Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsloven viser seg å være mye mer omfattende enn først antatt. Revisorene må forholde seg til de avklaringene som har blitt gitt, men Revisorforeningen vil blant annet arbeide for at det innføres en vesentlighetsbetraktning i forhold til rapportering etter loven og at loven i større grad tilpasses revisorens arbeidssituasjon. Noe annet kan ikke profesjonen leve med på sikt.

Allerede tidlig i fjor ba Revisorforeningen i et brev til Finansdepartementet om avklaringer blant annet når det gjelder omfanget av undersøkelses- og rapporteringsplikten for revisorer etter hvitvaskingsloven. Særlig var det viktig å få svar på om skatte- og avgiftsunndragelser, svart omsetning og brudd på aksje- eller regnskapslovgivning omfattes av revisors undersøkelses- og rapporteringsplikt.

Svarbrevet fra Finansdepartementet viste at hvitvaskingsloven går betydelig lenger enn først antatt. Loven omfatter også mye mer enn det som er vanlig å forbinde med begrepet hvitvasking.

Hvitvaskingslovens § 7 inneholder en del betingelser for at undersøkelses- og rapporteringsplikt skal inntreffe. Her fremgår det at undersøkelsesplikten inntreffer dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven paragraf 147 a eller 147 b (terrorhandlinger eller finansiering av terrorhandlinger). Dersom undersøkelser ikke avkrefter mistanken, skal den rapporteringspliktige oversende opplysninger til Økokrim om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke.