1.1.1 Eksempel - Egenkapitalmetode

Et eksempel på «annen måte» er bruk av egenkapitalmetoden. Dersom en benytter egenkapitalmetoden på en investering i f.eks. et tilknyttet selskap og dette tilknyttede selskapet går med overskudd, vil egen andel regnskapsført iht. egenkapitalmetoden overstige anskaffelseskost. Dette tilsier at en slik differanse blir å tilføre fond for urealiserte gevinster. På den annen side følger det av aksjelovens § 3-3 at positive differanser mellom f.eks. egenkapitalmetoden og anskaffelseskost skal føres til fond for vurderingsforskjeller. Vi antar at fond for vurderingsforskjeller må anses å være en spesialregel som går foran regelen om fond for urealiserte gevinster. Forarbeidene omtaler ikke konflikten.

1.1.2 Eksempel - Amortisert kost

Et annet eksempel på at en eiendel er regnskapsført til en verdi som overstiger anskaffelseskost kan en ha for de investeringer som holdes til forfall («held to maturity»).

Iht. IAS 39 skal disse regnskapsføres til amortisert kost, som er definert som: «The amortised cost of a financial asset or financial liability is the amount at which the financial asset or financial liability is measured at initial recognition minus principal repayments, plus or minus the cumulative amortisation using the effective interest method of any difference between that initial amount and the maturity amount, and minus any reduction (directly or through the use of an allowance account) for impairment or uncollectibility.»

I NGAAP er anskaffelseskost definert i regnskapsloven, jf. pkt. «4.3Nærmere om begrepet anskaffelseskost» i del I av denne artikkelen.

Kjøpes f.eks. en obligasjon pålydende 100 for 90 (de 90 vil være regnskapsmessig anskaffelseskost etter vår oppfatning) skal regnskapsføringen frem til forfall være iht. amortisert kost slik at f.eks. etter ett år vil balanseført verdi være 92-2 større enn anskaffelseskost.

Det antas at en slik differanse blir å tilføre fond for urealiserte gevinster pga. «på annen måte».

1.1.3 Eksempel - Deemed cost

I IFRS 1 paragraf 16 sies det:

«An entity may elect to measure an item of property, plant and equipment at the date of transition to IFRSs at its fair value and use that fair value as its deemed cost at that date.»

Tilsvarende valgmulighet er tilgjengelig også for investeringseiendommer (ved bruk av kostmetoden) og immaterielle eiendeler, gitt at visse kriterier er oppfylt

Bakgrunnen for denne regelen fremgår av samme standards Basis for conclusion - hvorfra siteres:

«BC41 Some measurements under IFRSs are based on an accumulation of past costs or other transaction data. If an entity has not previously collected the necessary information, collecting or estimating it retrospectively may be costly. To avoid excessive cost, ED 1 proposed that an entity could use the fair value of an item of property, plant and equipment at the date of transition to IFRSs as its deemed cost at that date if determining a cost-based measurement under IFRSs would involve undue cost or effort.

BC42 In finalising the IFRS, the Board noted that reconstructed cost data might be less relevant to users, and less reliable, than current fair value data. Furthermore, the Board concluded that balancing costs and benefits was a task for the Board when it sets accounting requirements rather than for entities when they apply those requirements. Therefore, the IFRS permits an entity to use fair value as deemed cost in some cases without any need to demonstrate undue cost or effort.»

Iht. IFRS 1 kan en derfor opp- eller nedregulere balanseført verdi av varige driftsmidler på dato for overgang til IFRS. Eksempelvis vil en for en bygning som er balanseført til 100, kunne foreta en «engangs-oppregulering» til 150, dersom virkelig verdi på overgangsdatoen er 150. En slik regulering etablerer en ny «deemed cost». Oppreguleringen vil påvirke utsatt skatt. «Deemed cost» vil være utgangspunktet for regnskapsmessige avskrivninger etc. i årene fremover, men det er ikke åpenbart at beløpet iht. deemed cost skal anses å være anskaffelseskost i aksjerettslig forstand. Skatterettslig vil verdien ikke endres. Dersom ny «deemed cost» ikke er å anse som ny anskaffelseskost i aksjerettslig forstand, må oppreguleringen på 50, etter vår oppfatning, tilføres fond for urealiserte gevinster, justert for forskjellen mellom balanseført verdi før oppreguleringen og opprinnelig anskaffelseskost.

§ 3-3a. Fond for urealiserte gevinster

Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under hensyn til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme måte som etter annet punktum dersom det ved verdiregulering eller på annen måte regnskapsfører eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost.

Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke differanser etter første ledd knyttet til vurdering av:

1. finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8,

2. pengeposter*I Ot.prp. 42 (1997-98) Om lov om årsregnskap, kap. 7.11.5 uttaler Finansdepartementet at «Begrepet vil bl.a. omfatte obligasjoner, fordringer, bankinnskudd, kontanter og lignende». I NRS(HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta, fra november 2000, defineres pengeposter som følger: «Pengeposter er rettigheter og forpliktelser som vil bli gjort opp i et fast nominelt beløp, herunder kontanter, bankinnskudd, fordringer, obligasjoner mv. Forskuddsbetalinger er pengeposter, også når betalingen gjelder anskaffelse av varige driftsmidler. Immaterielle eiendeler, herunder goodwill, varige driftsmidler, varer og aksjer er alle eksempler på ikke-pengeposter.» « I IAS 21.16 defineres monetary items som følger: «The essential feature of a monetary item is a right to receive (or an obligation to deliver) a fixed or determinable number of units of currency. [vår understrekning] Examples include: pensions and other employee benefits to be paid in cash; provisions that are to be settled in cash; and cash dividends that are recognised as a liability. Similarly, a contract to receive (or deliver) a variable number of the entity"s own equity instruments or a variable amount of assets in which the fair value to be received (or delivered) equals a fixed or determinable number of units of currency is a monetary item. Conversely, the essential feature of a non-monetary item is the absence of a right to receive (or an obligation to deliver) a fixed or determinable number of units of currency. Examples include: amounts prepaid for goods and services (eg. prepaid rent); goodwill; intangible assets; inventories; property, plant and equipment; and provisions that are to be settled by the delivery of a nonmonetary asset.» I forbindelse med oversettelsen av IFRSene til norsk har det blitt besluttet at begrepet «monetary item» skal oversettes med Monetære poster.» i utenlandsk valuta,

3. eiendeler som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2,

4. andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.

Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

1.1.4 Eksempel - Sikringsbokføring

Sikringsbokføring er et meget komplisert område, spesielt innenfor IAS. Det vil føre altfor langt å gå inn på sikringsreglene i denne artikkelen - vi ønsker bare kort å sette søkelyset på området. Dersom en tilfredsstiller kriteriene for virkelig verdi sikringsbokføring iht. IAS skal en - forenklet fremstilt - regnskapsføre sikringsobjekt (det som sikres) og sikringsinstrument (det som sikrer) til virkelig verdi. Ofte vil en derved overstyre de vanlige vurderingsreglene for et sikringsobjektet - og vi antar at en slik «sikringsoverstyring» vil være «på annen måte». Utfallet kan da bli at en for sikringsobjektet må tilføre beløp til fond for urealiserte gevinster, mens en for verdiendringer på sikringsinstrumentet må belaste annen egenkapital.

Anta at et oljelager vurderes iht. IAS 2 Inventories til laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi (net realisable value). Dersom lageret sikres med en oljefuture - en virkelig verdisikring - følger det av IAS 39 at både sikringsobjektet (varelageret) og sikringsinstrumentet (oljefuture) skal regnskapsføres til virkelig verdi, med verdiendringer over resultatregnskapet. Dersom selskapet får et tap på en oljefuture, vil det, ved perfekt sikring, oppstå en tilsvarende gevinst på oljelageret. Begge deler føres over resultatregnskapet og nettoeffekten er 0. Dersom en i relasjon til fond for urealiserte gevinster kan se sikringsobjekt og sikringsinstrument under ett, vil det ikke bli gjort noen avsetning til fondet. Dersom objektet og instrumentet må vurderes hver for seg vil verdistigningen på oljelageret, en verdistigning som fremkommer gjennom at varelageret balanseføres til virkelig verdi, måtte avsettes til fond for urealiserte gevinster, mens tapet på instrumentet belaster annen egenkapital.

Etter vår oppfatning taler mye for at objekt og instrument bør vurderes under ett, men § 3-3a er ikke avklarende. Kanskje snarere tvert i mot. Dersom ikke objekt og instrument kan vurderes under ett, vil det oppstå situasjoner hvor verdistigningen må avsettes til fond for urealiserte gevinster, mens tapet føres mot annen egenkapital. Effekten vil være at selskapet som er «perfekt» sikret, opererer med udekket tap selv om resultateffekten er 0.

1.1.5 Eksempel - Overgang fra egenkapitalmetode til kostmetode/virkelig verdi

Anta at selskap A har en investering i et annet selskap B. A har betydelig innflytelse i B og benytter egenkapitalmetoden. Anta at A eier 20% av B. Historisk anskaffelseskost er 200. Verdi iht. egenkapitalmetoden er 240. Anta videre at A ikke har fått utbytte fra B, slik at fond for vurderingsforskjeller er 40.

Anta videre at A selger 50% av aksjene de eier i B for 120. Etter salget har A ikke lenger betydelig innflytelse.

