Rekruttering og utdanning
En av våre viktigste oppgaver er å arbeide for en jevn og god rekruttering av velkvalifiserte medarbeidere til revisjonsbransjen. Forutsetningen for å lykkes med det er at vi har et godt tilpasset utdanningssystem og at studentene ser på revisjon som et attraktivt karrierevalg. Å synliggjøre overfor studenter og lærere hvorfor revisoryrket er attraktivt er en av Revisorforeningens viktige oppgaver.
Nylig kunne vi lese i Aftenposten at økonomi- og ingeniørstudenter legger størst vekt på økonomiske forhold når de skal rangere de viktigste godene i sin fremtidige jobb. Oppgangstidene i økonomien har ført til at studentene forventer høyere lønn, og tenker penger, overtid og utfordrende arbeidsoppgaver fremfor fritid - het det blant annet i artikkelen.
Hva som gjør at unge velger en utdannelse og et yrke fremfor noe annet, varierer imidlertid over tid. Da dot.com feberen herjet for noen få år siden, var det stor villighet til å ta høy risiko, og konsulentselskaper og selskaper som drev internettrelatert virksomhet var attraktive arbeidsgivere. Da pessimismen tok overhånd søkte studentene igjen mot de mer trygge arbeidsplassene - slik de bestandig gjør etter perioder med litt for stor optimisme.
Ovenstående stemmer godt med inntrykket vi i Revisorforeningen har fått etter blant annet å ha deltatt på landets største utdanningsmesse - Jobb & Utdanning - to år på rad. De unge er opptatt av økonomisk kompensasjon, men også at utdanningen er fleksibel slik at de ikke blir låst fast i en type jobb. De er opptatt av kontinuerlig læring - for ikke å bli utdaterte - og mange ønsker en mulighet til å kunne arbeide internasjonalt.
Vet lite om yrket
Selv om mange unge har klare oppfatninger av hva som karakteriserer det yrket de ønsker å satse på, vet vi også at de har svært liten kunnskap om hva dette yrket faktisk dreier seg om eller hva som kreves for å kunne gjøre en god jobb. De har derfor også et dårlig utgangspunkt for å velge eller velge bort fag på et såpass tidlig tidspunkt som i videregående skole.
Derfor er det bekymringsfullt at Norge er et av få land i verden som bare har krav til ett år matematikk på den generelle studieretningen som gir studiekompetanse. Det har også ført galt av sted, om vi skal tro på konklusjonene fra Norsk Matematikkråds undersøkelser blant nye studenter. Fra undersøkelsen i 2003 heter det blant annet at «Resultatene indikerer vesentlige brister innen deler av grunnleggende matematikk for store og viktige grupper i utdanningssystemet» og «Det gir grunn til stor uro når en ser at studenter som starter på de mest matematikkrevende studier ved universiteter og høgskoler ikke har kontroll over grunnskolens pensum».
