Regnskap

Skadevirkningene av uriktig finansiell informasjon kan være betydelige, noe ikke minst de siste års store finansskandaler viser. Regjeringen er av den oppfatning at egnede kontrollmekanismer er viktige for å sikre tilliten til finansiell informasjon. Ett tiltak kan være opprettelse av revisjonskomiteer i børsnoterte selskaper og andre selskaper med offentlig interesse.

Presentasjon av riktig finansiell informasjon er særlig viktig for tilliten til børsnoterte selskap. Etablering av håndhevingsordninger for kontroll med noterte foretaks finansielle informasjon, er en del av EUs regnskapsstrategi. Regjeringen gir i planen uttrykk for at den ønsker å etablere en håndhevingsordning i Norge. Organiseringen av en slik håndhevingsordning er også vurdert i NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven. Dette er senere fulgt opp i Ot.prp. 89 (2003-2004) som ble behandlet i Stortinget i desember 2004. Kredittilsynet er nå i full gang med å etablere ordningen.

Regjeringen legger opp til å stramme inn regnskapspraksis knyttet til aksjebasert avlønning. Slike ordninger for ledende personer i et selskap, kan gi motivasjon til å gi feilaktig og misvisende finansiell informasjon for å øke verdien på ytelsene, med de konsekvensene det kan ha. For å redusere muligheten for å gi bevisst uriktig informasjon vil krav om kostnadsføring i regnskapene - på tidspunkt for ytelsen - formentlig være et velegnet virkemiddel. Erfaringer fra en del andre land, bl.a. USA og Sverige, illustrerer betydningen av at ytelsene tar hensyn til selskaps- og eierinteressene på en adekvat måte og at det er åpenhet omkring disse forholdene. International Financial Reporting Standards (IFRS), inneholder nå en egen standard om aksjebaserte betalinger som krever kostnadsføring på tidspunktet for ytelsen. Spørsmålet om særskilte krav til løpende regnskapsføring og opplysninger i årsregnskapet og/eller årsberetningen, er vurdert i oppfølgingen av Regnskapslovutvalgets utredning og Ot.prp. 39 (2004-2005). Justisdepartementets høringsnotat om fastsetting av retningslinjer for lederlønnspolitikk i allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper berører også disse forholdene. Justisdepartementet tar sikte på å fremme en Odelstingsproposisjon i løpet av våren/sommeren 2005.

Regjeringen gir i planen klart uttrykk for at den vil følge opp EU-kommisjonens bebudede forslag om at bruken av spesialforetak («Special Purposes Vehicles») i lukkede finanssentra skal fremgå klart av selskapets regnskaper, sammen med en forklaring på hvorfor selskapet ser det nødvendig å benytte en slik konstruksjon.

Bakgrunnen for forslaget er å finne i saker som Enronskandalen fra USA og Parmalat i Italia. I begge tilfeller ble selskapskonstruksjoner benyttet for å tilsløre eierforhold, verdier og risiko.

Revisjon

Handlingsplanen nevner spesielt Finansdepartementets forslag fra januar 2004 om å fastsette lovhjemmel til å gi nærmere forskrifter om revisors adgang til å utføre rådgivingstjenester og andre tjenester til revisjonsklienter.

Dette forslaget er fulgt opp i Ot.prp. 12 (2004-2005) og vil i nær fremtid bli behandlet i Stortinget.

EU-kommisjonen fremla i mars 2004 et forslag til åttende selskapsrettsdirektiv som blant annet skjerper kravene til revisors utdanning, uavhengighet og etikk, samt kvalitetssikring av revisors arbeid. Et hovedformål med forslaget er å sikre påliteligheten til reviderte regnskaper og verne samfunnet mot slike skandaler som vi har sett i for eksempel Parmalat og Ahold. Direktivet er ennå ikke vedtatt. I handlingsplanen gis det klart uttrykk for at Finansdepartementet vil vurdere endringer i revisorloven og eventuelt fremme forslag til lovendringer når direktivet er vedtatt.

Regjeringen vil også vurdere spørsmålet om utvidet bruk av administrative sanksjoner i lys av de forventede endringer i EUs åttende selskapsrettsdirektiv og forslagene i Sanksjonsutvalgets utredning (NOU 2003: 15).

Handlingsplanen nevner også mulige endringer i revisorloven for så vidt gjelder revisors plikt til å underrette politiet ved mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Et forslag har vært på høring. Det arbeides videre med saken. Et viktig element i denne vurderingen er forholdet til den eksisterende forpliktelse som påhviler revisor etter hvitvaskingsloven § 4, annet ledd nr. 1.

Corporate Governance

Corporate Governance er gjenstand for et stadig sterkere fokus. I snever forstand omhandler CG forholdet mellom eierne, styret og ledelsen i et selskap. I videre forstand omfatter begrepet også andre, blant annet ansatte, kreditorer og lokalsamfunn, og er nært beslektet med det som kalles Corporate Social Responsibilty. Regjeringen følger utviklingen på dette området nøye, og vil følge opp varslede initiativer fra EU.

Skatte- og avgiftskriminalitet

På dette området er det særlig to tiltak det er naturlig å fremheve. For det første sier regjeringen at det skal vurderes om det bør innføres regler om at næringsdrivende normalt må benytte bank ved betaling til andre næringsdrivende, dvs. at det ikke skal være tillatt å betale med kontanter. En eventuell innføring av denne typen regler vil kreve en minstegrense, eksempelvis at reglene skal gjelde for transaksjoner over 5000-10 000 kroner.

