Aktuelt

Hisdal medlem av IASB SAC
Ingebret G. Hisdal er utnevnt til medlem av IASBs Standards Advisory Council (SAC).Hisdal, som er administrerende direktør i Deloitte i Oslo, er valgt for tre år.
IASB skal forelegge alle vesentlige prosjekter for SAC før beslutning fattes. SAC skal gi IASB råd om prioriteringer av saker og om innholdet i dagsordenen til IASB. IASC(F) skal forelegge alle forslag til endringer av vedtektene for SAC.
Regelhjelp

På det nye nettstedet «Regelhjelp.no» er det mulig å finne hvilke krav som gjelder for ulike bransjer. I utgangspunktet er 10 bransjer omfattet, men myndighetene har som målsetting at alle bransjer skal være omfattet innen utgangen av 2007.
På Regelhjelp.no er det mulig å finne ut hvilke krav som gjelder for den enkelte bransje innenfor arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsfarlige stoffer, brannfarlig eller trykksatt stoff, brannvern, eksplosiver, elektriske anlegg, forbrukertjenester, forurensning, industrivern, internkontroll, matsikkerhet, produktsikkerhet og transport av farlig gods.
Myndighetene har prioritert hvilke krav i lover og forskrifter innenfor områdene nevnt over som virksomhetene skal forholde seg til.
Det er også mulig å abonnere gratis på nyhetsmeldinger om regelverksendringer som gjelder en bestemt bransje.
Korrigering av gebyrer på konsernregnskap
Regnskapspliktige som har plikt til å utarbeide konsernregnskap vil slippe å søke om ettergivelse av forsinkelsesgebyret når årsregnskapet mv. er innsendt innen 1. september. Regnskapsregisteret vil foreta en automatisk korrigering av påløpt gebyr, slik at det ikke er nødvendig å søke om ettergivelse. For årsregnskap som sendes inn etter 1. september, vil det fra denne datoen bli beregnet gebyr.
Dette fordi flere i god tro hadde tenkt å levere årsregnskapet mv. elektronisk via Altinn, men som på grunn av konsernregnskapsplikten må levere årsregnskapet mv. på papir. Det er pr. i dag ikke mulig å levere konsernregnskap via Altinn.
BMA-kostnader fradragsberettiget
Sparere i Banksparing med aksjeavkastning (BMA) skal ha skattefradrag for kostnadene ved å etablere ordningen. Skattytere som ikke har fått fradrag, må selv kreve dette.
Det gis fradrag for etableringskostnadene, ofte kalt tegningsgebyr, etableringsgebyr eller forvaltningsgebyr, først på tidspunktet spareordningen avsluttes. Det er tidligere lagt til grunn fradragsrett for tilsvarende kostnader for sparing i Indeksobligasjoner (IO), slik at det nå er likebehandling mellom de to spareformene.
Utenfor næring vil det ikke for noen av spareformene gis fradrag for eventuelt avbruddsgebyr som skyldes at spareordningen avsluttes før utløpet av bindingstiden.
Det er en 3-årsfrist for gjenopptakelse av ligningen i disse tilfellene, slik at klage som for eksempel gjelder inntektsåret 2002 må være satt fram innen utløpet av 2005.
Merverdiavgiftshåndbok på Internett
Merverdiavgiftshåndboken 3. utgave 2005 er nå tilgjengelig som pdf-fil på skatteetaten.no
Nye avklaringer om overgangsregel E
I en uttalelse av 24. august avklarer Finansdepartementet en rekke spørsmål rundt overgangsregel E. De to viktigste avklaringene som Finansdepartementet kom med i uttalelsen gjelder spørsmål om kapitalforhøyelse og overføring av aksjer i flere selskaper til et selskap.
En kapitalforhøyelse i selskapet som mottar aksjer etter overgangsregel E kan både gjennomføres ved at det utstedes nye aksjer og ved at pålydende på allerede eksisterende aksjer økes. Ved overføring av aksjer i flere selskaper til et selskap etter overgangsregel E skal inngangsverdien på vederlagsaksjene fordeles forholdsmessig på de aksjene som erverves/tilskrives i forbindelse med overføringen. Inngangsverdien beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene på samme måte som ved skattefri fusjon.
