Felleseuropeisk selskapsform

Forordningen inneholder regler for en ny selskapsform, det Europeiske Selskap (SE).* SE, som er den internasjonale betegnelsen på organisasjonsformen Europeisk Selskap, er en forkortelse av det latinske Societas Europaea. Det engelske navnet på Europeisk Selskap er European Company. Selskapsformen har mange likheter med det norske allmennaksjeselskapet, men sett på bakgrunn av at SE skal være en felleseuropeisk selskapsform som i hvert fall delvis eksisterer på tvers av nasjonal selskapslovgivning, er det naturligvis også en del forskjeller. Hovedformålet bak innføringen av SE er å fremme det indre marked ved å legge forholdene bedre til rette for selskaper som driver grenseoverskridende virksomhet innen EØS-området. En konkret nyvinning er muligheten til å omorganisere virksomheten gjennom flytting av hovedkontor og forretningskontor over landegrenser innenfor EØS-området, samtidig som den selskapsrettslige kontinuiteten opprettholdes - det vil si uten at selskapet må avvikles i en medlemsstat for så å etableres på nytt i en annen medlemsstat.

Nasjonale variasjoner

Forordningen inneholder en del regler av selskapsrettslig karakter, men i relativt utstrakt grad vil et SE fremdeles reguleres av den nasjonale selskapsrett i den stat hvor det hører hjemme. Et SE som registreres i Norge vil således i stor grad måtte forholde seg til norsk selskapsrett. Allmennaksjeloven vil gjelde for selskapet som for et vanlig ASA, med mindre noe annet følger direkte av forordningen, av bestemmelser i selskapets vedtekter som er gitt i medhold av forordningen, eller av særskilte (nasjonale) lovbestemmelser om SE-selskaper.

Forordningen gir på enkelte områder medlemsstatene anledning til å vedta egne, nasjonale regler som avviker fra forordningens standarder. Dette gjelder for eksempel på området for beskyttelse av kreditorer og minoritetsaksjonærer. Justisdepartementet benytter seg til en viss grad av denne adgangen i det lovutkast som har vært ute på høring. Dessuten vil medlemsstatenes nasjonale spesiallovgivning for selskaper innen enkelte bransjer (for eksempel forsikringsselskaper og finansieringsforetak) for det meste gjelde uavkortet for SE-selskaper. Dette innebærer at ulike regler vil kunne gjøre seg gjeldende for SE-selskaper, avhengig av hvilken medlemsstat selskapet er registrert i.

Fremstillingen nedenfor tar utgangspunkt i det regelverk som er foreslått å gjelde for SE som er registrert i Norge.

Opprettelse

Forordningen regulerer uttømmende hvordan et SE kan opprettes. Det er således kun fire mulige måter å stifte et SE på. Det er verdt å merke seg at det ved samtlige fire fremgangsmåter stilles et krav om tilknytning til minst to forskjellige EU/EØS-medlemsstater. Etter omstendighetene vil imidlertid også selskaper som ikke er hjemmehørende i en EU/EØS-stat kunne delta i etableringen av et SE.

Et SE kan opprettes ved en fusjon mellom to eller flere selskaper som er underlagt minst to forskjellige medlemsstaters lovgivning. Alle de deltakende selskapene må dessuten være organisert som selskap som omfattes av bilag 1 til forordningen. For Norges vedkommende vil dette si at deltakende norske selskaper må være organisert som ASA. Forordningens regler om fusjon vil for et norsk selskaps vedkommende utfylles av allmennaksjelovens regler om fusjon.* Jf. asal. kap. 13 Før fusjonen kan finne sted, skal hvert enkelt deltakende selskap legge frem en attest som bekrefter at alle formaliteter er tatt hånd om. I Norge vil Foretaksregisteret bli pålagt oppgaven med å utstede slike attester. Dersom det fusjonerte SE skal registreres i Norge, skal Foretaksregisteret også kontrollere at fusjonen er lovlig gjennomført før selskapet kan registreres.

Videre kan minst to selskaper som hører under minst to forskjellige medlemsstaters lovgivning, opprette et SE-holdingselskap. Selskapene som tar initiativ til opprettelsen må være organisert som selskaper som omfattes av bilag 2 til forordningen. Dette omfatter både norske ASA og AS. Det kreves at SE-holdingselskapet skal ha minst 50% av stemmene i hvert av datterselskapene. Aksjeeiere i de initiativtakende selskapene som går imot opprettelsen av holdingselskapet kan ikke tvinges til å bytte om sine aksjer med aksjer i SE-holdingselskapet. Utover dette har Justisdepartementet ikke foreslått noen beskyttelse av minoritetsaksjonærer.

Alternativ tre er at minst to selskaper som hører under minst to forskjellige medlemsstaters lovgivning, eller som har datterselskaper som hører under andre medlemsstaters lovgivning, eller som har filialer i andre medlemsstater, går sammen om å opprette et SE-datterselskap. De deltakende selskapene må i dette tilfellet være organisert som selskaper som omfattes av definisjonen i EF-traktaten art. 48 (2),* Jf. den tilsvarende bestemmelse i EØS-avtalen art. 34 (2). hvilket inkluderer de aller fleste selskapsformer. SE-datterselskapet skal stiftes i henhold til de nasjonale regler som gjelder for stiftelse av datterselskap. I Norge vil dette si allmennaksjelovens regler.

Endelig kan et SE opprettes ved omdanning av et eksisterende selskap. Selskapet som skal omdannes må være organisert som selskap som omfattes av bilag 1 til forordningen (ASA), og må ha sitt forretningskontor og hovedkontor i en medlemsstat. Dessuten må selskapet i minst to år ha hatt et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning. Beslutning om omdanning skal treffes av generalforsamlingen. Allmennaksjelovens regler om omdanning av ASA til AS utfyller så langt de passer forordningens regler.* Jf. asal. kap. 15.

