Aktuelt

Storebrand samarbeidspartner innen pensjonsforsikring

Den norske Revisorforening har inngått en rammeavtale med Storebrand for revisjonsvirksomheter tilknyttet DnR. Medlemmer i DnR kan dermed opprette en pensjonsordning i Storebrand til gunstige betingelser.

Avtalen gir full fleksibilitet i valg av pensjonsløsning. Det betyr at Storebrand kan skreddersy en ordning som er til passet den enkelte bedrifts behov. Tilknytning til avtalen er basert på frivillighet. Mer om avtalen finnes på www.revisornett.no under medlem/medlemsfordeler.

Medlemsundersøkelsen 2004

DnR gjennomførte i september i år en medlemsundersøkelse for å kartlegge medlemmenes syn på prioriteringer som gjøres og måling av tilfredshet i forhold til hvordan DnR og servicekontoret løser oppgavene de er tillagt.

Oppsummeringen viser at medlemmene i stor grad er tilfreds med DnR. Det gjelder både i forhold til de overordnede strategiske prioriteringer og oppfølging som gjøres av styret og den praktiske oppfølgingen som gjøres av administrasjonen. På viktige områder som vurdering av jobben som gjøres som talerør for profesjonen, innenfor profilering av profesjonen og profesjonens betydning og rammebetingelser, er det en markert bedre tilbakemelding enn i 2003. Tilbakemeldingene tyder likevel på at det er et potensial for forbedringer. På øvrige spørsmål viser tilbakemeldingene svak bedring eller status quo i forhold til 2003. Analyser viser at det i liten grad er signifikante forskjeller i oppfatninger blant ansatte i hhv. store og små revisjonsselskaper.

En vesentlig del av årets undersøkelse var viet DnRs nye internettsider. Tilbakemeldingene viser at 85% av respondentene har besøkt revisornett, og at om lag 83% av disse har stor eller nokså stor nytte av siden. I bedømning av brukervennlighet sier 85% at denne er god eller nokså god, med nær 50% av svarene på verdien nokså god. Det viser at det er godt potensial for forbedring.

Undersøkelsen, som var web-basert, oppnådde en svarprosent på 61,5%. Det er om lag 5 prosentpoeng lavere enn i 2003. Totalt ble det mottatt 2054 enkeltbesvarelser, om lag det samme antall som fjoråret. Spørsmålene i årets undersøkelse er i stor grad like fjorårets, og derfor lette å sammenligne.

DnRs Fagdager

Årets fagdager går av av stabelen 22. - 23. november på Radisson SAS Plaza Hotel. Konferansen starter i år med plenum hvor komitéleder for Stortingets Finanskomité Siv Jensen skal foredra om emnet «Kan vi stole på de regnskapene som er revidert?». Etter plenum kan det velges mellom forskjellige parallelle sekvenser innenfor fagområdene regnskap, revisjon, skatt/avgift og annet.

Konferansen trekker også i år over 500 deltakere fra revisjonsbransjen og andre bransjer, opplyser Brita Strat som er administrativ leder for kurs i Revisorforeningen. Hun opplyser også at det helt frem til kursstart er mulig å melde seg på - om det da fortsatt er ledige plasser.

Fullstendig program for Fagdagene ligger på internettsidene www.dnrkurs.no.

Etiske regler fra IFAC

IFAC har sendt på høring et forslag om endringer i IFACs uavhengighetsregler. Endringene medfører at uavhengighetsreglene blir mer på linje med rammeverket for attestasjonsoppdrag samt definisjoner som finnes i nye standarder om kvalitetskontroll. I tillegg foreslås et krav om rotasjon i stillingen som ansvarlig for kvalitetskontroll for klienter som er børsnotert. IFAC er av den mening at denne stillingen bør underlegges de samme rotasjonsreglene som ansvarlig revisor på klienter som er børsnoterte. I juli 2003 ble hele IFACs etiske rammeverk sendt på høring. Dette rammeverket er nå videreutviklet på basis av høringskommentarene. Hele rammeverket sendes nå ut på en ny høring hvor det bes om ytterligere kommentarer på de endringene som er gjort.

