Næringsbegrepet - nyere praksis
Om en virksomhet skal regnes som næringsvirksomhet eller bare som kapitalinntekt har fått stor betydning etter skattereformen. I skrivende stund er det offentliggjort 18 bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet i 2006. Av disse gjelder 7 spørsmål om en virksomhet er næring eller ikke. Dette illustrerer hvilken betydning spørsmålet har fått etter skattereformen.
Eiere av enkeltpersonforetak som driver næringsvirksomhet beskattes etter den nye foretaksmodellen, uavhengig av om eieren er aktiv eller ikke. I tillegg til å bli beskattet som alminnelig inntekt med en skattesats på 28%, regnes inntekten også som personinntekt. Personinntekt beregnes på grunnlag av alminnelig inntekt med fradrag for skjerming. Det beregnes trygdeavgift (10,7%) og toppskatt (fra 0 til 12%) på personinntekten. Skattesatsen kan altså bli opptil 50,7% på næringsinntekt. Kapitalinntekt derimot skattlegges bare som alminnelig inntekt med 28%. Grensen mellom næringsvirksomhet og kapitalinntekter er derfor blitt svært viktig etter den nye skattereformen.
Foreligger det næringsvirksomhet, vil også gevinster ved realisasjon av eiendeler som tilhører næringen bli regnet som næringsinntekt som skal beskattes etter foretaksmodellen, dvs. både som alminnelig inntekt og som personinntekt. Dette gjelder også for gevinster ved realisasjon av fast eiendom.
Hva er næringsvirksomhet?
Skatteloven har ingen definisjon av begrepet «næringsvirksomhet» eller «virksomhet» som er begrepet som brukes i skatteloven. Det er imidlertid vanlig å definere næringsvirksomhet som en aktivitet som har en viss varighet og et visst omfang, som er egnet til å gi overskudd og som drives for skattyterens regning og risiko. Det tillegges ikke noen vekt om skattyteren selv har behandlet virksomheten som næringsvirksomhet i selvangivelsen ved bl.a. å levere næringsoppgave. Det er de faktiske forhold som er avgjørende.
I forhold til grensedragningen mellom næringsvirksomhet og kapitalinntekt er det kriteriet om at aktiviteten må ha et visst omfang som er det mest sentrale. Med omfanget av aktiviteten siktes det særlig til hvor mye arbeid som ligger bak virksomheten, men også inntektens størrelse har blitt tillagt stor vekt. Praksis viser at det ikke stilles store krav til aktivitetens omfang. Det spiller forøvrig ingen rolle at aktiviteten er satt bort til andre, for eksempel til en advokat eller et selskap som forvalter en eiendom og fører regnskapet.