Behandlede spørsmål
I uttalelsen behandles spørsmål om:
Bruk av et allerede stiftet selskap
Selskapet som blir overdratt er registrert eller hjemmehørende i utlandet
Tegningskurs på aksjene i det mottakende selskapet
Skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital
Skattemessig formuesverdi på aksjene i det mottakende selskapet
Tilleggsspørsmål om en etter overgangsregel E må utstede nye aksjer i det mottakende selskapet, eller om en kan benytte tilskriving på allerede eksisterende aksjer.
Tilleggsspørsmål om fastsetting av inngangsverdien på vederlagsaksjene
Om skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital
Når det gjelder spørsmålet om skattefri tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, uttaler departementet følgende:
«Det følger direkte av andre ledd i overgangsregel E til skatteloven § 2-38 at det skal være kontinuitet knyttet til de skatteposisjoner som er knyttet til de overførte aksjer. Dette gjelder også for innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Dette har den betydning at det skal være lik adgang til tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital og overkurs ved en eventuell kapitalnedsettelse i det mottakende selskapet som det ville vært ved en eventuell kapitalnedsettelse i det eller de overførte selskaper. Dette innebærer da at det ikke er tegningskursen på vederlagsaksjene som vil være avgjørende i denne sammenheng.»
Om en etter overgangsregel E må utstede nye aksjer i det mottakende selskapet, eller om en kan benytte tilskriving på allerede eksisterende aksjer
Aksjeloven tillater kapitalforhøyelse både ved utstedelse av nye aksjer og ved tilskriving på allerede eksisterende aksjer, dvs. oppskriving av pålydende. I den forbindelse presiserer Finansdepartementet at dette også vil gjelde for den kapitalforhøyelsen som skal gjennomføres i det overtakende selskapet i forbindelse med overføring av aksjer etter overgangsregel E. Forutsetningen er at de øvrige selskapsrettslige vilkår for kapitalforhøyelsen er oppfylt.
Fastsetting av inngangsverdien på vederlagsaksjene
Når det gjelder spørsmål om hvordan en skal fastsette inngangsverdien på vederlagsaksjene dersom en overfører aksjer i flere selskaper, svarte departementet følgende:
«Etter overgangsregelens annet ledd skal overdragende skattyters inngangsverdi på vederlagsaksjene settes til inngangsverdien på de overførte aksjene med eventuelt tillegg for kontantinnskudd. Bestemmelsen må forstås slik at skatteyters samlede inngangsverdi på de aksjer som overføres samtidig fordeles forholdsmessig på de aksjer som erverves/tilskrives i forbindelse med transaksjonen. Inngangsverdien pr. aksje beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene. Dette på samme måte som ved en skattefri fusjon, jf. skatteloven § 11-7 annet ledd og Lignings-ABC 2004 s. 15 pkt. 7.10.»
Forlik i søksmål mot KPMG
Forliket er på NOK 347,3 mill. og gjelder alle saker som til nå har blitt reist mot KPMG i kjølvannet av kollapsen i Finance Credit. I tillegg har alle aktuelle konkursboer i FC-systemet erklært at de ikke vil fremme ytterligere krav mot KPMG.
Fradragsrett for gaver til tro- og livssynssamfunn
Fra inntektsåret 2005 er det innført fradragsrett for gaver til tro- og livssynssamfunn som er tilknyttet en registreringsenhet. Det er da ikke et krav at tro- og livssynssamfunnet har nasjonalt omfang. Finansdepartementet har fastsatt forskrift der det blir gitt nærmere regler for slike gaver.
Les mer på: odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/006071-070661/dok-bn.html
Jubileumsshow med middag
I forbindelse med Den norske Revisorforenings 75-årsjubileum arrangeres jubileumsarrangement mandag 5. desember i Oslo Spektrum. Påmelding via www.revisornett.no

Revisjonsstandarder for små og mellomstore klienter
International Federation of Accountants (IFAC) ber om forslag til utvikling av en veiledende guide for implementering av International Standards on Auditing (ISAs) for revisjon av små og mellomstore foretak.
Formålet med guiden er å hjelpe revisorer til å forstå og anvende de internasjonale revisjonsstandardene ved revisjon av små og mellomstore foretak. Vi antar at den også vil bli imøtesett med stor interesse av norske revisorer. I denne omgang dreier det seg imidlertid om hvordan en slik guide bør utformes.
