonsselskaper har et ansvar for å legge opp gode rutiner og jobbe frem en kultur for kvalitet, men ingen selskap kan gardere seg fullstendig mot en enkelt medarbeiders handlinger eller mangel på handlinger.
Revisor vurderes etter revisorloven
Dommen plasserer også ansvaret for regnskapet hos styret og ledelsen i selskapet, mens revisor skal vurderes etter revisorloven. Dette er også helt i tråd med hva vi mener er riktig.
Mens regnskapsloven gjelder selskapets egen utarbeidelse av årsregnskap, skal revisors arbeid vurderes i forhold til revisorloven. Revisor har et ansvar for at revisjonsberetningen slik som den presenteres for aksjeeierne og senere som offentlig dokument, påpeker eventuelle avvik mellom årsregnskapet og regnskapsbestemmelsene i lov og forskrift som revisor konkluderer med etter å ha utført revisjon i samsvar med god revisjonsskikk.
En uriktig avgitt ren revisjonsberetning som resultat av mangelfull revisjon, vil ifølge retten ikke kunne være medvirkningsovertredelse av regnskapsloven. Med mindre revisor aktivt har medvirket til overtredelse av regnskapsloven før styret har avlagt årsregnskapet - skal revisor som hovedregel vurderes etter revisorloven og ikke etter regnskapsloven.
Selv om begge dommene er anket og derfor ikke rettskraftige, er det gitt viktige signaler når det gjelder plassering av ansvar. Revisor skal bidra til et sunt næringsliv og pålitelige regnskaper, men det er grenser for hvor langt revisors ansvar kan gå. Det håper vi også at påtalemyndighetene etter hvert aksepterer.
