Målet er sosial og økonomisk utjevning

EØS-midlene ble opprettet som en direkte følge av EUs østutvidelse 1. mai 2004. Utvidelsen ga EU 75 nye millioner innbyggere og det totale landarealet økte med 18 prosent. Disse medlemslandene står for bare fire prosent av EUs samlede brutto nasjonalprodukt, og de fattigste av landene har et gjennomsnittlig inntektsnivå pr. innbygger som kun utgjør en tredel av snittet i EU. For at de nye medlemslandene skal nå målet om å bli velfungerende og likeverdige konkurrenter på linje med de etablerte EU-landene, må velferdsnivået jevnes ut. Det er et klart behov for investeringer i miljøteknologi, infrastruktur og bærekraftig, moderne industri i alle disse landene.

EØS-midlene omtales derfor ofte som Norges og EFTAs bidrag til EUs arbeid for sosial og økonomisk satsing i de nye medlemslandene. I første runde dreier det seg om 1,2 milliarder euro eller nær 10 milliarder kroner kroner over en femårsperiode. Alle EUs nye medlemsland - Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia, Litauen, Malta og Kypros mottar midler fra EFTA og Norge. Samtidig får tidligere mottakere som Spania, Hellas og Portugal fremdeles en viss andel av pengene. Midlene er organisert som to separate men jevnstore finansieringsordninger: EFTA-ordningen finansieres hovedsakelig av Norge (95 prosent), men også av Island og Liechtenstein (de resterende 5 prosent). Den norske ordningen dekker Norge alene.

Som følge av Romanias og Bulgarias inntreden i EU 1. januar 2007 vil dessuten potten økes. For øyeblikket forhandler Norge, Island og Liechtenstein med EU om betingelsene for at Romania og Bulgaria blir en del av EØS-området. EUs utgangkrav var at EFTA skulle stille opp med ytterligere en milliard norske kroner for perioden frem til mai 2009, men dette ble avvist av norske myndigheter. Forhandlingene ventes ferdigstilt i første kvartal 2007, og summen partene blir enige om vil da supplere dagens EØS-midler. Begge land vil motta midler etter samme prinsipper som de andre mottakerlandene.