Les mer på: www.revisornett.no/?did=9207115
NRS 6 Pensjonskostnader
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har sendt utkast til oppdatert NRS 6 Pensjonskostnader på høring. NRS tar sikte på at endringene får virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2006 eller senere, og kan anvendes for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. Kommentarfristen er satt til 1. november 2005.
Regnskapsføring overgangsregel E
DnRS har 19. september utgitt et sirkulære om regnskapsføring av omdanning etter overgangsregel E til skatteloven § 2-38. Det er fortsatt ulike syn på om overføringene må skje til virkelig verdi eller kontinuitet.
DnRS konkluderer i sirkulæret med at det ofte ikke kan gis ett svar på om overføringen skal regnskapsføres til virkelig verdi eller kontinuitet.
Les mer på: www.revisornett.no/?did=9208955
Fritaksmetoden og aksjeindeksobligasjoner
Avkastningen på en aksjeindeksobligasjon beregnes på bakgrunn av utviklingen på en aksjeindeks og ikke ut fra en ordinær rentesats. I et brev av 8. september 2005 skriver Finansdepartementet at aksjeindeksobligasjoner likevel ikke omfattes av fritaksmetoden som objekt. Avkastningen på slike obligasjoner vil være skattepliktig som renter.
Les mer på: odin.dep.no/fin/norsk/dok/regelverk/prinsipputtaleser/006081-110428/dok-bu.html
Kapitaldekningsregler operasjonell risiko
Et høringsutkast omhandler den grunnleggende metoden (Basic Indicator Approach) og standardmetoden (the Standardised Approach) for beregning av kapitalkravet for operasjonell risiko.
Høringsutkastet er et ledd i gjennomføringen av nye kapitaldekningsregler i EU basert på reviderte direktiv 2000/12/EC og 93/6/EEC. Selve metodene er ikke inkludert i høringssaken med bakgrunn i at utviklingen av disse er på et såpass tidlig tidspunkt. Utkast til samlet regelverk planlegges oversendt fra Kredittilsynet til Finansdepartementet ved årsskiftet 2005-06.
For nærmere orientering om prosessen for gjennomføring av nye kapitaldekningsregler i EU og Norge henvises til «Nye kapitaldekningsregler: Utkast til forskrifter om IRB og sikkerhetsstillelse» publisert av Kredittilsynet 31. mai 2005.
Lønnsgarantidekning for daglig leder
Den statlige lønnsgarantiordningen skal sikre arbeidstakernes krav på lønn m.m. som ikke kan dekkes på grunn av konkurs hos arbeidsgiver. Det er likevel gjort noen avgrensninger i dekningsområdet for garantien, blant annet er krav fra arbeidstaker som har vært daglig leder, som har hatt en eierandel på mer enn 20 prosent og styremedlem som ikke har vært valgt representant for arbeidstakerne, i utgangspunktet holdt utenfor lønnsgarantidekning. Det samme gjelder arbeidstaker som har vært tillitsmann når skyldneren er en sammenslutning eller stiftelse.
Det er nå fremmet forslag om at den statlige lønnsgarantidekningen også skal omfatte lønn for tillitsmann i sammenslutning eller stiftelse, daglig leder og styremedlem.
Les mer på: http: //www.konkursradet.no/nyheter/?id=689
NS 4102 Grunnkontoramme og regnskapsoppstilling
Revidert standard om grunnkontoramme og regnskapsoppstilling er sendt på høring med frist 15. september 2005. Standarden er oppdatert med de lovendringene som er gjennomført som følge av Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005).
Les mer på: www.standard.no/pronorm-3/data/f/0/10/53/8_2401_0/prNS_4102.pdf
IAS 39 i banker
Baselkomiteen for banktilsyn utga 13. juli 2005 et konsultasjonsdokument om regnskapsføring av finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi etter IAS 39.
To problemstillinger ansees som særlig viktige i dokumentet: Hva skal anses å være sunn risikohåndtering og sunne kontrollprosesser for banker som anvender muligheten til å regnskapsføre finansielle eiendeler og gjeld til virkelig verdi.
Hvordan utnyttelse av muligheten påvirker overvåkningen av bankenes risikohåndteringssystemer og krav til kapitaldekning.
Nytt fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS)
Bruk av IAS 19 i norske regnskaper
NRS har fastsatt NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning som endelig regnskapsstandard.
