Aksjeeieres rettigheter i EU

I september i 2004 gjorde EU en spørreundersøkelse for å klargjøre behovet for EU-regulering av aksjeeieres rettigheter. Responsen har vært stor med svar fra 20 land inklusive 18 EU-land. Norge er ikke blant de landene som har besvart.

Spørreundersøkelsen omhandler hvem som skal ha stemmerettighetene og hvordan disse skal kunne utøves. Det er også spurt hvorvidt og eventuelt hvordan informasjon om generalforsamling skal gjøres tilgjengelig, og hvor lang tid før generalforsamlingen informasjonen bør være tilgjengelig. Hvordan generalforsamlingen skal avholdes, rett til å stemme in absentia, rett til å stille spørsmål og komme med forslag er også behandlet. Det er også spurt om referat og annen informasjon om generalforsamlingen skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne i ettertid, og i så fall hvor raskt. I hele undersøkelsen forsøkes det å avdekke hvordan det skal åpnes for å benytte elektroniske hjelpemidler. Majoriteten svarte at et eventuelt direktiv kun bør gi overordnede prinsipper, og begrenses til minimumsregler. Direktivet bør ikke gi detaljregler, men overlate til det enkelte land å tilpasse lovgivingen til sine nasjonale forhold. Andre mente at det ikke er behov for et nytt direktiv, og at temaene hører hjemme i 4. og 7. direktiv for selskapslovene eller direktivene for åpenhet, markedsmisbruk og prospekter.

ESRA 2004 Bærekraftig rapportering

De beste bidragene for 2004 innen rapportering om bærekraft er nå kåret. Totalt ble 31 rapporter vurdert. Rapportene som vurderes, er de enkelte deltagerlandenes nasjonale vinnere.

Prisen for beste rapport om bærekraft ble vunnet av Co-operative Financial Services (CFS), England. I tillegg fikk østerrikske Bioshpärenpark Groes Walsertal hederlig omtale innen kategorien for små og mellomstore foretak.

IFRIC 3 «Emission rights» anbefales ikke godkjent

IFRIC 3 er en fortolkning av de internasjonale regnskapsstandardene og beskriver regnskapsføring av utslippskvoter. EFRAG (som er det faglige rådgivende organ for EU-kommisjonen) er positive til at det utarbeides en fortolkning om utslippskvoter, men mener IFRIC 3 ikke bør vedtas som den foreligger nå.

Tildelte kvoter er immaterielle eiendeler som skal innregnes i henhold til IAS 38 til virkelig verdi. Dersom kvoter tildeles til lavere pris en virkelig verdi, er differansen mellom prisen og virkelig verdi et offentlig tilskudd som skal regnskapsføres i henhold til IAS 20. Når foretak produserer utslipp skal de regnskapsføre en forpliktelse for å skaffe til veie utslippskvoter som dekker utslippet i samsvar med IAS 37. I tillegg benyttes IAS 36 for å vurdere eventuelle nedskrivinger.

EFRAG mener IFRIC 3 er for bundet av påvirkningen fra andre standarder og at dette fører til feil fremstilling av verdier i balansen mellom utslippskvoter og forpliktelse til å skaffe kvoter og feil fremstilling av rapporterte resultater. I IAS 38 og IAS 20 vurderes kvoten eller tilskuddet til kost, mens i IAS 37 (forpliktelsen) og IAS 36 (nedskriving) benyttes virkelig verdi.

IFRIC 3 kan gi et feilaktig bilde av den økonomiske realiteten. EFRAG vil derfor ikke anbefale godkjenning av IFRIC 3 som den foreligger, men vil samarbeide med IFRIC for å se på en bedre løsning.

10 punkter til forbedring av Altinn

DnR og en rekke andre næringsorganisasjoner (NHO, HSH, Bedriftsforbundet, NARF, Økonomiforbundet, Abelia og eforum) har i fellesskap utarbeidet en ti-punktsliste for forbedringer av Altinn. Utgangspunket for initiativet er brukernes behov. Samtidig signaliseres et sterkt ønske om å delta tettere i den videre utviklingen av Altinn. Forslagene er oversendt Nærings- og handelsdepartementet.

Forslagene er som følger:

• For den enkelte bedrift og bruker er det viktig at alle skjemaer finnes på Altinn, både statlige, kommunale og fylkeskommunale, slik at brukeren alltid finner «sitt skjema» og kan fylle det ut og levere i en kjent løsning. Dette er særlig viktig for alle de små bedriftene som ikke har spesialiserte ansatte til å håndtere de ulike skjemapliktene.

• Altinn må medvirke til at brukerne opplever det å være i kontakt med det offentlige på Internett som en enhetlig og positiv brukeropplevelse.

• Altinn versjon 3 som er klar i juni 2005 muliggjør «Altut» og toveiskommunikasjon. Tjenester fra etatene som nyttiggjør seg disse mulighetene, må tilgjengeliggjøres raskt. På denne måten vil nytten for bedriftene bli tydeligere, og flere vil anvende Altinn.

• Etatene må få fart på arbeidet med å samordne sin innrapportering ved å utnytte Altinns muligheter.

• Det må gjennomføres en bedre og mer helhetlig behovskartlegging blant de ulike brukergruppene, som grunnlag for iverksetting og prioritering av verdiøkende tjenester i Altinn.

• Næringslivsorganisasjonene må sterkere inn som rådgivere for Altinns overordnede strategi.

• Suksessen med levering via fagsystem må utnyttes og forsterkes, blant annet ved at alle aktuelle fagsystemer integreres mot Altinn.

• Regler, forskrifter og lovverk må gjennomgås for å sikre elektronisk dialog gjennom Altinn.

• Altinn bør være det drivende brukerstedet for utvikling av elektronisk signatur.

• Det er viktig at Altinns erfaringer og muligheter utnyttes ved utviklingen av «MinSide».