Et SE-selskap plikter etter opprettelsen å ha sitt hovedkontor/forretningskontor i den medlemsstat hvor det er registrert.

Selskapets ledelse

Ved opprettelsen av et SE skal det fastsettes i selskapets vedtekter hvordan selskapets ledelse skal utøves. Man kan her velge mellom to ulike modeller - et såkalt tonivåsystem, med et «ledelsesorgan» og et «kontrollorgan», og et såkalt ettnivåsystem, med et enslig «administrasjonsorgan». Forordningens regler om selskapsorganene er relativt knappe, og må derfor i betydelig grad suppleres av nasjonal lovgivning.

Når det gjelder tonivåsystemet, så kan ledelsesorganet og kontrollorganet sammenlignes med henholdsvis styret og bedriftsforsamlingen slik man kjenner disse organene i norsk selskapsrett. Det er derfor også foreslått at allmennaksjelovens regler om styret og bedriftsforsamlingen skal gjelde tilsvarende og så langt de passer for henholdsvis ledelsesorganet og kontrollorganet i et SE. Forordningen suppleres på dette området ytterligere av allmennaksjelovens regler om valg, styremedlemmers kvalifikasjoner og ansvar, mv.* Jf. asal. kap. 6, 17 og 19 mv. Et norsk SE må dessuten ha en daglig leder.

Selskapets vedtekter skal angi hvor mange medlemmer ledelsesorganet skal ha. I Norge vil det være et lovkrav om minimum 3 medlemmer. Ledelsesorganets medlemmer oppnevnes og ansettes av kontrollorganet. Kontrollorganet skal etter norske regler ha minst 5 medlemmer, og disse velges av generalforsamlingen. Kontrollorganet skal føre tilsyn med ledelsesorganets arbeid, og skal ikke selv lede selskapet.

Når det gjelder ettnivåsystemet, så kan ordningen sammenlignes med den som gjelder i allmennaksjeselskaper uten bedriftsforsamling. Det er foreslått at allmennaksjelovens regler om styret skal gjelde tilsvarende og så langt de passer for administrasjonsorganet. Også i dette tilfellet kreves det i Norge at selskapet har en daglig leder.

Medlemmene av administrasjonsorganet velges av generalforsamlingen, og det vil være et krav om at organet skal ha minimum 3 medlemmer.

Felles for begge modellene er at etter norsk rett vil kun fysiske personer kunne være medlemmer av selskapsorganene.

Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Også her utfyller reglene i allmennaksjeloven forordningens bestemmelser. Ledelsesorganet eller kontrollorganet (i tonivåsystemet) eller administrasjonsorganet (i ettnivåsystemet) kan når som helst innkalle til generalforsamling. I tråd med allmennaksjeloven har enhver aksjeeier rett til å kreve å få saker behandlet på generalforsamlingen. Også for vedtektsendringer gjelder reglene i allmennaksjeloven.* Jf. asal. kap. 5

Selskapskapitalen, regnskap mv.

Et SE-selskap må ha en aksjekapital på minst EUR 120.000 eller tilsvarende.

Et SE skal alltid kunne oppgi sin aksjekapital i EUR, I medlemsstater som ikke har gjennomført den tredje fasen i ØMU,* EUs Økonomiske og Monetære Union. Den tredje fasen er innføring av den felles valutaen, Euroen. kan nasjonale myndigheter bestemme at SE-selskaper i tillegg skal følge de bestemmelser som gjelder for vanlige allmennaksjeselskaper med hensyn til hvordan selskapskapitalen skal uttrykkes. Dersom selskapskapitalen skal uttrykkes i en annen valuta enn EUR, så skal omregningskursen mellom EUR og den nasjonale valuta være lik kursen på den siste dagen i måneden forut for stiftelsen av SE-selskapet.

Når det gjelder utarbeidelse av årsregnskapet og årsberetningen, samt revisjon og offentliggjøring av disse, er SE-selskaper underlagt de nasjonale regler som gjelder for vanlige allmennaksjeselskaper i den medlemsstaten hvor SE-selskapet er registrert. SE-selskaper som er registrert i medlemsstater som ikke har innført Euroen, kan likevel velge å føre og offentliggjøre sine regnskaper i EUR.

Departementet* Justisdepartementet har foreslått at SE som er registrert i Norge, kan velge om det vil oppgi sin aksjekapital og føre sine regnskaper i EUR eller i NOK.

Oppløsning

Når det gjelder oppløsning eller avvikling av et SE, hva enten dette skjer frivillig eller som følge av insolvens eller lignende, så er hovedregelen også på dette området at SE-selskapet er underlagt de samme lovregler som gjelder for allmennaksjeselskaper i det landet hvor SE-selskapet er registrert.

Spesielt for SE-selskaper er derimot som nevnt at det er anledning til å flytte selskapets forretningskontor til en annen medlemsstat, uten at selskapet dermed må oppløses og/eller at det etableres en ny juridisk person. Er det først innledet oppløsnings-, avviklings-, insolvens- eller lignende prosedyre mot SE-selskapet, suspenderes imidlertid adgangen til å flytte.

Et SE-selskap kan også omdannes til et vanlig allmennaksjeselskap. Selskapet oppløses da ikke, men fortsetter å eksistere som samme juridiske enhet. En slik omdanning kan imidlertid tidligst finne sted etter at det er gått to år fra registreringen av SE-selskapet, eller før de to første årsregnskapene for SE-selskapet er godkjent.