I statens tjeneste

I ordet administrasjon kjenner vi igjen minister som er avledet fra latin minus (i motsetning til magister og mester som stammer fra latin magis «pluss»). En minister var opprinnelig en «tjener, guds prest» (jf. engelsk minister «prest, minister» og svensk komminister «hjelpeprest»), en mellommann». Først i middelalderen fikk det latinske ordet betydningene «dignitar fra det kongelige slottet, embetsmann» og til slutt på moderne språk «statsråd» og «sendemann (ved en ambassade)».

Begrepet «tjener» er sentralt i den statlige administrasjonen og vi finner det igjen i så forskjellige ord som tjenestemann, sersjant, embetsmann, ambassadør og vasall. Tjener stammer fra norrønt jônn «træl» mens sersjant via fransk fra latin servire «være træl». Gjennom den indoeuropeiske roten*De fleste språkene i Europa, noen språk fra Midtøsten og mange språk i India stammer fra et felles språk som forskerne har kalt indoeuropeisk. Gjennom sammenligning av språk og av deres utvikling, har det vært mulig å rekonstruere det man antar var ordene - merket med * - til våre forfedre da de trolig bodde i nåværende Ukraina og Sør-Russland for 5000 år siden. *swer-, *ser-, *wer- «passe på» er servire beslektet med vare som i advare, varsle og varlig, og med garanti, garasje, garde(soldat), garnere, garnison, engelsk ward og svensk vård «stelle» og gresk oran «passe på, se» som i panorama (bokstavelig «utsikt over alt»).

At en ambassadør er en embetsmann er klart for de fleste, men ikke at begge ordene har samme galliske opprinnelse: *ambactos «tjener» som via germansk har gitt amt og embete og via latinske språk ambassadør og ...ambisjon (fra latin ambigere «gå omkring for å verve stemmer, å søke embete»). En vasall hadde i middelalderen plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste. Ordet er av keltisk opprinnelse og betydde opprinnelig «tjener».

Gamle titler, nye betydninger

En klerk var først en «prestevidd person, en prestemedhjelper (med geistlig opplæring)» og senere en «skriver, en sekretær hos en fyrste», Ordet stammer fra gresk kleros «lodd», egentlig «presteskap valgt ved loddkasting». Sekretær er en tittel med mange betydninger, alt fra kontorpersonale til leder av f.eks. et politisk parti. En sekretær var opprinnelig en person som tok vare på kongens private segl, sekretet. Ordet er, liksom skrivepulten sekretær, sekretariat og sekresjon, avledet fra latin secernere «skille ut». Ordet vikar fra latin vicarius «som trer i stedet for» ble i middelalderen brukt om paven som representerte Jesus på jorden, siden om en prest som erstatter eller hjelper en annen prest eller biskop, og til slutt om en stedfortreder på et kontor (jf. engelsk vicar «sogneprest, vikar»). Vicarius er beslektet med vise- (som i visepresident) og gjennom den indoeuropeiske roten *weik «veksle» med veksle og uke.

Kanselli var tidligere et regjeringskontor. Ordet stammer fra latin cancellus «gitter». Dette «gitter» var opprinnelig en grind som skilte publikum fra domstolen. Kansler er også avledet fra cancellus og var først tjenestemannen som åpnet og stengte denne grinden. En marskalk er den høyeste general. Den første betydningen finner vi igjen i etymologien: stallmester (ordet bygger på gammeltysk marah «merr» og scalc «tjener»).

Andre titler

I rådgiver finner vi råde fra norrønt ráa «gi råd, styre, tyde, lese, skjønne». De samme betydninger av «å gi eller ta imot råd, bestemme, styre, tyde eller forklare noe hemmelig eller mystisk», er felles for flere eldre germanske språk (hvorfra engelsk read «lese»). Råd som i statsråd, revisjonsråd eller ministerråd er påvirket av lavtysk rat. Det er grunnen til at en på dansk og norsk sier en statsråd og et råd. Konsulent, liksom konsul, konsultere, konsultasjon m.m. er avledet fra latin consultare «drøfte, spørre om råd».

