Formål

Formålet med boken er å gi en utdypende redegjørelse og analyse av konseptuelle rammeverk knyttet til norsk regnskapsregulering og god regnskapsskikk. Inntil nå har norsk regnskapslitteratur manglet en slik redegjørelse. I undervisningssammenheng har en vært henvist til internasjonal regnskapslitteratur. Det er ikke lenger tilfellet.

Målgruppe

På mange måter er rammeverkene mellomleddet mellom teorien og den praktiske anvendelsen, og boken har interesse for regnskapsprodusenter, revisorer, regnskapsbrukere, standardsettere og regnskapsstudenter.

Fremstilling

Forfatteren har valgt å ta utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket til Financial Accounting Standards Board i USA (FASB) fordi 1) FASB var den første standardsetteren som utviklet et eksplisitt konseptuelt rammeverk, 2) andre ledende standardsettere har i stor grad kopiert FASBs rammeverk, og 3) den amerikanske litteraturen er uten sammenligning den mest omfattende og fullstendige.

Bokens kapittel 2 tar for seg forholdet mellom konseptuelle rammeverk og regnskapsteori, sentrale kjennetegn ved og erfaringer gjort med gjeldende konseptuelle rammeverk. Kapittel 3 omhandler målsetninger med regnskap og tilhørende kvalitetskrav. I kapittel 4 redegjøres det for regnskapsføring i forhold til det grunnleggende perspektivet: balanseorientering, alternativt resultatorientering. I kapittel 5 gjennomgås anvendelsen av balanseorienteringen i praksis med utgangspunkt i enkelte sentrale problemstillinger (regnskapsføring av pensjon, vedlikeholdsavsetninger, resultatskatt og goodwill). I det avsluttende kapitlet drøftes hvilken betydning den forutgående analysen og IFRS 2005 vil ha for norsk regnskapsregulering.

Fremstillingen støtter seg på eksisterende internasjonal og utenlandsk litteratur og tar sikte på å summere de rådende oppfatninger. Referanselisten er omfattende, og vil i seg selv være interessant for faglig nysgjerrige lesere. Kildehenvisningene er for det meste gjort indirekte og i oversettelse, for å gjøre boken leservennlig for det norske regnskapsmiljøet.

IFRS 2005

Alle børsnoterte foretak i EU skal fra og med 2005 avlegge konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder («IFRS 2005»). Gjennom EØS-avtalen gjelder dette også norske børsnoterte foretak.

Det knytter seg utvilsomt fordeler til internasjonal harmonisering av regnskapsreglene. Overgangsproblemer og utfordringer som følger med harmonisering av regnskapsregler på tvers av eksisterende nasjonale regnskapsregimer skal likevel ikke undervurderes. Dette gjelder spesielt i forhold til regnskapsregimer som det norske, som er velutviklet og bygger på et sett av autoritative anbefalinger og utdypende litteratur.

IFRS 2005 vil innebære at enkelte nye og/eller endrede regler vil bli gjort gjeldende i Norge. For eksempel vil endringer i reglene for regnskapsføring av pensjon, utenlandsk valuta, foretaksintegrasjon og resultatskatt, for å nevne noen få, måtte gjennomføres. De norske regnskapsstandardene er imidlertid allerede i stor grad harmonisert med de tilsvarende internasjonale standardene, og i så måte bør ikke IFRS 2005 være uhåndterbar.

En analyse av konseptuelle rammeverk er særdeles relevant i en norsk sammenheng og krever ingen ytterligere motivasjon. I analysen blir implikasjoner for norsk regnskapsregulering løpende kommentert, i tillegg til at en mer enhetlig drøftelse av det norske rammeverket og videreutviklingen av dette i lys av IFRS 2005 er behandlet spesielt i kapittel 6.