Økonomisk kriminalitet

Leder for Gransking i PricewaterhouseCoopers AS

Partner

Helge Kvamme
Global economic crime survey 2005:

Økt fokus på økonomisk kriminalitet

42  % av norske virksomheter har vært utsatt for økonomisk kriminalitet de siste to årene. Det er en økning på 91  % fra undersøkelsen i 2003 og på 22  % fra undersøkelsen i 2001. Deler av økningen skyldes økt oppmerksomhet på økonomisk kriminalitet. Dette ifølge Global Economic Crime Survey 2005. Undersøkelsen er blitt til gjennom et unikt samarbeid mellom forskere ved Martin Luther Universitetet i Tyskland og representanter fra PricewaterhouseCoopers’ globale granskingstjeneste. Resultatene gir en grundig innsikt i omfang og følger av økonomisk kriminalitet, herunder:

  • Aktuelle former for økonomisk kriminalitet

  • Kostnadene og følgende, f.eks. tap av omdømme, ved økonomisk kriminalitet

  • Hvordan økonomisk kriminalitet avdekkes og forebygges

  • Hvem som begår økonomisk kriminalitet

Undersøkelsen har omfattet disse typer økonomisk kriminalitet:

  • Underslag og økonomisk utroskap

  • Bedrageri

  • Regnskapsmanipulering

  • Korrupsjon og bestikkelser

  • Innsidehandel

  • Hvitvasking av penger

  • Tap av intellektuelle verdier og produktetterligninger

Resultatene viser en bemerkelsesverdig økning av økonomisk kriminalitet i forhold til tilsvarende undersøkelser som PricewaterhouseCoopers gjennomførte i 2001 og 2003. På noen områder må utviklingen sees på som dramatisk, også i Norge. Resultatene må sees i lys av at det har skjedd en betydelig endring i de siste årene i forhold til oppmerksomheten mot økonomisk kriminalitet. I Norge har lover vedrørende hvitvasking og korrupsjon medført nye krav. Virksomhetene må være i stand til å identifisere aktuelle risikoområder, sette i verk forebyggende og overvåkende tiltak samt rapportere hendelser.

Resultater for Norge

42  % av norske virksomheter har vært utsatt for økonomisk kriminalitet de siste to årene. Dette er likt med gjennomsnittet i Vest-Europa og bare tre prosentpoeng under gjennomsnittet for hele undersøkelsen. Resultatet er en økning på 91  % fra undersøkelsen i 2003 og på 22  % fra undersøkelsen i 2001. Deler av enkeltresultatene gir grunn til oppmerksomhet, ikke minst utviklingen når det gjelder tap og andre følger av økonomisk kriminalitet. Fortsatt er underslag og økonomisk utroskap de typer av økonomisk kriminalitet som norske virksomheter hyppigst blir utsatt for, selv om det her er en nedgang på 29  % fra undersøkelsen i 2003. Det er en markert økning i forhold til 2003 for typene regnskapsmanipulering og hvitvasking. Vi registrerer også en økning når det gjelder korrupsjon og produktkopiering/industrispionasje/dokumentfalsk. I gjennomsnitt har virksomhetene vært utsatt for syv hendelser de siste to årene.

Hva koster økonomisk kriminalitet i Norge?

I gjennomsnitt oppgir norske virksomheter å ha tapt 4,4 millioner kroner.

Tap som følge av bedrageri er i gjennomsnitt 6,3 millioner kroner, underslag/økonomisk utroskap 1,6 millioner kroner og produktkopiering/ industrispionasje/dokumentfalsk 5 millioner kroner. Det er bemerkelsesverdig at norske virksomheter oppgir store enkelttap. 20  % av virksomhetene oppgir tap i den øverste del av tapsrangeringen i undersøkelsen; tap mellom 6,5 og 65 millioner kroner. Dette er vesentlig over gjennomsnittet både for Vest-Europa og globalt. 40  % av virksomhetene rapporterer tap mellom 350.000 og 1,6 millioner kroner. Økonomisk kriminalitet utgjør ikke bare en økonomisk risiko. Norske virksomheter rapporterer belastning på omdømme, merkevarenavn og ansattes motivasjon. Høyest utslag her gjelder for korrupsjon og regnskapsmanipulering.

Årsaker til økonomisk kriminalitet i Norge

Svarene fra norske virksomheter samsvarer med resultatene internasjonalt. Følgende årsaker oppgis:

  • Manglende forståelse for at handlingen er gal eller ulovlig

  • Kostbar livsstil

  • Fornektelse av økonomiske konsekvenser ved handlingen

  • Samarbeid med eksterne

  • Overstyring fra ledelsen

  • Utilstrekkelig internkontroll

Hvem begår økonomisk kriminalitet i Norge?

Virksomhetene oppgir at det er egne ansatte som står bak de fleste alvorlige hendelser, nærmere bestemt i 71  % av tilfellene. Handlinger utført av kunder eller leverandører utgjør til sammenligning en mindre andel, henholdsvis 12 og 6  %. Alvorlig økonomisk kriminalitet begås i større grad av ledere. Også her følger Norge trenden internasjonalt.

