Logg på for å laste ned PDF
Eierstyring og selskapsledelse

Statsautorisert revisor

Gorm Nymark

PricewaterhouseCoopers

Siviløkonom BI

Kristian Thaysen

PricewaterhouseCoopers

Eierstyring og selskapsledelse i norske børsnoterte selskaper

Til tross for at børsnoterte selskap fra og med 2005 var pålagt å følge «Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse», har 16% (29 av 187 selskap) av selskapene ikke omtalt Eierstyring og Selskapsledelse (ES) i sine årsrapporter! Kvaliteten på rapporteringen har heller ikke økt så mye som forventet.

Dette fremgår av en undersøkelse utført av PricewaterhouseCoopers. I undersøkelsen er årsregnskapene for 2005 til alle selskaper notert på Oslo Børs blitt gjennomgått og vurdert i forhold til «Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse».

Undersøkelsen omfatter alle selskaper på SMB og Hovedlisten på Oslo Børs

I motsetning til tidligere år da vi kun har undersøkt selskap notert på SMB-listen, har vi i år, i samarbeid med Oslo Børs, undersøkt alle noterte selskaper. Dette er gjort for å få et helhetlig bilde av hvorvidt selskapene følger anbefalingen eller ikke. 2005-tallene som fremlegges i trendstatistikkene i denne artikkelen, vil derfor ha et bredere grunnlag enn tidligere år. Vi har ikke funnet noen vesentlige forskjeller i resultatene mellom SMB-selskapene og selskapene notert på hovedlisten hva etterlevelse av anbefalingen og kvaliteten på redegjørelsen angår. Resultatene for de ulike årene bør derfor være sammenlignbare.

Totalt antall noterte selskap/aksjer ved utgangen av 2005 var 200. Av disse er 13 selskap/aksjer tatt ut av undersøkelsen av ulike årsaker (fusjonert etter årsskiftet, kun levert F-20 skjema etc.). Da vi også har utelatt årsrapportene for sparebankene fra undersøkelsen (ikke aksjeselskap), er grunnlaget for årets undersøkelse 187 årsrapporter.

Vi har i våre vurderinger lagt listen noe høyere enn tidligere år da vi forventer at selskapene etter hvert skal være godt kjent med de krav som stilles, samt hatt god tid til å vurdere innholdet i sine redegjørelser. Forbedringene har ikke vært som forventet, noe som også fremgår av statistikken, da antallet gode omtaler har sunket, mens antallet middels og dårlige redegjørelser har økt.

I noen grad bygger undersøkelsen på subjektive vurderinger. Vi tror likevel at undersøkelsen ville ha avdekket de samme trendene dersom den hadde vært utført av andre. Undersøkelsen gir ikke svar på om selskapene faktisk følger opp det de redegjør for.

Undersøkelsen omfatter en vurdering av hvert enkelt av de 14 punktene i anbefalingen, og følgende kategorisering er gjort:

  • Ingen omtale av punktet (0 «poeng»)

  • Dårlig omtale av punktet (1 «poeng»)

  • Middels omtale av punktet (2 «poeng»)

  • God omtale av punktet (3 «poeng»)

For å oppnå 3 poeng forutsettes det at punktet er fyldig beskrevet og at det, så langt mulig, er gitt et konkret og selskapsspesifikt innhold. En kort og helt generell beskrivelse av et tema er typisk for dårlig omtale av et tema.

På denne måten kan vi se om enkeltpunkter skiller seg ut i negativ eller positiv retning i forhold til et beregnet gjennomsnitt.