Tvangslønn - konstruerte lønnsuttak i sparegrisselskaper
Skattereformen 2004-2006 lar utdelinger mellom selskap og eiere utløse en ekstrabeskatning. Skattyterne vil tilpasse seg ved å bruke selskapene som sparegriser. Der eierne arbeider i selskapene, oppstår spørsmålet om skattemyndighetene kan påby lønnsuttak - konstruerte lønnsuttak eller «tvangslønn».
I forarbeidene advares det mot at man erstatter de sjablonbestemte og kontroversielle, men regelforankrede delingsreglene med ulovfestede skjønn. Det ville være å forsøke å reparere systemsvakheter og satsforskjeller ved gjennomskjæring.
Imidlertid må det antas at armlengderegelen i skatteloven § 13-1 åpner for en viss bruk av tvangslønn. For å unngå forskjellsbehandling, tilfeldige løsninger og usikkerhet bør sktl. § 13-1 anvendes ut fra et illjoalitetskriterium, og bare der det manglende lønnsuttaket er klart for lavt og savner en forretningsmessig begrunnelse. Ligningsmyndighetene bør være svært tilbakeholdende for ikke å ende opp med rule by man, i stedet for rule by law.
Ny skattereform - nye tilpasninger
En ny skattereform skaper nye tilpasninger. Med Skattereformen 1992 og delingsmodellen var nøkkelordet passivitet. Sparing i AS (og i deltagerlignet selskap) er trylleformularet med Skattereformen 2004-2006 og dens utdelingsbeskatning i form av aksjonærmodell og deltagermodell.
Innfører lovgiveren ekstra skatt ved utdeling fra selskaper, er svaret fra skattyterne forutsigbart: La pengene bli i selskapet. Ordet «skatteplanlegging» blir nesten pretensiøst. Det dreier seg mer om en refleks.
.gif)