For det andre vil regjeringen vurdere om det bør innføres et ansvar for hovedentreprenøren for å betale skatter og avgifter i hele entreprisen. Bakgrunnen for dette er problemet med bruk av svart arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen. Enkelte land, bl.a. Nederland, Storbritannia og Tyskland, har innført regler om plikt for hovedentreprenør til å stille sikkerhet for underentreprenørens ansvar for skatter og avgifter, alternativt solidarisk betalingsplikt for hovedentreprenør.

Politiets håndtering av økonomiske straffesaker

En effektiv strafferettslig forfølgning av økonomisk kriminalitet er viktig i mange relasjoner. Sett fra regjeringens synspunkt antas det at strafferettslige sanksjoner har en betydelig preventiv effekt på dette området. For å kunne drive målrettet etterforskning og iretteføring av økonomiske straffesaker kreves imidlertid spesialisering. Handlingsplanen sier derfor at alle politidistrikter skal ha etablert egne Økoteam innen utgangen av 2004. Dette er viktige grep. Den alvorlige økonomiske kriminaliteten kan ikke bekjempes uten særskilt kvalifisert personell. En sentral forutsetning for at disse teamene skal kunne fungere er at det etableres gode lokale samarbeidsrelasjoner med skatte- og avgiftsmyndighetene. Men også forholdet til de lokale skifteretter og dermed også bobestyrere og revisorer, forventes å bli styrket ved opprettelsen av Økoteam.

Kompetanseheving for politi og påtalemyndighet

En utfordring for justissektoren er å sikre at nødvendige kompetansekrav oppfylles. Særlig vil dette gjelde finansiell etterforskning, kunnskap om innholdet i - og anvendelsen av - straffebudene mot økonomisk kriminalitet, straffelovens regler om inndragning, bevisvurdering, utenlandsetterforskning, og ikke minst presentasjon av sakene i retten.

Nødvendig kompetanse på disse områdene skal politiet i henhold til planen skaffe seg gjennom blant annet styrket grunnutdanning og utvidede kurstilbud på Politihøgskolen. Faget finansiell etterforskning skal introduseres som eget fag på Politihøgskolens grunnutdannelse. Dette vil bidra til å sikre rekrutteringen til ØKOKRIM og de lokale økoteamene. Det skal i tillegg avholdes årlige Økokurs (ca. to måneders varighet), samt kortere kurs særskilt beregnet på deltakerne i de nye økoteamene.

Kompetansehevende tiltak skal også gjennomføres for påtalemyndigheten. Dette er av avgjørende betydning for å sikre kvaliteten på arbeidet i alle ledd av den strafferettslige forfølgning.

Kompetanseheving i domstolene

Når det gjelder domstolene, anbefaler regjeringen at Domstolsadministrasjonen i Trondheim iverksetter opplæringstiltak for dommere når det gjelder økonomisk kriminalitet.

I denne forbindelse er det verdt å nevne at Kompetanseutvalget for dommere våren 2005 arrangerer kurs for dommere om økonomisk kriminalitet. Velkvalifiserte foredragsholdere fra både offentlig og privat sektor vil delta.

Regjeringen vil for øvrig vurdere om enkelte sakstyper innenfor feltet økonomisk kriminalitet skal behandles av utpekte domstoler i distriktene.

Ta profitten fra de kriminelle - satsing på inndragning

Å ta utbyttet fra de kriminelle er essensielt. Regjeringen ønsker derfor å satse spesielt på dette strafferettslige virkemiddelet.

I regi av antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet ble det i januar i år gitt ut en bok som gir praktisk veiledning i hvordan man skal arbeide med inndragningssaker («Inndragning - Hva må gjøres» av Assisterende spesialråd Anne-Mette Dyrnes). Sentralt i boken er veiledning i finansiell etterforskning. Boken, sammen med gjennomføring av lokale opplæringstiltak, har allerede vist seg å være et nyttig verktøy.

Det er av stor viktighet at finansiell etterforskning gjennomføres med sikte på å oppspore, beslaglegge og inndra ulovlig ervervet utbytte.

Samtidig er selvfølgelig den finansielle etterforskning regelmessig helt avgjørende i forhold til å kunne avgjøre spørsmålene om skyld og straff i økonomiske straffesaker.

Den finansielle etterforskningen må derfor startes på et tidlig stadium, slik at den kan komme til sin rett både når det gjelder avgjørelsen av straffe- og skyldspørsmålet og spørsmålet om inndragning.

For å gjøre inndragningsinstituttet mer effektivt vil regjeringen i henhold til handlingsplanen også ta initiativ til lovendring slik at beslutning om beslag og heftelse også kan treffes etter at en inndragningsavgjørelse er rettskraftig. Dette vil kunne lette fullbyrdingen av inndragningsavgjørelser. Regjeringen vil også foreslå mer hensiktsmessige regler for hvordan beslaglagte gjenstander, eller gjenstander det er tatt heftelse i, kan håndteres. Et tredje tiltak knyttet til håndteringen av utbytte ervervet ved straffbare handlinger er lovendringer for å sette Norge i stand til å tilbakeføre og dele inndratt utbytte med andre land. Dette vil kunne bidra til et mer effektivt internasjonalt samarbeid og tilrettelegge for at straffbart utbytte kan tilbakeføres til rette eier.