Fra regnskap til skriftspråk

Regnskap med dobbelt bokføringsprinsipp ble oppfunnet av Luca di Pacioli i Italia i 1494 og ble videreutviklet i blant annet Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA. Følgelig stammer mange ord innen revisjon fra disse landenes språk, men hovedsakelig fra de lærdes språk latin. Regnskapets historie går imidlertid langt tilbake i prehistorien. Arkeologer har funnet bein av dyr der jegere allerede for 35.000 år siden førte regnskap over sine bytter ved å skjære hakk (disse hakkene var som regel samlet i fem, for å gjøre det lettere å summere). For 5 000-5 500 år siden begynte regnskapsførere og handelsmenn i Mesopotamias byer å notere sine regnskap og transaksjoner med enkle kileformede tegninger, for å skille for eksempel tall på sauer fra tall på dadler. Det er de første skriftlige dokumenter og begynnelsen på den såkalte kileskrift, verdens aller første skriftspråk.

Telle og fortelle

I ordet regnskap finner vi selvsagt verbet å regne fra norrønt reikna lånt fra middelnedertysk rekenen «regne, fortelle». Begrepet «å telle, fortelle» i ordet regnskap finner vi også i andre språk, for eksempel har det latinske verbet computare «å regne, å fortelle» gitt engelsk accountancy, fransk comptabilité, spansk contabilidad (og på norsk konto, kontor og computer som først bare var en regnemaskin). Ordet for «regnskapsføring, bokholderi» på italiensk er ragioneria og stammer fra latin ratio «tenking, beregning, fornuft» (som på norsk har gitt ratio, resonnere...), på samme måte som det greske ordet for «regnskap» logistiki bygger på ordet logos «ord, tale, fornuft, lære, tankegang, beregning, proporsjon...» (og som vi finner igjen i flere ord som analogi, dialektikk, dialog, filologi, katalog, leksikon, logaritme, logikk, nekrolog...). Kalkulere stammer fra latin calculus «liten stein» (av calx som på norsk har gitt kalk) fordi romerne brukte regnebrett med små steiner.

Revisjon, audit og kontroll

Revisjon kommer via fransk fra latin revidere «etterse, kontrollere», mens det engelske (og franske) ordet for revisjon audit stammer fra latin audire «høre, lytte, skjønne» (og som vi finner igjen i ord som audiens og auditorium). Det er verdt å merke seg at revisjon og audit stammer fra latinske ord for to forskjellige sanser, synet og hørselen. At flere land (for eksempel Rechnungshof i Østerrike, Cour des comptes i Frankrike, Corte dei Conti i Italia, Tribunal de Contas i Portugal) benytter begrepet «rett» (Hof på tysk, cour på fransk, corte på italiensk) eller «domstol» (tribunal på spansk og portugisisk) i navnet på sin riksrevisjon, skyldes at deres riksrevisjon har myndighet til å felle dommeravgjørelser i regnskapssaker.

I flere spansktalende land i Latin-Amerika brukes ordet contraloría for riksrevisjon, der vi kjenner igjen ordet kontroll fra middelaldersk latin contrarotulus (contra «mot» + rotulus «liste»). En kontroll var opprinnelig et dobbelt register, der det ene skulle verifisere det andre. Det latinske rotulus for «liste, papirrull» betyr egentlig «lite hjul» (fra rota «hjul») fordi lister, registre m.m. ble rullet sammen, og har på norsk gitt rolle og rulle.

Bok, register og arkiv

Regnskapsføring er avhengig av bokholderi der vi finner igjen ordet bok som stammer fra germansk bok som er identisk med treet «bøk», fordi man opprinnelig brukte tre fra bøk å skrive på. Samme utvikling finner vi med latin liber «bok» som opprinnelig betydde «bast» (og som vi finner på norsk i libretto, operatekst) og med latin codex «trestamme, treblokk» som på norsk har gitt kodeks og kode. Journal er lånt fra fransk og betyr «dagbok, avis». Reskontro er lånt fra italiensk riscontro (ris- «tilbake/mot/ny + contro «kontroll»»). Register stammer fra middelalderlatin regerere «skrive inn, bære bak» som bygger på det latinske verbet gerere «bære» og som vi finner igjen i ord som gestus, suggerere, fransk gestion «forvaltning» og fransk/engelsk digestion «fordøyelse». Kasse er lånt fra italiensk og stammer fra latin capsa «bokkoffert».

Det greske verbet arkhein «ta initiativ, begynne, lede» finner vi igjen i en rekke ord som arkiv (fra arkheion «regjeringsbygg»), arkitekt (fra arkhein + tekton «båt/byggmester, dvs. «øverste byggmester»), erkeengel (fra arkhein + angelos «budbærer», dvs. «øverste budbærer»), hierarki (fra hieros «hellig» + arkhein, dvs. «de helliges styre»), monarki (fra mono «eneste, aleine» + arkhein, dvs. «enevelde») og anarki (fra anarkhos «uten leder, styre»). Arkhein er også beslektet med gresk arkhaios «gammel» som i arkaisk og arkeolog, og med gresk arke «opphav» som i arketyp.

Bevismateriale

Dokumentasjon er avledet fra latin discere/docere «å lære» som også har gitt disiplin, disippel, dokument, doktor, doktrine m.m. Ordet verifikasjon bygger på latin verus «sann, virkelig» og facere «å gjøre». Det latinske verus finner vi også i veritabel og veritas og facere i «faktura, faktor, fabrikk, fac simile (bokstavelig «gjør en lignende sak») og affære (gjennom fransk, bokstavelig à faire «noe å gjøre»)». Kvittere kommer gjennom lavtysk fra fransk quitter «å ettergi, forlate» (jf. engelsk acquit «frikjenne, frigjøre, innfri») som er avledet fra latin quietus «rolig». Attest har vi fått fra latin attestari (fra ad «be» + testari «vitne») som er avledet fra latin testis «vitne» som vi finner igjen i test, testament og protest (hvis betydninger først var «offentlig forpliktelse, erklæring, vitnemål»). Testis kommer fra latin testa «hode» (som opprinnelig betydde «skjell, krukke» og som senere gjennom latinsk slang fikk betydningen «hode»).

Debit og kreditt

Debit er lånt fra fransk og stammer fra latin debitum «gjeld», mens kredit er via fransk kommet fra italiensk credito «gjeld, lån, tiltro» og er avledet fra det latinske verbet credere «betro», som vi finner igjen i credo, kreditiv, kreditor og kreditt. Ordene saldo og saldere er også av italiensk opprinnelse. Verbet saldare betyr «saldere, avvikle, sveise» og er avledet fra latin solidus «solid, massiv». Den økonomiske betydningen er kommet gjennom et latinsk uttrykk fra Middelalderen solidare rationem «gjøre en komplett betaling». En solidus var også et romersk gullmynt (bokstavelig av «massivt gull»), hvis navn levde videre i flere europeiske mynter helt til 1850-tallet, men med sterkt devaluert verdi (for eksempel fransk sou som nå er synonymt med nærmest verdiløst mynt). Solidus har gitt sold og soldat på norsk.

Balanse er lånt fra fransk balance «vekt» som stammer fra latin bilanx (bi «to» + lanx «skåler»). Aktiva er avledet fra det latinske verbet agere «å gjøre» som vi finner igjen i verbet exigere «å veie» - som senere fikk betydningen «å innkreve, å kreve» - og som også har gitt eksamen, opprinnelig pilen på en vekt. Passiva er lånt fra kirkelatin passivus «som kan tåle, lide» fra latin pati «lide» og som ses igjen i pasient og pasjon. Det latinske pati er direkte beslektet med gresk pathos «lidelse, lidenskap» som på norsk har gitt ord som sympati, patologi, apati, homøopati.

Likviditet, analyse og skatt

Det latinske liquidus «flytende» har gitt likviditet, likvidere (egentlig «gjøre flytende»), likør m.m. Solvent kommer fra latin solvere «å betale, løse» som etterspores i resolvere, resolusjon, absolusjon (bokstavelig «løse fra»), absolutt m.m. Til grunn for liquidus ligger latinske luare «innfri (gjelden), løse» som er nært beslektet med gresk lyein «å løse» som vi finner igjen i analyse (bokstavelig «å løse opp»), katalysator, paralysere m.m.

Skatt stammer via norrønt skattr fra germansk «skatta» penger, buskap mens det greske tassein (plassere, beordre, beskatte) via latin og fransk har gitt ord på norsk som taksere, taksameter, taktikk, syntaks og på engelsk tax «skatt» og task «oppgave».

Metode

Metode er et gresk ord (fra meta «etter» + odos «vei», egentlig «det å følge en viss vei mot et mål»). Regresjon er via fransk kommet fra latin og bygger på re- «tilbake» + gradus «skritt, trinn, nivå» som vi finner igjen i grad, progresjon, aggresjon, kongress m.m. Det latinske ord for «død» mors finner vi i amortisering og mortifikasjon (mors + facere «gjøre»). I amortisering slettes gradvis lånet, og i mortifikasjon erklæres ved dom et dokument ugyldig. Décharge er lånt fra fransk og betyr bokstavelig «avlastning». Ordet stammer fra latin carricare «å laste», som igjen er avledet fra latin carrus «kjerre» som har gitt car på engelsk og kjerre, cargo og karikere (bokstavelig «overlesse») på norsk. Risiko kommer fra italiensk rischio og er av uviss opprinnelse (kanskje fra rixa «slagsmål» eller fra latin resecum «skjær»).

Korrupsjon

Korrupsjon er kommet fra latin corruptio hvis første betydning var «forråtnelse». Ordet bygger på det latinske verbet rumpere «bryte». Fuske stammer fra tyske pfuschen «å fuske, arbeide overfladisk/dårlig» som er avledet fra utropsordet pfui ! (jfr. fy ! på norsk). Fra tysk Schwindel har vi på norsk fått svindel og svimmelhet . Juks er kommet fra latin jocus «spøk» som har gitt på engelsk joke «spøk» og joker og på fransk jeu «lek».

Artikkelen har tidligere være publisert i Riksrevisjonens blad «Observasjonsposten».