Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsloven viser seg å være mye mer omfattende enn først antatt. Revisorene må forholde seg til de avklaringene som har blitt gitt, men Revisorforeningen vil blant annet arbeide for at det innføres en vesentlighetsbetraktning i forhold til rapportering etter loven og at loven i større grad tilpasses revisorens arbeidssituasjon. Noe annet kan ikke profesjonen leve med på sikt.

Allerede tidlig i fjor ba Revisorforeningen i et brev til Finansdepartementet om avklaringer blant annet når det gjelder omfanget av undersøkelses- og rapporteringsplikten for revisorer etter hvitvaskingsloven. Særlig var det viktig å få svar på om skatte- og avgiftsunndragelser, svart omsetning og brudd på aksje- eller regnskapslovgivning omfattes av revisors undersøkelses- og rapporteringsplikt.

Svarbrevet fra Finansdepartementet viste at hvitvaskingsloven går betydelig lenger enn først antatt. Loven omfatter også mye mer enn det som er vanlig å forbinde med begrepet hvitvasking.

Hvitvaskingslovens § 7 inneholder en del betingelser for at undersøkelses- og rapporteringsplikt skal inntreffe. Her fremgår det at undersøkelsesplikten inntreffer dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven paragraf 147 a eller 147 b (terrorhandlinger eller finansiering av terrorhandlinger). Dersom undersøkelser ikke avkrefter mistanken, skal den rapporteringspliktige oversende opplysninger til Økokrim om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke.

Alle straffbare handlinger, enten det dreier seg om forbrytelser eller forseelser, inngår altså i definisjonen av straffbar handling. Det betyr at undersøkelses- og/eller rapporteringsplikten inntreffer ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av straffbar handling, inklusive enhver unndragelse av skatt og avgift eller brudd på aksje- eller regnskapslovgivningen.

Begrepet transaksjon skal etter departementets syn tolkes vidt og betyr i denne forbindelse enhver overføring, formidling, plassering eller ombytting av formuesgoder. Både foretatte og fremtidige transaksjoner omfattes av definisjonen. En mistanke om at det for eksempel planlegges å overføre unndratte midler til en annen jurisdiksjon omfattes derfor også av definisjonen.

Revisor har i dag en rett til å rapportere straffbare forhold til politiet. Finansdepartementet har tidligere utarbeidet et høringsforslag om å utvide dagens rapporteringsrett i revisorloven til en rapporteringsplikt (til politiet). Revisorforeningen kom med en rekke innspill til høringsforslaget. Blant annet påpekte vi at revisorene allerede i dag har som oppgave å bekrefte informasjon overfor ligningsmyndighetene ved å signere næringsoppgave og kontrolloppstilling vedrørende lønnsinnberetningen. I tilfeller der revisor ikke finner å kunne bekrefte riktigheten av disse, skal revisor sende nummererte brev til ledelsen. Om det for eksempel ble innført en plikt til å sende ligningsmyndighetene kopi av slike nummererte brev, burde et eventuelt nytt krav om rapporteringsplikt være ivaretatt. Det må være mer samfunnsøkonomisk riktig at ligningsmyndighetene vurderer om et forhold er en skatteunndragelse enn at Økokrim gjør vurderingen. Også på andre områder er det mulig å tilpasse loven til den virkelighet revisorene i dag lever i.

Høringen har imidlertid ikke blitt fulgt opp, muligens på grunn av synspunktet om at hvitvaskingsloven er så omfattende at det ikke er behov for en utvidelse fra rapporteringsrett til rapporteringsplikt.

Kredittilsynet er i ferd med å utarbeide et nytt rundskriv om hvordan revisorer og regnskapsførere skal praktisere hvitvaskingsloven. Det kan imidlertid ikke forventes at det i rundskrivet vil komme avklaringer ut over det som allerede har stått blant annet i brevet fra Finansdepartementet. Revisorforeningen vil fortsatt engasjere seg sterkt i arbeidet med å gjøre hvitvaskingslovens regler kjent og arbeide for at den skal bli mer praktiserbar for revisorene.

Et forhold vi på sikt ikke kan leve med, er at loven ikke inneholder et vesentlighetskriterium siden den ikke skiller mellom grove forbrytelser og mindre alvorlige forseelser. Spesielt er dette viktig når det gjelder brudd på skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Når Økokrim uttaler til Dagens Næringsliv at en sak som kan straffes med bøter og fengsel i inntil et år ikke etterforskes fordi den ikke er alvorlig nok, viser det noe om hvor listen for etterforskning er lagt. Når i tillegg Kredittilsynet har karakterisert saken som den «mest markante overtredelsen» noensinne av fondslovgivningen, forsterkes dette inntrykket ytterligere.

Muligens kan Økokrim leve med at flesteparten av de innrapporterte sakene arkiveres, men det kan ikke revisor som også har et klientforhold å ta hensyn til.

Det skal nå opprettes et lovutvalg som skal vurdere tiltak mot økonomisk kriminalitet på finansmarkedsområdet. En del av utvalgets mandat er nettopp å kunne foreslå endringer i gjeldende hvitvaskingslov og hvitvaskingsforskrift. Vi må bruke denne muligheten til å se på loven på nytt og få laget enklere og mer praktiserbare regler som også revisorene kan leve med.

Loven er i dag tilpasset finansinstitusjonenes virkemåte. Den må også tilpasses arbeidssituasjonen til revisorene og andre grupper som for eksempel regnskapsførerne og advokatene.