Beslutningsprosesser i EU
I en artikkelserie på tre deler setter vi fokus påbeslutningssystemet i EU/EØS. I den første artikkelen går vi gjennom helt grunnleggende elementer i oppbyggingen av EU-retten som også er nødvendige for å forstå EØS-retten.
I del II ser vi nærmere på beslutningsprosesser etter EØS-avtalen og institusjoner i EØS. I siste del retter vi søkelyset fremover og vil bl.a. se nærmere på regionenes fremtog i EU, forslaget til EUs grunnlov samt rette søkelyset på EØS-avtalens videre skjebne. Formålet med artiklene er å gi en oversikt over emnene ved å vise hvordan og hvor beslutninger som treffes i EU kan få direkte betydning for utøvelse av næringsvirksomhet i Norge.
Artikkelforfatterne har begge lang erfaring med EU/EØS-rettslige problemstillinger med praksis fra bl.a. Europakommisjonen og EFTAs Overvåkingsorgan (ESA).
1. Hva er EU?
Den Europeiske Union, heretter omtalt som EU, startet med seks land som et samarbeid om kull og stål for over femti år siden. Hovedformålet var å hindre at de europeiske landene skulle gå til ny krig mot hverandre. I dag har EU 25 medlemmer og en befolkning på omlag 455 millioner. EU-landene er Norges viktigste handelspartnere og viktige beslutninger på en lang rekke rettsområder og politikkområder i EU har direkte påvirkning på de tilsvarende områdene i Norge. Det gjelder bl.a. regler for kreditt- og finansmarkedet, miljøkrav og en rekke produktkrav og offentlige anbudsregler. Nye standarder fra EU for regnskap og revisjon vil også ha virkning for virksomheter i Norge.
EU-samarbeidet er delt inn i tre hovedområder - de tre søylene:
EF (Det Europeiske fellesskapet),
FUSP (Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk) og
RIP (Retts- og indrepolitisk samarbeid).
Vi vil i denne artikkelen i hovedsak se nærmere på hva som menes med det Europeiske Fellesskapet - EF.
Det EU vi kjenner i dag er bygd opp rundt sentrale reformprosesser de siste 15-20 år. Traktaten om opprettelse av Det Europeiske Fellesskap (Romatraktaten/EF-traktaten) er fremdeles det mest sentrale avtaleverket i EU-samarbeidet og også den eneste som har direkte relevans for EØS-avtalen. Avtalen er blitt endret en rekke ganger og regulerer i dag det overnasjonale EF-samarbeidet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen, herunder deres sammensetning, kompetanse og vedtaksprosedyrer. I tillegg inneholder traktaten en lang rekke materielle bestemmelser hvor vi her kort nevner reglene om fritt varebytte og fri flyt av tjenester, kapital og personer og reglene om konkurranseskadelig adferd for aktørene i markedet.
Traktaten inneholder også en rekke andre viktige bestemmelser om bl.a. unionsborgerskap, tollunion, handelspolitikk, landbruk og fiske, asyl og visum, transport, økonomisk og monetær union, sosial og helse, forbrukevern, likestilling, forskning og utvikling, miljø og bistand mv. Listen over områder er utvidet etter hvert som traktaten er blitt revidert. Ved innføring av en ny EU-grunnlov - konventet - vil denne erstatte dagens traktater.
EU er for tiden i en omstillingsprosess hvor institusjonene må ta hensyn til et stort antall nye medlemsland. I tillegg til de 10 landene som ble medlemmer i 2004, forhandler EU med Bulgaria og Romania om fremtidig medlemskap. I tillegg har Tyrkia og Kroatia søkt om medlemskap uten at det er innledet forhandlinger med disse landene.
.gif)