Dersom A benytter regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk, og aksjene ikke inngår i en handelsportefølje (regnskapslovens § 5-8), skal aksjene etter salget regnskapsføres/vurderes iht. kostmetoden (laveste av kost og virkelig verdi). Iht. NRS om tilknyttet selskap skal investeringen etter transaksjonen regnskapsføres til investors andel av balanseført egenkapital i selskapet korrigert for mer-/mindreverdier fra kjøp, basert på den eierandel investor har etter transaksjonen. Forenklet sagt, vil ny «kost» i ovenstående eksempel tilsvare forholdsmessig andel av verdi iht. egenkapitalmetoden, i dette tilfellet 120 (se NRS(F) pkt 3.8). Umiddelbart etter salget antas det at fond for vurderingsforskjeller vil være 20.

Eksemplet reiser flere spørsmål i relasjon til fond for urealiserte gevinster, som for eksempel:

• Hva er anskaffelseskost iht. aksjeloven? Har selskap A en anskaffelseskost på 100 eller 120 på gjenværende 10%-investering? Skatterettslig er det liten tvil om at anskaffelseskost er 100.

• Hva skjer med beløpet på fond for vurderingsforskjeller?

  • Dersom aksjenes anskaffelseskost anses å være 120 i aksjerettslig forstand, vil dette måtte slå gjennom både ifht. aksjelovens § 3-3 og ifht. § 3-3a. Dette vil i så fall bety at de 20 på fond for vurderingsforskjeller «frigis». Det antas at beløpet i så fall blir å overføre annen egenkapital.

  • Dersom aksjenes anskaffelseskost fortsatt anses å være 100 i aksjerettslig forstand, vil det foreligge en positiv differanse mellom balanseført beløp og anskaffelseskost på 20. I utgangspunktet ligger disse 20 på fond for vurderingsforskjeller, men etter at en ikke lenger bruker egenkapitalmetoden, kan det argumenteres for at beløpet blir å overføre til fond for urealiserte gevinster.

1.1.6 Eksempel - Regnskapsføring av pensjoner*

Iht. IFRS er det, i forbindelse med overgangen til IFRS, anledning til å nullstille «estimatavvik». I tillegg er regnskapsstandarden som regulerer regnskapsføring av pensjoner, IAS 19, endret slik at det fortløpende er anledning til å føre avvik mot egenkapitalen. Iht. NGAAP eksisterer lignende muligheter.

Regnskapsføring av pensjoner er et nettotall, et nettotall som er differansen mellom virkelig verdi av fremtidige pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Det er uklart hva en skal si er anskaffelseskost for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler, og det er uklart om pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler som sådan skal vurderes ifht. fond for urealiserte gevinster. Vi antar at det ikke skal gjøres en slik vurdering.

Videre, oppstår såkalte avvik f.eks. fordi forventet avkastning på pensjonsmidlene avviker fra faktisk avkastning. Avvikene kan være positive eller negative. Dersom et selskap velger å benytte anledningen til å føre disse avvikene direkte mot egenkapitalen, er det ikke åpenbart hvor i egenkapitalen disse avvikene skal regnskapsføres.

Det kan imidlertid fremstå som noe underlig at evt. egenkapitaløkende avvik skal inngå i annen egenkapital. Dette gjelder uavhengig av om denne typen avvik oppstår i forbindelse med overgangen til IFRS eller fortløpende.

Problemstillingen er for så vidt ikke ny. Så lenge regnskapsføringen av pensjoner har vært slik den er nå, har selskap «rullet» store tap ved unnlatt regnskapsføring av ulike former for pensjonsavvik, uten at disse tapene har vært hensyntatt ved utbytteberegningene.

Nedenstående eksempel - hentet fra Telenor - viser flere ting - kort oppsummert:

• Nullstillingen av estimatavvik kan bli tallmessig stor. Regnskapspraksisen med å fordele effekter over mange år kan følgelig ha stor påvirkning på et selskaps utbyttemuligheter. I forbindelse med bruk av IFRS i selskapsregnskapet, evt. den nye regnskapsstandarden fra NRS, NRS 6A, er det derfor av stor betydning å ha klarhet i hvilke egenkapitallinjer slik nullstilling skal føres mot.

• Tallene som skal nullstilles kan ikke nødvendigvis hentes fra årsregnskapet for 2003/4, avlagt iht. regnskapsloven; Nye aktuarberegninger kan være nødvendig.

• Oppstillingen illustrerer at brutto pensjonsforpliktelse og virkelig verdi av pensjonsmidlene utgjør ikke uvesentlige tallstørrelser, jf. ovenstående diskusjon.

Eksempel fra Telenors konsern-årsrapport for 2004:

I Telenor ASA (selskapsregnskap) var ikke resultatførte estimatendringer:

I Telenors konsern-årsrapport for 2004 omtales effekter ved overgang til IFRS, jf. nedenfor: