Prinsipielt viktig dom knyttet til gjennomskjæring
European Court of Justice (ECJ) avsa 21. februar 2006 en prinsipiell avgjørelse knyttet til gjennomskjæring innenfor merverdiavgiftsområdet.1 Jeg vil i denne artikkelen fokusere på domstolens vurderinger knyttet til gjennomskjæring i forhold til doktrinen «misbruk av rettigheter».
Dommen tar for seg i hvilken grad det på bakgrunn av utviklede prinsipper i EF-retten foreligger adgang til å sette til side transaksjoner/strukturer som er satt opp for å spare avgift. Dommen er den første i sitt slag innenfor nevnte område og er således veldig interessant for avgiftspliktige virksomheter som driver virksomhet i EU og som har gjennomført eller har planer om å sette i gang med omstrukturering for å optimalisere merverdiavgiften.
Kort om dommen
Halifax er en britisk bank som hovedsakelig yter finansielle tjenester. Iht. 6. avgiftsdirektiv 77/388/EEC er finansielle tjenester unntatt for merverdiavgift. Ifølge regler om fradragsrett i 6. direktiv kunne banken kreve fradrag for inngående avgift på ca. 5%. I forbindelse med opprettelse av såkalte «call-senter» på fire forskjellig steder i UK utformet bankens avgiftsrådgivere en struktur som innebar at Halifax ved hjelp av en rekke transaksjoner og ved bruk av ulike datterselskaper i forbindelse med oppføring av «call- sentrene» i realiteten kunne få hele den inngående avgift på byggekostnadene tilbake. Alle de involverte selskaper var heleide datterselskaper av Halifax. Spørsmålet som ECJ stilte seg var om valgte struktur kun var avgiftsmessig motivert eller om det også forelå forretningsmessig motiver.*Det ble samme dag avsagt ytterligere to dommer innenfor samme tema - BUPA og Huddersfield University
Dommens springende punkt var om doktrinen «misbruk av rettigheter» - et prinsipp som er utviklet innenfor felleskapsretten innenfor andre områder - også får anvendelse innenfor merverdiavgiftens område. Dommen drøfter også om en transaksjon som utelukkende er satt opp for å få tilbake avgift kan utgjøre «økonomisk aktivitet».
Domstolen konkluderte med at transaksjoner som må anses å være i strid med felleskapsrettens formål, skal kunne settes til side som ugyldig. Misbruk av felleskapsretten vil foreligge hvor en transaksjon har som hovedformål å unngå avgift. Dette vil være i strid med formålet bak merverdiavgiftsdirektivet og således misbruk av fellesskapsretten.
Dersom et arrangement anses å utgjøre misbruk av fellesskapsretten, vil det være stor fare for gjennomskjæring. Misbruk av rettigheter vil normal foreligge når to vilkår er oppfylt:
Den avgiftspliktige oppnår avgiftsfordeler som strider mot fellesskapsrettens formål og hensikt
Vesentlige formål med transaksjonen er å oppnå avgiftsfordeler
Det fremgår imidlertid av domspremissene at det fortsatt vil være tillatt for en avgiftspliktig å tilpasse sin virksomhet slik at lavest mulig avgiftsbelastning oppnås. Det vil således måtte trekkes en grense mellom misbruk og lovlig tilpasning.
Hva er så konsekvensene for den avgiftspliktige dersom myndighetene foretar en gjennomskjæring? Den avgiftspliktige vil bli bedt om å tilbakebetale avgift som urettmessig er fradragsført. Dommen understreker imidlertid at det ikke foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift eller annen straff når avgiftsmyndighetene foretar en gjennomskjæring av transaksjonen på bakgrunn av prinsippet om «misbruk av rettigheter». Begrunnelsen er at det må foreligge en klar lovhjemmel for ileggelse av straff, noe man ikke har i direktivet.
.gif)
