Revisjonsplikt og nye revisjonsstandarder
Bør revisjonsplikten opprettholdes også for de minste aksjeselskapene, og hva skjer når nye revisjonsstandarder tas i bruk? Det var noen av spørsmålene som ble tatt opp på DnR-dagen 2006.
Adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen fortalte at bakgrunnen for diskusjonen er utviklingen i Danmark og andre land hvor revisjonspliktgrensen økes samt harmoniseringen med Europa. Spørsmålet blir derfor hvorfor man skal pålegge små virksomheter i Norge byrder som ikke tilsvarende virksomheter har i andre land? I tillegg er det helt klart at hele diskusjonen i stor grad bygger på trenden med forenkling av rammebetingelsene for små virksomheter. I tillegg til dette fokuserte Hanstad på revisors mange oppgaver utover det å bekrefte årsregnskapet som et viktig utgangspunkt for diskusjonen. Han sa at det var viktig at en diskusjon om revisjonsplikt tar med seg dette perspektivet slik at diskusjonen får med seg alle elementene som eventuelt blir borte ved å fjerne revisjonsplikten.
Avdelingsdirektør Ingebjørg Harto i NHO var først ute med foredraget «Hvorfor bør revisjonsplikten for små aksjeselskaper bortfalle?» Hun tok utgangspunkt i en kost/nytte-vurdering og konkluderte med at kostnaden ved revisjon ikke står i forhold til nytten og at revisjonsplikten derfor bør fjernes eller reduseres i omfang for de minste aksjeselskapene. Hun argumenterte blant annet med at regnskapet ikke er avgjørende for blant annet leverandører siden de blant annet sikrer seg ved hjelp av forskudd, garantier, salgspant etc. Leverandører kan jo også kreve reviderte regnskaper - revisjonsplikt eller ikke.
Et paradoks
Banksjef Bjørn Friestad i Sparebanken Pluss stilte spørsmålet om reviderte årsregnskap er viktige for bankene. Han sa blant annet at det er et utvidet behov og etterspørsel etter «økonomisk» informasjon og at reviderte regnskaper er et viktig bidrag til bankenes kredittanalyser. Dersom revisjonsplikten eventuelt skulle fjernes for de minste selskapene, ville antageligvis bankene måtte bruke større grad av klausuler. De ville måtte bruke flere ressurser og gjøre mer skjønnsmessige vurderinger. Bankene ville kunne kreve delvis revisjon. Bortfall av revisjon vil også kunne gjøre enkelte grupper av små selskaper mindre interessante for bankene. Gode selskaper i utsatte bransjer kan derfor bli skadelidende. Friestad mente imidlertid det var et paradoks dersom generelle rammevilkår og konkurransesituasjon for næringsdrivende blir mer kompleks, samtidig som kontroll med avlagt regnskapsinformasjon svekkes!
Diskusjonen om revisjonsplikten for små selskaper må også sees i sammenheng med nye og mer detaljerte revisjonsstandarder. Erik Olsen, partner i Kjelstrup og Wiggen, gav en vurdering av om det er mulig å revidere små foretak i henhold til de nye risikostandardene (se for øvrig «Kommentar» i denne ugaven av R&R). Han sa blant annet at det vil gå med mer tid når det skal revideres etter nye revisjonsstandarder, men at det særlig gjelder det første året. Dette kan imidlertid også gi positive effekter med hensyn til kontakt mellom revisor og revisjonspliktig.
Avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy tok for seg utfordringene som følger om revisjonsstandardene blir forskrifter fra 2008. Hun var særlig opptatt av konsekvensene dette vil få for revisjon av mindre selskaper (se egen sak side 12).
.gif)
