Handel og lager

Økonomi kommer fra gresk oikonomia og betyr egentlig «husholdning, husforvaltning (fra oikos «hus» + nomos «lov»). Handel stammer selvsagt fra hånd (av norrønt hond) mens marked og merkantil fra latin mercatus «marked» av latin merx «vare». Ordet vare har som kjent mange betydninger og er avledet fra den germanske roten *waro «ting som skal passes på». Basar er opprinnelig et persisk ord som betyr «marked». Selge kommer via norrønt selja «overlevere, overdra, overrekke mot betaling» fra den germansk roten *saljan «gi, la få, overrekke». Kjøpe går via norrønt tilbake til latin caupo «krovert, høker, småhandler med vin». Prute er gjennom germansk trolig beslektet med prate.

Begrepet «lager» finner vi i både butikk og magasin. Det greske apothiki «lager» har gitt ordene apotek og via fransk boutique butikk, mens magasin har vi fått fra arabisk makhzan «lagerhus». Shop og sjappe går tilbake til gammelengelsk scypen «skjul (for kuer)».

Travle forretningsmenn

Bak forretning har vi forrette «utføre kirkelige gjøremål», som for eksempel en begravelse. Verbet forrette stammer fra lavtysk og betydde opprinnelig «gjøre rett, bringe i orden». Engelsk har to ord for forretning: affair (jf. affære) fra fransk à faire «å gjøre» og business der vi kjenner igjen busy «travel». Det latinske ordet negotiari «drive handel» finner vi igjen i negotiabel «som kan omsettes», engelsk negotiation «forhandling» og fransk négociant «handelsmann, grosserer». Latinsk negotiari bygger på nec «ikke» + otium «fritid, hvile», det vil si at å drive handel er det motsatte av å hvile seg.

Pris, valuta og rabatt

Pris går via norrønt príss «ære, ros, stas, prakt» tilbake til latin pretium «pris, verdi, lønn, belønning». Verdi kommer fra norrønt verr og valuta fra italiensk valuta, avledet av det latinske verb valere «være verd» som vi finner igjen i ord som valid, evaluere og devaluere. For devaluere bruker islandsk det beskrivende fella gengi «felle kursen». Inflasjon er et engelsk ord avledet fra latin inflare «blåse opp» og henviser til prisene som øker.

Tariff er en takst eller tollsats og ordet er lånt fra arabisk tarîf «kunngjøring (av satser)». Latin taxere «berøre, bestemme, vurdere» har gitt taksere, takst, engelsk tax «skatt, avgift», taksameter, taxi, takt og tangens. Fra norrønt afgift har vi fått avgift der gift er beslektet med verbet å gi. Toll stammer fra latin tollonium som er krysning mellom latin tollere «heve» og gresk telónion «tollhus» som bygger på télos «toll, skatt, mål».

Opprinnelsen til rabatt er italiensk rabattere «slå av». Diskonto og diskontere går via fransk tilbake til italiensk (di)scontare «avdra, avbetale» som bygger på latin dis «av» + computare «regne sammen». Latin computare kjenner vi igjen i computer.

Koste og kost

Betale stammer fra lavtysk betalen av talen «telle, betale». Spandere kommer via tysk spenden fra latin expendere «gi ut», som er avledet fra latin dispendere «veie ut». Dette latinske verbet gjenspeiler handelens eldste dager da måling av betalingsmidler som edelmetaller skjedde ved hjelp av en vekt. Vi finner igjen dispendere i dispensasjon som først betydde «utdeling». Latin expendere har også gitt expensum «bekostning, utgift» og derfra på norsk spise. Samme utvikling fra utgift til mat finner vi i å koste og kost, som går tilbake til latin costare «koste» som bygger på con «med» + stare «stå», det vil si egentlig «stå med, stå ved siden av, være utstilt, være til salg».

Betalingsmidler

Ulike metaller i rå form eller preget i mynt har lenge vært vanlige betalingsmidler. Gull er av germansk/slavisk opprinnelse (jf. norrønt gull, den polske myntenheten zoty), betyr egentlig «gult metall» og er avledet av fargen «gul». Myntenheten gylden kommer selvsagt fra gull. Sølv (jf. norrønt silfr) kan være av orientalsk opprinnelse. Bronse er lånt fra italiensk bronzo. I nyere mynt inngår metallene kopper fra latin cuprum «(metall) fra Kypros», tinn som kanskje kommer fra keltisk, sink fra tysk Zink av usikker opprinnelse, og nikkel. Sistnevnte ord ble skapt av svensken Cronstedt som tok utgangspunkt i nisse «bergtroll». Nisse er avledet fra det greske fornavnet Nikolaos sammensatt av seiersgudinnen Nike + laós «folk».

Mynt stammer fra latin moneta «myntverksted, mynt» og var først et av tilnavnene til gudinnen Juno som hadde et tempel på Capitolium i Roma og der de romerske myntene ble preget. Tilnavnet Moneta betyr «Den varslende». Ordet penge er nært beslektet med tysk Pfennig og engelsk penny/pence som kanskje stammer fra latin pannus «tøystykke» (som vi finner igjen i panel) som ble brukt som betalingsmiddel.

Nå betaler vi mer og mer med kort, sedler, giroer og sjekker. Kort er lånt fra latin charta av gresk khartes «papyrusblad» som selv kanskje er av egyptisk opprinnelse. Seddel kommer via tysk fra latin schedula, diminutiv av scheda «blad, papir». Opprinnelsen til scheda er gresk skhize «tresplint» av verbet skhizein «kløyve, splitte» (jf. schizofren, bokstavelig «splittet forstand»). Giro er lånt fra italiensk giro «runde» av gresk gyros «ring, krets».

Ordet sjekk har en lang historie. Det kommer fra engelsk check av verbet to check «kontrollere, stoppe» som er lånt fra det franske uttrykket faire échec «holde i sjakk, stoppe». Selve ordet sjakk har norsk via fransk og arabisk fått fra persisk sjah «konge». Sjakk er jo spillet om kongen som skal fanges. At den engelsken finansministeren kalles Chancellor of the Exchequer, skylles at regnskap hos hertugen av Normandie (som senere ble konge av England) ble gjort på et tøystykke med ruter som på et sjakkbrett, som på fransk heter échiquier, derav Exchequer «kongelig skatt».

Finansverden

Ordet finans var først nært knyttet til nedbetaling av gjeld, noe som gjenspeiles i ordets opprinnelse (fra gammelfransk/italiensk finer «sluttbetale» avledet fra latin finire «avslutte», som vi finner igjen i en rekke ord som fin, finale, infinitiv, definisjon, parafin m.m.). Bank stammer fra sen latin banco som i sin tur er lånt fra germansk benk fordi de første bankene var enkle boder der man vekslet mynt over en benk. Når en bankmann ikke kunne oppfylle sine forpliktelser, ble bordet slått i stykker, hvorav ordet bankerott (fra italiensk bancorotto «istykkerslått bord »).

Spare stammer via norrønt fra germansk *spara- «sparsom, knipen». Rente er avledet fra det latinske verbet rendere «å gi» (jf. engelsk to render «gi tilbake, yte») og sier enkelt hva godt plasserte penger kan gi. Gjeld betydde opprinnelig «betaling» og er av germansk opprinnelse. Ordet er beslektet med gyldig, gilde «forening av folk med felles interesse» og senere «festlig lag», engelsk yield «ytelse» og tysk Geld «penger. Også av germansk opprinnelse er lån (jf. norrønt lán) som er beslektet med len og leie. Kausjon stammer fra latin cautio «garanti, forsikring» av verbet cavere «være på vakt».

Kapital kommer fra latin capitalis «vesentlig, hoveddel». I grunnen for dette adjektivet finner vi caput «hode» på latin, som også har gitt en rekke ord som kapittel, Capitolium, kaputt, kaptein, korporal og sjef. Hos mange folk var/er det vanlig å beregne sin formue gjennom å telle hodene i sin buskap. Slik gjorde også de første romerne, hvorav ordet pekuniær (fra pecunia «penger» av pecus «fe»). Formue er lånt fra lavtysk og betyr egentlig «den en formår».

Et litt abstrakt ord som budsjett stammer gjennom engelsk budget fra gammelfransk bougette (via latin av keltisk opprinnelse) som betyr noe så konkret som «liten sekk, pung». Andre språk bruker for «budsjett» ord som bygger på litt forskjellige begrep: for eksempel italiensk bilancio preventivo «forutsatt balanse/resultat», og islandsk fjárhagsáætlun sammensatt av fjár «penger» + hags «utkomme» + áætlun «plan», det vil si «økonomiplan».

Investere kommer fra latin investire «iføre klær». Investire har på latin/italiensk/fransk fått flere betydninger: «iføre klær med maktens merke», «omringe et hjem», «innta (en festning)» og til slutt på engelsk «plassere kapital i noe». Konkurs stammer gjennom tysk fra det latinske verbet concurrere «løpe sammen» (som også har gitt oss konkurranse) og betyr egentlig «sammenkomst (av kreditorer)», noe som skjer når en bedrift ikke lenger har tillit.

Børs og krakk

Det flamske familienavnet Van der Burse – som hadde et hus i Brugge der handelstransaksjoner foregikk – har gitt børs. Dette ordet kan også ha blitt påvirket av – eller stamme fra – det franske ordet bourse «pung» som gjennom latin er avledet fra gresk bursa «dyreskinn». Aksje er lånt fra nederlandsk actie «aktiv gjeld». Til grunn ligger det latinske verbet agere «å handle, sette i bevegelse» som også har gitt agere, agent, agenda, aksjon/ transaksjon, akt, aktiv, aktivum, aktuar, aktuell, aktør m.m. En obligasjon er et fransk ord som betyr forpliktelse, gjeldsbrev (av latin obligare «forplikte»).

Spekulere stammer via tysk fra latin specere «se» som vi finner igjen i ord som spektrum, respekt (egentlig «se tilbake, ta hensyn»), engelsk spectacle «syn, skuespill, opptog» og spectacles «briller». Krakk er spekulanters mareritt og ordet er lånt fra tysk Krach «brak» av krachen «brake, knekke». Fallitt stammer fra italiensk fallire «forfeile» som i sin tur er avledet fra latin fallere «svikte». Fiasko er et italiensk ord for flaske av germanske opprinnelse. Den nye betydningen «feilprodukt, totalt nederlag» kan forklares med at glassblåsere i Venezia la til side mislykkede glassformer som senere kunne brukes til å lage enkle flasker.