Høringsutkastet kan lastes ned fra www.ifac.org

Tiltak for lettere implementering av internasjonale standarder

IFAC har finansiert en studie som undersøker hvilke utfordringer de enkelte land står overfor ved implementering av internasjonale regnskaps- og revisjonsstandarder. Studien gir uttrykk for hvordan disse utfordringene møtes av det enkelte land. Studien identifiserer følgende hovedutfordringer ved implementering:

  • Utvikling av standarder som er praktiske å oversette og etablere en prosess som gjør det mulig å tilrettelegge for oversettelser av høy kvalitet

  • Kompleksitet og struktur i standarder

  • Frekvens, volum og kompleksitet i endringer i standarder

  • Utfordringer for små og mellomstore selskaper og revisjonsforetak

  • Potensiell mangel på nødvendig kunnskap hos dem som er ansvarlige for implementeringen

  • Mangel på en felles forståelse av begrepet internasjonal konvergering

Studien konkluderer med hvilke tiltak som kan iverksettes for å lette slik implementering. Samtidig vises det til hvilke tiltak land som har lykkes godt med sin implementering, har iverksatt.

Studien er tilgjengelig på www.ifac.org

Klargjøring av revisjonsstandardene

I Norge diskuteres det av og til om det er mulig å gjøre revisjonsstandardene klarere og mer anvendelige. Diskusjonen pågår også i andre land. Den internasjonale revisjonskomiteen IAASB som fastsetter de standardene vi bygger på i Norge, har nå tatt kritikken inn over seg. Det er sendt på høring et omfattende dokument hvor det foreslås en rekke tiltak for å gjøre standardene klarere. Det har imidlertid vist seg at det er vanskelig å gjøre standardene kortere. Det er heller ikke ønskelig å redusere kravene til revisjonshandlinger da kravene til presisjon og sikkerhet i revisors uttalelse ikke er redusert.

De tiltakene som foreslås for å gjøre standardene klarere, er å spesifisere og definere to kategorier profesjonelle krav; krav og presumptive (formodentlige) krav.

Et «krav» i de internasjonale standardene identifisert ved bruk av ordet «shall» (norsk: «skal») er et profesjonelt krav som skal oppfylles i alle tilfeller der det etter omstendighetene er relevant. Et «presumptivt krav», identifisert ved bruk av ordet «should» (norsk: «må»), er et profesjonelt krav som skal oppfylles i alle tilfeller der det presumptive kravet etter omstendighetene er relevant, men under visse omstendigheter kan revisor avvike fra et presumptivt krav. Det forutsettes at revisor dokumenterer hvorfor, og hvordan alternative revisjonshandlinger etter omstendighetene var tilstrekkelige til å oppnå revisjonsmålene med det presumptive kravet. Dette avviker fra det som i dag følger av ordet «should» (norsk: «må») i de gjeldende standardene. Eksisterende standarder tillater avvik kun der revisor finner det nødvendig for mer effektivt å nå oppdragets mål. Det foreslåtte dokumentasjonskravet ved avvik fra et presumptivt krav er mer rigorøst enn nåværende krav om at revisor må «være forberedt på å forsvare avviket».

Dessuten inneholder den veiledende teksten (ikke uthevet) i dagens standarder en rekke formuleringer i presens. Dette kjennetegnes ved formuleringer som «revisor vurderer ...» eller «revisor kontrollerer ...». IAASB foreslår at i fremtiden skal formuleringene som stiller krav til revisors handlinger, uttrykkes enten ved «shall» eller ved «should», og uttalelser som ikke har til hensikt å stille krav, skal formuleres uten disse to ordene slik at IAASBs intensjon kommer til uttrykk på en hensiktsmessig måte. Dette innebærer at standardene fremover vil inneholde flere krav med uthevet skrift.

