Revisjon - mer verdifull ved riktig bruk

Et godt samspill mellom revisor, eiere, administrasjon og styre er selve fundamentet for at norske revisorer skal kunne bidra til at det legges frem regnskaper som er til å stole på.

Den samfunnsmessige nytten av etterrettelig regnskapsinformasjon er hevet over enhver tvil. Oppstår det tvil om riktigheten av regnskapsinformasjon, skapes det usikkerhet hos både långivere og investorer. Usikkerhet betyr risiko, og risiko vil de ha betalt for å påta seg.

For foretakene betyr det høyere finansieringskostnader, eller i verste fall mangel på kapital og tap av arbeidsplasser. På samme vis er det viktig for et foretaks vareleverandører og andre samarbeidspartnere å vite at foretakets regnskap er til å stole på. Arbeidstakerne har nytte av revisors arbeid ved at økonomiske faresignaler avdekkes så tidlig som mulig. Skattemyndighetene er også helt avhengige av revisors arbeid med kvalitetskontroll av innsendte opplysninger. Revisor er således både eiernes og offentlighetens tillitsmann.

For at revisor skal kunne gjøre en best mulig jobb, må revisor brukes på «riktig» vis. Revisors jobb alene er ikke avgjørende for at det til slutt blir presentert mest mulig korrekt informasjon. Riktig informasjon kommer frem som et resultat av godt samspill blant annet mellom revisor, eiere, administrasjon og styre i hver enkelt virksomhet.

Revisor velges av eierne på selskapets generalforsamling. Eierne er revisors oppdragsgiver, og de bør derfor få mulighet til å kommunisere direkte med revisor på selskapets generalforsamling. Mellom generalforsamlingene er det viktig at det eiervalgte styret benytter seg av muligheten for direkte kommunikasjon med revisor.

Det bør lages kjøreregler for hvordan samspillet mellom revisor og foretakets styrende organer skal fungere. Det er viktig at flest mulig aksjonærer møter opp på generalforsamlingen, og at de har mulighet til å stille revisor spørsmål direkte. Det er også viktig at ikke all dialog bare går mellom administrasjon og revisor. Da kan eierne (ved styret) miste muligheten til å holde seg orientert om viktige forhold som vedrører selskapet. Ved kun å kommunisere med administrasjonen er det også en fare for at revisor identifiserer seg for mye med denne, noe som kan påvirke revisors objektivitet.

Viktigheten av at styret involveres i revisors rapportering og kommunikasjon med foretaket kan ikke understrekes nok. Styret bør få kopi av all vesentlig korrespondanse mellom revisor og administrasjonen. I tillegg bør alle formelle revisorbrev som omhandler vesentlige regnskaps- eller internkontrollspørsmål, adresseres direkte til styret, med kopi til administrerende direktør.

Styret må sørge for å holde seg orientert om alle saker der revisor og administrasjon har forskjellige synspunkter, og bør be om at revisor er til stede når styret behandler årsregnskapet. Det gir styret en god anledning til å stille kritiske spørsmål om regnskapet. Har for eksempel ledende ansatte incentivordninger som motiverer til å vise urealistisk høye resultater, eller er selskapet i en slik situasjon at låneklausuler bare så vidt overholdes? Hvor sikker er verdien av balansepostene?

Styret bør også ha et bevisst forhold til muligheten av å benytte revisor som diskusjonspartner i faglige spørsmål.

Regnskaper som er til å stole på, fremkommer som et resultat av gode regler for eierstyring og selskapsledelse og et godt samspill mellom revisor, eiere, administrasjon og styre.

For å få frem dette budskapet har Revisorforeningen laget en «Bruksanvisning» om riktig bruk av revisor, inkludert sju gode råd. Denne sendes til mange brukere av revisors tjenester og trykkes i sin helhet i denne utgaven av Revisjon og Regnskap.