Litt om innbetalt kapital

Med innbetalt kapital menes kapital som skytes inn i selskapet i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse, eller i forbindelse med fusjoner og fisjoner der det betales inn kontanter. Når det gjelder innbetalt kapital i forbindelse med kapitalforhøyelser, er det kapitalforhøyelser med kontant innbetaling og utstedelse av nye aksjer det er snakk om (nyemisjoner). Etter sktl. § 10-11 fjerde ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskriving på aksjer (fondsemisjon) som innbetalt kapital.

Innbetalt kapital kan bestå av så vel kontanter som tingsinnskudd og konvertert kapital. Er det tingsinnskudd, vil det være omsetningsverdien på gjenstanden på tidspunktet for innskuddet som skal legges til grunn som innbetalt kapital. Er det gjeld som konverteres til aksjekapital i forbindelse med en kapitalutvidelse, oppstår det imidlertid spørsmål om hvilken verdi som skal legges til grunn for skatteposisjonen innbetalt kapital; fordringens pålydende verdi eller virkelig verdi på konverteringstidspunktet. Det følger av en uttalelse fra Finansdepartementet, gjengitt i Utv. 2002 side 183, at sistnevnte skal legges til grunn. Alternativet til gjeldskonvertering er jo at aksjonæren velger å innfri fordringen sin. Det han får for fordringen vil i neste omgang være det han kan skyte inn som aksjekapital i selskapet igjen. Dersom han ikke får tilbake hele fordringens pålydende, vil han m.a.o. ikke kunne skyte inn mer enn det han faktisk får. Fordringens virkelige verdi på konverteringstidspunktet er dessuten lagt til grunn ved fastsettelsen av inngangsverdien på eventuelt nye aksjer som utstedes, jf. ovennevnte uttalelse.

Innbetalt kapital er en skatteposisjon som knytter seg til den enkelte aksje eller andel. For aksjers vedkommende er dette slått fast i forbindelse med Virik-dommen (Utv. V side 249), og senere i en høyesterettsdom gjengitt i Utv. 1958 side 194. Dette innebærer at det kan være ulik innbetalt kapital bak den enkelte aksje. Et eksempel kan belyse dette: En gründer stifter et aksjeselskap med aksjekapital kr 100 000. Noe senere foretar selskapet en rettet emisjon mot en investor som får 50% av aksjene mot å skyte inn kr 900 000, kr 100 000 som aksjekapital og kr 800 000 som overkurs. Et par år senere ønsker selskapet å utdele noe av kapitalen, kr 400 000 til de to aksjonærene. Dette gjøres ved å nedsette aksjekapitalen med kr 80 000, og overkursfondet med kr 320 000. Gründerens andel av utbetalingen blir å beskatte som utbytte med kr 160 000 (han har jo ingen innbetalt overkurs knyttet til sine aksjer), mens kr 40 000 anses som skattefri tilbakebetaling av aksjekapital som i neste omgang reduserer inngangsverdien hans på aksjene. Investoren vil på sin side kunne ta ut kr 200 000 skattefritt (han har masse innbetalt kapital å tære på) mot å redusere inngangsverdien på aksjene sine tilsvarende.

Skatteposisjonen innbetalt kapital eksisterer både på selskapsnivå og på aksjonærnivå. Det er viktig å skille de to nivåene fra hverandre, og å holde rede på hvilket nivå man faktisk opererer på. For selskapets skatteposisjon innbetalt kapital er det særlig i forbindelse med korreksjonsinntektsreglene at skatteposisjonen har betydning. Selskapets innbetalte kapital inngår nemlig i grunnlaget for beregning av korreksjonsinntekt. For aksjonærene er det særlig med tanke på utdelinger fra selskapet, og spørsmålet om eventuell skatteplikt eller ikke, den har betydning, jf. eksempelet over.

Unntaket for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital har sin bakgrunn i at det dreier seg om en tosidig transaksjon: først har aksjonær eller andelseier innbetalt kapitalen til selskapet, deretter tilbakebetales den fra selskapet. Dette må ses i motsetning til opptjent kapital som har sitt utgangspunkt i kapital opptjent av selskapet. Dette er ikke en skatteposisjon som knytter seg til den enkelte aksje eller andel (aksjonær- eller andelshavers nivå), men kapital opptjent på selskapsnivå. En eventuell utdeling av slik kapital vil alltid være en ensidig utdeling fra selskapet som utløser skatt på utdelingen. Skattemessig innbetalt kapital må ikke forveksles med regnskapsmessig innskutt kapital. Sistnevnte vil ikke kunne defineres som innbetalt kapital. Eksempel på slik innskutt kapital er konsernbidrag; dette er ikke innbetalt av aksjonærene, men en overføring av opptjent kapital fra et konsernselskap som regnskapsmessig posteres som innskutt kapital.

Innbetalt kapital vil for aksjeselskapers vedkommende kunne være postert som aksjekapital, på overkursfondet eller som annen egenkapital. For deltakerlignede selskaper vil den kunne være postert som selskapskapskapital eller annen egenkapital. Her vil den være postert side om side med den opptjente kapitalen, og det vil ofte ikke være lett å si hva som er hva. Her er vi ved litt av problemets kjerne, nemlig identifiseringen av hva som er innbetalt kapital vs. hva som er opptjent, se nedenfor om dokumentasjonen.