Videre foreslås å samle alle «shall» og «should»-krav i en egen del i standardene og skille ut den veiledende teksten i en annen del av standardene. Dette kan gjøre standardene mer lesevennlige.

Det foreslås ikke å implementere disse forslagene i eksisterende standarder, men de vil bli tillempet i standarder som skrives fremover. Imidlertid vurderes det å omgjøre de tre standardene som inngår i «audit risk» prosjektet da de anses å være av grunnleggende viktighet. Dette omfatter RS 315, RS 330 og RS 500 som nylig er sendt på høring fra DnR.

DnR vil avgi høringssvar på høringen.

Mer om forslaget: www.iaasb.org

Forslag om endringer i dokumentasjonskrav

Den internasjonale revisjonskomiteen IAASB har sendt på høring et forslag til endringer i eksisterende versjon av ISA 230 Documentation. Standarden tilsvarer den norske RS 230 Dokumentasjon.

Det understrekes at det bærende prinsipp er at revisors dokumentasjon skal være tilstrekkelig og god nok til å danne et grunnlag for revisors uttalelse og til å underbygge at revisjonen var utført i overensstemmelse med ISAene og relevante lovkrav. I forhold til kvalitetskontroll vil prinsippet «en handling som ikke er dokumentert er ikke gjennomført» gjelde.

Av endringer kan nevnes at ansvarlig revisor må vurdere og konkret ta stilling til om det er behov for å knytte til seg en revisor som ikke har noen forbindelse med oppdraget, til å gjennomgå og vurdere om dokumentasjonen av oppdraget er tilstrekkelig. Videre omtales at ekstraordinære omstendigheter kan føre til at det er behov for å gjøre ytterligere revisjonsarbeid etter at revisjonsberetningen er datert og signert. Slike handlinger skal dokumenteres, inklusive hvilke virkninger dette vil ha for eksisterende dokumentasjon og konklusjoner. Det foreslås at det ikke skal være anledning til å gjøre endringer i revisjonsmapper (fjerne eller endre dokumentasjon) senere enn 60 dager etter dato for revisjonsberetning. I USA har tilsvarende standard en grense på 45 dager.

Det er også foreslått en rekke andre endringer i standarden. Forslaget kan leses i sin helhet på www.iaasb.org.

IAS 39 - siste nytt

EU-kommisjonen har bestemt seg for å godkjenne IAS 39 med unntak av to bestemmelser for bruk i Europa. Justeringene gjelder adgangen til bruk av virkelig verdi og anvendelse av sikringsføring av kjerneinnskudd i banker.

Virkelig verdi-opsjonen

Den første justeringen går ut på en innsnevring av foretakenes adgang til bruk av virkelig verdi sammenlignet med gjeldende IAS 39. IASB utga et høringsutkast i april 2004 hvor omfanget av virkelig verdi-opsjonen er et tema. Bakgrunnen for høringsutkastet var blant annet kommentarer fra den europeiske sentralbanken. I et notat på EU-kommisjonens hjemmesider uttrykkes det håp om at diskusjoner som pågår mellom IASB og blant annet den europeiske sentralbanken vil gi en avklaring, slik at justeringen EU opprinnelig planla blir overflødig, og at en avklaring kan komme innen desember 2004. Det tillates ikke her som for sikring som nevnt nedenfor, å følge standarden som vedtatt av IASB.

Sikringsføring av kjerneinnskudd i banker

Ifølge enkelte kontinental-europeiske banker innebærer vilkårene i IAS 39 for sikringsføring et problem i forhold til å gjennomføre bankens operasjonelle risikostyring. Ifølge disse bankene innebærer begrensningene i IAS 39 av sikring til enten kontantstrømsikring eller virkelig verdisikring med de tilhørende strenge kravene til sikringseffektivitet, at det er umulig å anvende sikringsføring etter reglene i IAS 39 for kjerneinnskudd på porteføljebasis. Justeringen av IAS 39 går ut på å gi noen lempninger i forhold til kravene til sikringseffektivitet i standarden. I et notat på EU-kommisjonens hjemmesider fremkommer det at IASB har sagt seg villig til å diskutere den europeiske sentralbankens forslag til en ny metode for sikringsføring, rentemarginsikring. EU-kommisjonen håper på en avklaring av dette spørsmålet innen september 2005.