Det franske ordet direktør er lånt fra middelalderlatin director «den som leder» og ble først brukt om en skriftefar. En directeur de conscience (på fransk «samvittighets leder») er i den katolske kirken en sjelesørger, en prest som tar imot skriftemål og veileder. Director er avledet fra verber dirigere «stille på linje, ordne, styre» som vi kan finne i direkte, direksjon, direktiv, direktorat, dirigent m.m. Det kan forekomme at administrative ord blir kirkelige ord. Biskop stammer fra gresk episkopos «tilsynsmann, inspektør» som bygger på skopein «observere» (jf. mikroskop, teleskop m.m.). Leder er lånt fra engelsk leader. Til grunn ligger den germanske roten *laijan som også har gitt lede og leie. Admiral er lånt fra arabisk amîr «høvding» + al ’ali «meget stor». Ordet ble introdusert i fransk og engelsk av normannerne som erobret Sicilia fra araberne på tusentallet.

En ekspedisjonssjef i et departement eller i Riksrevisjonen er ikke lederen for en ekspedisjon til fjerne land eller den som styrer et lager, men den øverste sjefen i en avdeling. Ordet bygger på latin expeditio - hvis første betydning var «forberedelse til en krig» og senere i middelalderen «gjøre ferdig» - og fransk chef som er avledet fra latin caput «hode». Ordet caput kan spores tilbake i en rekke ord som kaptein, korporal, kapittel, kapitulasjon og kapital.

Generalens slekt

Militærrangen general er fransk og en forkortelse av capitaine général «kaptein med uinnskrenket makt». Selve ordet general (eg. «som hører til det alminnelige») stammer fra latin og var opprinnelig en filosofisk term hvis motsats var specialis (eg. «som hører til den enkelte, det sære»). Ordets rot er latin genus «kjønn, art, måte» som vi finner igjen i genre, generasjon, geni, genitiv, genuin, engelsk gentleman, og som er beslektet med gresk genos «slekt» (derav bla. genetikk, genealogi, genese) og germansk *kunja- «ætt, avkom», derav konge «sønn (av fornem ætt)», kjønn, kone, kvinne, nynorsk kyn og engelsk queen «dronning» og kind «art, snill», og tysk Kind «barn»).

Diplomatens karriere

En diplomat begynner sin karriere med å være aspirant, et fransk ord avledet fra latin aspirare «puste til noe» (spirare finner vi igjen i aspirasjon og respirasjon og gjennom espiritus «ånd» i espri og sprit). Diplomat kommer fra gresk diplom som egentlig betyr «noe dobbelt sammenlagt». På latin fikk diplom betydningene «autentisk offentlig dokument, pass, brev». Pass har vi fått fra italiensk passaporto, egentlig «havnetillatelse», benyttet først for varer og deretter for reisende (jf. vegabréf, det islandske ordet for pass). Karriere er et fransk ord lånt fra italiensk og som opprinnelig betydde «vei for kjerrer» og senere «raskt løp av en hest». For å få fart på karrieren, kan en hospitere i en annen avdeling, etat eller i et annet land. Det er det latinske hospes «som tar imot en gjest» som har gitt hospitant, hospits, hospital, spedalsk, hotell, hostess og engelsk hostage «gissel». Seminar bygger på latin semen «frø» og var på klassisk latin en planteskole, og på slutten av middelalderen ble det en presteskole, stedet der det legges ned (kunnskaps)frø. Kabal, som vi kjenner fra kortspill og vanskelige omorganiseringer og ansettelsesprosesser, stammer fra hebraisk kabbala «tradisjon, overlevering».

Utdanningens lange vei

Krav til formell utdannelse er ofte viktig i det offentlige. Skole er gjennom norrønt og lavtysk lånt fra gresk skhole «fritid». Å gå på skolen var for de heldige som kunne la være å arbeide. Gymnas stammer fra gresk gymnasion «idrettsplass» som bygger på gymnos «naken». I oldtidens Hellas var idrett reservert for menn og ble praktisert mer eller mindre uten klær. Det franske ordet for gymnas lycée kommer fra gresk Lukeon, et stedsnavn nord for Aten hvis betydning er «ulvenes sted» (det samme betyr navnet Louvre, det store palasset og nå museum i Paris). Lukeon var et gymnas der Aristoteles underviste. Akademi er lånt fra gresk Akademeia, haven til den rike ateneren Akademos der Platon holdt til. Fra middelalderlatin har vi fått universitet som egentlig betyr «helhet, sammenslutning (av lærere og studenter)». Ordet er avledet fra univers (fra latin universus, som bygger på uni- «en» + versus «vendt», eg. «vendt til ett, altomfattende»).