Standarden omhandler adgang til å anvende reglene i IAS 19 Ytelser til ansatte i stedet for reglene i NRS 6 Pensjonskostnader for regnskapspliktige som følger regnskapsloven kapittel 3 til 7 og norsk god regnskapsskikk.
Les mer på: www.regnskapsstiftelsen.no/
IAS 19 og pensjonskostnader
På bakgrunn av diskusjoner i IFRIC i juni 2005, har NRS revidert Veiledning IAS 19 Employee Benefits i august 2005. Endringene gjelder diskonteringsrente og omtalen av avtalefestet pensjon - LO/NHO-området.
Les mer på: www.regnskapsstiftelsen.no/
NRS Høringsutkast - Aksjebasert betaling
Norsk RegnskapsStiftelse har sendt en regnskapsstandard om aksjebasert betaling på høring. Regnskapsstandarden bygger på IFRS 2, og utfyller reglene i regnskapsloven § 5-9a som er innført fra 2005. Reglene har betydning blant annet dersom foretaket eller et annet foretak i konsernet gir de ansatte aksjer i foretaket (gratis eller med rabatt) eller opsjoner på aksjer i foretaket. Kommentarfristen er satt til 1. november 2005.
Elektronisk kommunikasjon i konkursbo
Justisdepartementet foreslår nye regler om bruk av elektronisk kommunikasjon i håndteringen av konkursbo. Det blir blant annet foreslått at kunngjøring av konkursopplysninger skal skje i en elektronisk kunngjøringspublikasjon hos Brønnøysundregistrene i stedet for i Norsk Lysningsblad.
Les mer på: odin.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/012101-070351/dok-bn.html
Håndbok for overformynderiene - 2005
En revidert versjon av Håndbok for overformynderiene er nå tilgjengelig. Håndboka inneholder informasjon om overformynderiets ansvar og oppgaver samt informasjon om verge, hjelpeverge og setteverges oppgaver med videre.
Les mer på: odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/012081-120007/dok-bn.html
Terskelverdien for anbud er hevet
Regjeringen har hevet den nasjonale terskelverdien for å gjennomføre anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp fra kr 200 000 til kr 500 000. Endringen skjer med umiddelbar virkning. Samtidig innføres det krav om forenklet kunngjøring og protokollføring for innkjøp ned til kr 100 000 fra årsskiftet. - Dette innebærer mer åpenhet og bedre konkurranse om offentlige innkjøp, sier direktør Heidi Lill M. Oppegaard i HSH.
6 800 har ikke sendt inn årsregnskap
Da innsendingsfristen utløp, manglet Regnskapsregisteret i Brønnøysund 6 793 årsregnskap for regnskapsåret 2004. Dette utgjør 4,7 prosent av de til sammen 144 826 innsendingspliktige selskapene. Ved fristens utløp i fjor var tilsvarende prosent 9,9.
I år ga Finansdepartementet utsatt frist til 1. september med å sende inn årsregnskapet til Regnskapsregisteret for de som benyttet Altinn. Som følge av tekniske problemer i Altinn, ble denne fristen ytterligere utsatt til 2. september. For de som har valgt å sende inn på papir, har fristen vært 1. august som tidligere år.
Gjengangere
4 153 (61 prosent) av selskapene som er ilagt forsinkelsesgebyr i år, har også vært ilagt gebyr tidligere. Av disse har 953 (14 prosent) blitt ilagt forsinkelsesgebyr for andre gang, 632 (9 prosent) for tredje gang, og 919 (13,5prosent) selskaper mer enn tre ganger.
Dersom selskapet ikke har sendt inn årsregnskap innen seks måneder etter fristens utløp, sender Regnskapsregisteret melding til tingretten, som deretter avgjør om selskapet skal tvangsoppløses.
31 000 regnskap via Altinn
Regnskapsregisteret har hittil mottatt 31 000 årsregnskap via Altinn i år. Nærmere 20 prosent har dermed så langt i år valgt å benytte Altinn. Dette representerer en firedobling sammenlignet med fjoråret da antallet elektronisk mottatte årsregnskap var 7500 ved fristens utløp. Den utsatte fristen kan derfor sies å ha virket etter sin hensikt, og gir grunnlag for Regnskapsregisteret å be Finansdepartementet om utsatt frist også til neste år. Det ifølge underdirektør Gisle Tøgersen ved Regnskapsregisteret.