På dette punktet gir EU likevel medlemslandene en opsjon til å kreve at foretakene følger de strengere kravene i IAS39 (som vedtatt av IASB). Hvis ikke medlemslandene krever dette, har likevel foretakene selv anledning til å velge å følge IAS 39 (som vedtatt av IASB) på dette punktet.

Kommentarer fra EU-kommisjonær Frits Bolkestein

I en orientering på hjemmesidene til EU-kommisjonen fremkommer det at EU-kommisjonær Bolkestein innrømmer at justeringene av IAS 39 på europeisk nivå sannsynligvis vil forårsake forvirring for næringslivet i de kommende år. Det er sannsynlig at noen selskaper vil velge å følge IAS 39 slik den er utformet av IASB, og noen vil følge EU-versjonen. Dette vil vanskeliggjøre sammenligning mellom selskaper. Frits Bolkestein har gitt uttrykk for at faren for forvirring er en risiko det var verdt å ta sjansen på, fordi det bestemt vil være et bedre alternativ enn å starte 2005 uten en standard for finansielle instrumenter i Europa.

Sammenslutning av gjensidige foretak og sammenslutning kun ved avtale

Det ble i april 2004 utgitt et høringsforslag som vedrører IFRS 3 om regnskapsføring av virksomhetssammenslutning (Proposed Amendments to IFRS 3 Business Combinations, Combinations by Contract Alone or Involving Mutual Entities). Det ble foreslått at sammenslutninger ved avtale og sammenslutninger av gjensidige foretak, ikke lenger skal unntas fra virkeområdet til IFRS 3. Høringsutkastet har møtt motstand i høringsrunden. IASB har etter behandling av høringskommentarene lagt ut informasjon på sine hjemmesider. Det fremgår at det dermed ikke blir vedtatt endringer i standarden. Om IASB vil komme med et nytt forslag i det pågående prosjektet om virksomhetssammenslutninger (phase II of the Business Combinations project), gjenstår å se.

Bred strategi for bekjempelse av misligheter

EU-kommisjonen har vedtatt en strategi for forebygging og bekjempelse av økonomiske misligheter. Strategien koordinerer finansielle tjenester, selskapslovgiving, regnskapsføring, skatt, overvåkning og håndhevelse av lover og regler. Nøkkelelementene er økt gjennomsiktighet, bedre sporbarhet og bedre samordnet håndhevelse av relevant regelverk. Kommisjonen anbefaler implementering av The Financial Services Action Plan og Action Plan for Company Law and Corporate Governance. Disse rammeverkene kan benyttes ved behandling av finansielle spørsmål knyttet til de senere års selskapsskandaler. I notatet fra kommisjonen til Europa-parlamentet og Ministerrådet pekes på fire nivåer som skal forhindre misligheter: 1) Intern kontroll i selskapet, 2) Uavhengige tredjeparter, 3) Overvåkning, 4) Håndhevelse av lovverk. I notatet beskrives de fire nivåene nærmere og det gis en skjematisk oversikt over EUs løpende arbeid med å styrke de fire nivåene.

Mer om dette kan du lese på: http: //www.europa.eu.int/comm/internal_market/en/company/financialcrime/docs/com-2004-611/com-2004-611_en.pdf

NHHs Høyere Revisorstudium:

Forskningsaktivitet i revisjon 2004

Revisjon er et stort og sentralt fag i NHHs studieprogrammer, i så vel Høyere Revisorstudium (HRS) som i siviløkonomutdanningen og doktorgradsprogrammet. Masterstudiet HRS er et profesjonsstudium som bygger på forskningsbasert kunnskap. I tilknytning til HRS foregår det derfor en betydelig forskningsaktivitet. Nedenfor rapporteres det kort om noen av forskningsaktivitetene innenfor revisjon i 2004.

