Skattefavoriserte pensjonsordninger utenfor Norge
Lovforslag åpner for at norske arbeidsgivere kan etablere skattefavoriserte kollektive foretaks- og/eller innskuddspensjonsordninger hos tilbydere av slike ordninger som er etablert i et annet EØS-land.
Arbeidsgivere i det private næringsliv står fritt til å velge om de ønsker å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte* Arbeidstakere i offentlig sektor er obligatorisk medlem i egen tjenestepensjonsordning.. I dag er om lag en tredjedel av arbeidstakere i privat sektor omfattet av en tjenestepensjonsordning. Dette innebærer igjen at 800 000-900 000 arbeidstakere i privat sektor ikke er omfattet av supplerende pensjonsordninger* Jf. NOU 2004:1, side 75., og er i utgangspunktet henvist til en alminnelig opptjening i folketrygdlovens pensjonssystem.
Som et ledd i tilrettelegging for etablering av pensjonsordninger i arbeidslivet, kan arbeidsgivere inngå avtaler med tilbydere av slike tjenester om skattefavoriserte ordninger på bestemte vilkår. Det er et krav til ordningene at de er opprettet i tråd med lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon for å være skattefavoriserte.
Dagens regelverk
Som nevnt innledningsvis, kan en arbeidsgiver i privat sektor velge å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Slike kollektive pensjonsordninger blir behandlet som skattefavoriserte ordninger dersom de er opprettet i samsvar med bestemmelsene i lov om foretakspensjon* Lov 2000-03-24 nr. 16, som avløste de tidligere TPES-reglene, eller lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold* Lov 2000-11-24 nr. 81. Med skattefavorisert menes i denne sammenheng at arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd/innskudd til tjenestepensjonsordninger i tråd med de nevnte lover. Denne fradragsretten følger av skatteloven* Lov 1999-03-26 nr. 14 § 6-46 og er et unntak fra hovedregelen om at premieinnbetalinger til pensjonsordninger ikke er fradragsberettigede. Arbeidsgivers dekning av de ansattes premieinnbetalinger/innskudd til ordningen, skattlegges heller ikke som lønn på de ansattes hånd. Det foreligger ikke særlig lovhjemmel for unntaket, men det følger av praksis. Det vises i denne sammenhengen til Ot.prp. nr. 47 (1998-99) s. 234.
Arbeidsgiver står også fritt til å velge å inngå andre typer av pensjonsavtaler for enkelte eller grupper av de ansatte, som for eksempel avtaler om såkalte kollektive liverenter eller individuelle pensjonsordninger. Ordningene er imidlertid ikke tilsvarende skattefavorisert behandlet som de kollektive tjenestepensjonsordningene, selv om noe gunstigere beskatning vil kunne foreligge.
Det følger av foretakspensjonsloven § 1-1, annet ledd, at en foretakspensjon må etableres enten som en pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap som har forretningssted og adgang til å drive slik virksomhet i Norge, eller som en pensjonsordning i pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygd og godkjent av Kredittilsynet. Det følger tilsvarende av innskuddspensjonsloven § 2-2, første og annet ledd, at pensjonsordninger i tråd med denne, må opprettes med en institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge, som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Videre kan det også inngås avtaler om pensjonsordninger med filialer i Norge av kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har hovedsete i en annen EØS-stat, og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt over.
I forarbeidene til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, fremgikk det at departementet* Finansdepartementets uttalelser i ot.prp. nr. 71 (1999-2000) og ot.prp. nr. 47 (1998-99) la til grunn at det ikke ville være i strid med Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen å stille krav om at selskap som tilbyr skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, må være etablert her i riket gjennom et datterselskap eller en filial. Det har særlig vært hensynet til sammenheng i skattesystemet og effektiv skattekontroll som var bakgrunnen for dagens regelverks avgrensning mot slik grensekryssende virksomhet.
I de senere årene har det imidlertid skjedd en utvikling i EF-domstolens rettspraksis på området. I den finske Danner-saken og den svenske Skandia/Ramstedt-saken, som begge omhandlet spørsmålet om fradragsrett for pensjonsordninger etablert i henholdsvis innenlandske og utenlandske pensjonsordninger, kom EF-domstolen til at de finske og svenske reglene på området var i strid med EF-traktaten* Sak C 136/00 (Danner) og sak C 422/01 (Skandia/Ramstedt). På bakgrunn av denne rettsutviklingen, er det oppstått en usikkerhet til om kravet om etablering i Norge er i tråd med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er derfor i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) fremmet et forslag til endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som opphever dette kravet for selskaper hjemmehørende innenfor EØS-området. Det er videre fremmet forslag om endringer i skatteloven, der det åpnes for en skattefavorisering også for ordninger tegnet i selskaper opprettet i annen EØS-stat.
