Finansierer forskning og allmennopplysning
Stortinget har avsatt midler til et særskilt fond for å bedre kunnskapen om hvordan finansmarkedet fungerer. - Styret for fondet ser det som viktig å fremme virksomhet som ellers ikke ville ha funnet sted, sier Finansmarkedsfondets styreleder, Einar Forsbak, tidligere adm. direktør i Sparebankforeningen.
Finansmarkedsfondet er etablert som følge av at Stortinget vedtok at deler av overskuddet fra salget av Oslo Børs ASA og Verdipapirsentralen skulle avsettes til et fond. Avkastningen skal finansiere forskning og allmennopplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål. - Formålet er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte og økt bevissthet med hensyn til etikk på finansmarkedsområdet, sier Forsbak.
«Alle» kan søke
Enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner kan søke om midler fra fondet. Styret er oppnevnt av Finansdepartementet og beslutter utdeling av midler. I 2006 vil avkastningen fra fondet være på om lag 11,7 mill. kroner. Styret legger i utgangspunktet til grunn en tilnærmet 50/50-fordeling av midler til allmennopplysning og midler til forskning (inkl. doktorgradsutdanning). Forsbak understreker samtidig at styret er spesielt opptatt av å få frem flere og bedre allmennopplysningsprosjekter. Styret har derfor besluttet å gi aktuelle søkere anledning til å spille inn foreløpige prosjektbeskrivelser (skisser), med mindre krav til innholdsmessig konkretisering, som utgangspunkt for en nærmere dialog i forkant av søknadsfristen.
Søknader og bevilgninger
Finansmarkedsfondet mottok i alt 27 søknader i forbindelse med søknadsfristen 15. juni 2005. Av disse var 11 søknader om allmennopplysningsprosjekter og 16 søknader om forskningsprosjekter (inkl. doktorgradsutdanning). Styret vedtok å støtte 7 allmennopplysningsprosjekter og 10 forskningsprosjekter, hvorav 6 representerer en videreføring av flerårige forskningsprosjekter som tidligere er vedtatt igangsatt. De fleste allmennopplysningsprosjektene er relativt kortvarige (under ett år), mens flere av forskningsprosjektene er relativt langvarige (tre år eller mer). Forskningsprosjektene har vært vurdert av et internasjonalt fagpanel bestående av professor Eva Liljeblom, Svenska handelshøgskolan, Finland; professor Lennart Hjalmarsson, Gøteborgs universitet, Sverige; lektor Caspar Rose, Copenhagen Business School, Danmark; professor Clas G. Wihlborg, Copenhagen Business School, Danmark; og forskningssjef Bent Vale, Norges Bank. Fagpanelet har vurdert søknadene i forhold til vitenskapelig kvalitet, prosjektledelse, gjennomførbarhet og internasjonalt samarbeid. Styrets bevilgningsvedtak er i hovedsak i samsvar med innstillingen fra fagpanelet.
Eksempler
Som eksempler på prosjekter med økonomisk støtte fra Finansmarkedsfondet, nevner Einar Forsbak:
Utarbeidelse av Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance), som etablerer et bredt normsett for å videreutvikle det norske aksjemarkedet, blant annet gjennom økte krav til selskapsinformasjon og ved å styrke og klargjøre aksjeeiernes innflytelse og ansvar.
Et prosjekt i regi av Økokrim som sammenlikner effektiviteten hos politi- og påtalemyndighet ved etterforskning av verdipapirkriminalitet i Sverige, Danmark og Norge.
Et prosjekt i regi av AF Kommunepartner som resulterte i en finanshåndbok for kommunal sektor.
Et forskningsprosjekt i regi av Norsk Regnesentral med sikte på å utvikle bedre metoder for å kvantifisere finansiell risiko, blant annet i lys av regelverket innenfor Basel II.
Et forskningsprosjekt i regi av Handelshøyskolen BI om tilretteleggeransvar - verdipapirforetaks erstatningsansvar ved tilretteleggelse av kapitalforhøyelse.
Neste søknadsfrist
Neste søknadsfrist er 8.6.2006. Søknadsinformasjon og annen informasjon om Finansmarkedsfondet finnes på www.forskningsradet.no/finansmarkedsfondet. For ytterligere informasjon, vennligst kontakt sekretariatet ved rådgiver Morten Staude (tlf. 97 01 60 98, epost: mos@rcn.no).