Gransking og reaksjoner

Av de virksomheter som rapporterer å ha vært utsatt for alvorlig økonomisk kriminalitet, har 76  % iverksatt intern gransking, 65  % informert styret og 62  % kontaktet politi/påtalemyndighet. I halvparten av de alvorlige tilfellene medfører hendelsene strafferettslig oppfølgning og i like mange tilfeller blir det gjennomført arbeidsrettslig reaksjon (oppsigelse/avskjed).

Fremtidig risiko

Vi anbefaler at norske virksomheter setter tiltak mot økonomisk kriminalitet på dagsorden med fokus på:

  • Identifisering av risikoene knyttet til ulike former for økonomisk kriminalitet basert på en grundig risikoanalyse

  • Proaktiv overvåkning og kontroll av risikoområder

  • Utvikling av årvåkne medarbeidere og system for varsling («whistle-blowing»)

  • Klar kommunikasjon fra ledelsen i forhold til holdning til økonomisk kriminalitet og ikke minst tydeliggjøring av etisk standard

  • Være forberedt på hendelser gjennom en beredskap for økonomisk kriminalitet, med plan for gransking og policy for reaksjoner

Resultater internasjonalt

Økonomisk kriminalitet – en økende trussel

Nesten halvparten av virksomhetene rapporterer å ha vært utsatt for økonomisk kriminalitet de siste to årene. 45  % har erfart ett eller flere tilfeller av økonomisk kriminalitet, en økning på 22  % fra undersøkelsen i 2003. I Vest-Europa rapporterer 42  % av virksomhetene tilfeller av økonomisk kriminalitet. Afrika har høyest rapportering med 77  %, mens Asia kom lavest ut med 39  %. Virksomhetene har i gjennomsnitt vært utsatt for åtte hendelser i løpet av de to årene, mens større virksomheter rapporterer i gjennomsnitt 12 hendelser. Ingen virksomheter er immune mot økonomisk kriminalitet, uavhengig av størrelse og bransje. Men undersøkelsen viser også at jo flere ansatte, jo større er risikoen for økonomisk kriminalitet. 62  % av virksomhetene med flere enn 5000 ansatte, rapporterte hendelser. Når det gjelder bransjer, er det rapportert flest hendelser innen handel, finans og telecom, men forskjellene mellom bransjene er forholdsvis små. Undersøkelsen viser en økning innen alle former for økonomisk kriminalitet. Disse formene øker mest:

  • Regnskapsmanipulering

  • Hvitvasking

  • Korrupsjon og bestikkelser

Fortsatt rapporteres det flest hendelser av det som kan betegnes som interne misligheter, dvs. underslag og økonomisk utroskap. Ikke alle former for økonomisk kriminalitet lar seg måle i forhold til økonomiske tap. Dette gjelder for eksempel hvitvasking av penger, korrupsjon, innsidehandel og regnskapsmanipulering.

For de typer av økonomisk kriminalitet der det har vært mulig for virksomhetene å kvantifisere tap, er gjennomsnittlig tap 12 millioner kroner de siste to årene. Bare 47  % av virksomhetene klarer å få tilbake noe av tapet. 40  % av virksomhetene opplyser at de har lidt betydelige følgeskader av økonomisk kriminalitet som tap av renommé/omdømme, redusert tillit hos forretningsforbindelser og redusert lojalitet, motivasjon og arbeidsinnsats hos ansatte. Virksomhetene har gitt følgende svar i forhold til årsaker til økonomisk kriminalitet:

  • 39  % viser til gjerningsmannens behov for å opprettholde en kostbar livsstil (incentivet).

  • 41  % oppgir manglende internkontroll (muligheten).

  • 52  % viser til gjerningsmannens manglende forståelse for at handlingen er gal eller ulovlig (rasjonalisering).

  • 36  % av tilfellene involverer eksterne parter

Det er en stor utfordring at virksomhetenes egne ansatte utgjør den største trusselen. Halvparten av rapporterte hendelser omfattende alle former for økonomisk kriminalitet, involverer ansatte. Ledere er også deltakere i økonomisk kriminalitet. Det er et urovekkende resultat at toppledere er involvert i 23  % av all rapportert økonomisk kriminalitet.

Undersøkelsen viser at økonomisk kriminalitet i hovedsak blir oppdaget ved:

  1. Tips fra interne eller eksterne personer eller annen tilfeldighet (34  %)

  2. Internkontroll (26  %)

En stor andel hendelser blir fortsatt avdekket ved tilfeldighet og ikke på grunn av god internkontroll. Dette står i kontrast til at virksomhetene rapporterer tillit til eksisterende forebyggende tiltak. De fleste virksomhetene som har vært utsatt for økonomisk kriminalitet, har satt i gang intern gransking (81  %). Styrene blir som regel informert om hendelsene og tiltakene som ble utløst av hendelsene. Nesten 2/3 av virksomhetene varsler politiet/påtalemyndigheten. Mange av virksomhetene engasjerer eksterne granskere. Undersøkelsen viser at ledere i mindre grad enn andre ansatte blir oppsagt eller politianmeldt når de er involvert i økonomisk kriminalitet.