Fra vadmel til byrå

Mange munker kler seg i et grovt ullstoff kalt vadmel, på fransk bure, som også ble brukt for å beskytte skrivepulter. Bureau var navnet på fransk for denne duken. Ordet fikk gradvis på fransk og andre språk betydningene «skrivepult», kontor» og «etat» som i Statistisk sentralbyrå. En tilsvarende utvikling finner vi med ordet toalett («mindre lerret, duk» på fransk). Ordet betydde på fransk først duken der en la utstyret for å stelle seg, deretter bordet dekket av denne duken (toalettbordet), forberedelsene - stell og påkledning - en gjorde før en viste seg offentlig, kvinneklær, personlig hygiene og til slutt wc.

Med byrå så vi hvordan et møbel ble til et kontor, en etat. Med divan, en lang polstret benk, har vi et administrativt ord som er blitt et møbel. Ordet stammer fra persisk dwn (avledet fra dibir «skriver») «skriv, bok med mange blad, regnskapsbok» og senere «kontor, arkiv, administrasjon som etablerer lister, diktsamling». På tyrkisk fikk ordet betydningene «statsråd hos en sultan, (møbel i ) sal der det blir holdt statsråd». Det er sistnevnte betydning som er kommet til norsk via italiensk. Det persiske dwn med betydningen «register, administrasjon» har gitt «toll» på italiensk dogana, fransk douane og spansk aduana.

I departement, lånt fra fransk, finner vi igjen latin pars «del». Det vil si at etymologisk sett, betyr departement det samme som avdeling. Seksjon stammer gjennom fransk fra latin secare «skjære» som vi finner igjen i sektor, segment, insekt (eg. «dyr med innskjæringer») m.m. En av de første og noe bortglemte betydninger av seksjon er «obduksjon». Kontor, liksom computer og konto kommer via italiensk fra latin computare «å regne, å fortelle».

Lønn, kjært barn har mange navn

Lønn kan være salær, sold, apanasje og honorar. Lønn er via norrønt avledet fra indoeuropeisk *law- «oppnå belønning eller fordel ved å utføre en bedrift» som også via latin har gitt lukrativ. De kongeliges lønn heter apanasje, som kommer fra middelalderlatin appanare «forsyne med brød» (ad «til» + panis «brød»). Salær stammer fra latin sal «salt» fordi et salær opprinnelig var penger til romerske soldater for å kjøpe salt, en ikke alltid lett tilgjengelig vare i oldtiden. Den romerske gullmynten solidus «solid, massiv (gull)» har gitt skillemyntene soldo på italiensk og sou på fransk og via italiensk ordene sold og soldat, mottakeren av denne faste lønnen. I honorar kjenner vi igjen honnør. Honorar var opprinnelig på latin en «æresgave som ulønnede embetsmenn i det gamle Roma mottok for tjenester de ytet».

Dokument, original og kopi

All administrasjon produserer dokumenter, et latinsk ord som egentlig betyr «(belærende) eksempel, bevis». Dokument er avledet fra verbet docere «lære» som også har gitt doktor, doktrine, disippel og disiplin m.m. Docere er beslektet med latin decet «å være passende» som i engelsk decent «anstendig» og med greske dokein «mene, syne» som i dogmatisk, paradoks, ortodoks (eg. «den riktige/rette lære») og didaktikk (eg, «undervisningskunst»).

Dokumenter kan være originaler eller kopier. Original fra latin origo «opprinnelse» er avledet fra verbet oriri «å gå opp (som solen), kaste seg ut, bli født» som i orient, orientalsk, orientering, aborigin og abort («føde for tidlig»). Kopi er lånt fra latin copia «overflod». I senmiddelalderen fikk copia betydningen «avskrift». Kopister var tidligere et vanlig syn i den offentlige administrasjonen der de sammen med ekstraskriverne dannet den laveste grad av tjenestemenn. Tittelen kopist ble avskaffet i de norske departementene i 1899, men holdt seg i Revisjonsdepartementet til 1910 og i Statsrevisjonen til 1917.

Og til slutt opprinnelsen til ordet offentlig: Det kommer fra tysk offen «åpen» og den første betydningen er «som alle har adgang til, det angår hele samfunnet».

Artikkelen er tidligere blitt utgitt i Riksrevisjonens blad Observasjonsposten og i Utenriksdepartementets UD-posten.