I tillegg til bidraget «Financial Reporting and Taxation» i Blackwell Encyclopedia of Accounting (Aasmund Eilifsen)*Aasmund Eilifsen er professor i revisjon ved NHH, hovedansvarlig for HRS og fagsansvarlig i revisjon. Han er også medlem av DnRs Revisjonskomité og innehar deltidsstilling som seniorrådgiver i DnR. , foreligger det høsten 2004 tre antatte artikler for internasjonal publisering som alle nytter norske data:

  • Eilifsen, Aa., og R. Quick. 2004 (August). Enforcement der Wirftschaftprüfer: Vergleichende Analyse der Disziplinaraufsicht und der Qualitätskontrolle im deutschen und norwegischen Wirftschaftprüfungswesen. Vergleichende Rechtswissenschaft, 103 Band (3): 281-315. (http: //www.ruw.de/ruw/zeitschriften/vr/).

  • Austen, L. A., Aa. Eilifsen og W. F. Messier. 2004. Auditor Detected Misstatements: Causes, Detection and the Effect of Information Technology. International Journal of Auditing. (http: //www.blackwellpublishing.com/journal.asp?ref=1090-6738).

  • Eilifsen, Aa., T. Lensberg og T. E. McKee. 2004. Bankruptcy Theory Development and Classification via Genetic Programming. European Journal of Operational Research. (http: //www1.elsevier.com/homepage/sae/orms/eor/menu.htm).

Professor Thomas E. McKee (East Tennessee State University) er professor II ved NHH/HRS, professor Reiner Quick (Universität Münster / Universität Darmstadt)er gjesteforeleser ved HRS og Terje Lensberg er professor i foretaksøkonomi ved NHH.

Etikk og miljø

Stortinget har vedtatt at «etikk og miljø» skal få en mer fremtredende plass i revisorutdanningen. NHHs professor II W. F. Messier*William F. Messier er professor ved Georgia State University og professor II NHH, medlem av AICPA’s Auditing Standards Board, hovedredaktør av tidsskriftet Auditing: A Journal of Practice and Theory, forfatter av den internasjonalt anerkjente læreboken i revisjon Auditing & Assurance: A Systematic Approach (McGraw-Hill, 2003) og en ledende forsker innenfor revisjon internasjonalt. og Aasmund Eilifsen har i denne sammenheng utarbeidet undervisningscaset «The Shell Group: Reporting on Sustainable Development» (http: //www.business.uiuc.edu/kpmg-uiuccases/cases/index.html). Caset inngår i «KPMG LLP and the University of Illinois at Urbana-Champaign Business Measurement Case Development and Research Program» og nyttes både i siviløkonomutdanningen og på HRS.

Internasjonal aktivitet

Forskning er en internasjonal aktivitet. HRS nyter godt av et omfattende internasjonalt forskningsnettverk, spesielt gjennom sine professor II-stillinger. I tillegg er Aasmund Eilifsen for tiden engasjert som:

  • Member of Scientific Committee of European Auditing Research Network, EARNet (http: //www.earnet.de/).

  • Member of Standing Scientific Committee, SSC of European Accounting Association, EAA (http: //www.eaa-online.org/home/index.cfm) med hovedansvar for Empirical Auditing Research.

  • Styremedlem i Svenska Revisionsakademin, SRA (http: //www.revisionsakademin.se/).

  • Norges styremedlem i European Accounting Association, EAA.

  • Medlem av Editorial Board i tre internasjonale forskningstidsskrifter innenfor revisjon: Auditing: A Journal of Practice and Theory (http: //accounting.rutgers.edu/raw/aaa/audit/ajpt.htm), European Accounting Review (http: //www.eaa-online.org/pub/ear.cfm) og International Journal of Accounting (http: //www.business.uiuc.edu/ciera/journal/).