Vedtak om nytt åttende direktiv om revisjon og revisorer

Det forventes nå at det foreslåtte åttende direktiv vil bli endelig vedtatt innen midten av 2005 og at det vil gjelde i alle EU land fra 1. januar 2007. Dette innebærer blant annet at kravet om bruk av internasjonale revisjonsstandarder ikke vil bli gjennomført før dette tidspunktet. Siden ISAs allerede eksisterer, er det teknisk mulig for EU å starte prosessen med å «godkjenne» (endorse) standarder for bruk i EU allerede nå. Dette vil imidlertid neppe skje før etter at direktivet er vedtatt. I mellomtiden vil tiden bli brukt til å få på plass den infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre en vurdering av, og godkjenning av standardene.

Ny juridisk rådgiver på merverdiavgift

Kari Elisabeth Christiansen er ansatt som juridisk rådgiver i Den norske Revisorforening og vil arbeide med fagområdet merverdiavgift. Christiansen er 34 år gammel. Hun kommer nå fra en stilling ved Akershus fylkesskattekontor og har tidligere også praksis fra ligningsetaten. Hun tiltrer stillingen 1. oktober 2004.

Nye forskrifter om kontrollutvalg og revisjon i kommuner

Endringene i kommuneloven vedrørende internt tilsyn, kontroll og revisjon, trådte i kraft 1. juli 2004. Fra samme tidspunkt trådte nye forskrifter om kontrollutvalg og forskrifter om revisjon i kraft. Det er også gjort noen mindre endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning fra samme tidspunkt. For enkelte bestemmelser er ikrafttredelsestidspunktet et annet:

• Forskrift om kontrollutvalg § 2 annet ledd om at minst ett av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer, trer i kraft fra 1. november 2007.

• Kontrollutvalgets plikt til å utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon vil først gjelde fra 1. januar 2005. Det samme gjelder kontrollutvalgets plikt til å utarbeide en plan for selskapskontroll.

• Bestemmelsen om kontrollutvalgets sekretariat i forskrift om kontrollutvalg, trer i kraft fra 1. januar 2005.

Litt statistikk

Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner

Kontrollutvalget har ansvar for å påse at kommunen eller fylkeskommunen blir revidert, og at revisjonen blir gjennomført innen de rammer som kommunestyret/fylkestinget setter. Kontrollutvalget må gjennomføre kommunestyrets/fylkestingets vedtak om revisjonsordning, sørge for at det enten blir ansatt revisorer i kommunen/fylkeskommunen, at det blir videreført eller etablert interkommunalt samarbeid om revisjon eller at det blir inngått avtale med et revisjonsselskap.

Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap.

Dom fra EF-domstolen om utbytte

EF-domstolen avsa 15. juli 2004 dom i den såkalte Lenz-saken. Dommen slår fast at det er ulovlig å behandle utbytte fra utenlandske aksjeselskap skattemessig annerledes enn utbytte fra innenlandske aksjeselskap. Anneliese Lenz, som er tysk statsborger, men fullt skattepliktig til Østerrike, hadde mottatt utbytte fra aksjeselskaper i Tyskland som ble skattlagt hardere enn om utbyttet hadde kommet fra østerrikske selskaper. Hun brakte saken inn for EF-domstolen som ga henne medhold i at dette var i strid med EU-traktatens bestemmelser om fri bevegelse av kapital.

Dommen vil kunne få direkte betydning for norsk beskatning av utbytte fra utenlandske aksjeselskap. Etter norske regler gir ikke utbytte fra utenlandske selskaper rett til godtgjørelsesfradrag, men beskattes med 28%. Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av avgjørelser i EF-domstolen.

I en annen dom som også ble avsagt 15. juli (Weidert and Paulus C-242/03), ble skattesystemet i Luxembourg funnet å være i strid med traktatens bestemmelser om fri bevegelse av kapital på grunn av forskjellige regler om fradrag på innenlandsk og utenlandsk utbytte.

Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v.

Revisjon etter forskriften kan utføres av revisor ansatt i kommunen eller fylkeskommunen, en interkommunal revisjonsenhet, eller av et revisjonsselskap. Revisjonens innhold er i hovedsak i overensstemmelse med den som kreves i revisorloven. Det er imidlertid enkelte forskjeller.

For eksempel fremgår at det i revisjon av regnskapet skal inngå en vurdering av om de ressurser som i henhold til regnskapet er brukt på de ulike sektorer og formål stemmer overens med det som fremgår av tall-delen av virksomhetens budsjett.

Revisjonen skal gjennomføres i overensstemmelse med god kommunal revisjonsskikk. God kommunal revisjonsskikk vil være basert på International Standards on Auditing (ISA), utgitt av IFAC (International Federation of Accountants), derunder også «tillegg for offentlig sektor». Med mindre annet fremgår av «tillegg for offentlig sektor» vil «god kommunal revisjonsskikk» i all hovedsak være sammenfallende med «god revisjonsskikk» i privat sektor når det gjelder regnskapsrevisjon.

Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er

avlagt og senest 15. april.

Innholdet i forvaltningsrevisjonen er nærmere regulert i forskriften. Det sentrale er vurderinger av om resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger.

Forskriften stiller følgende krav til revisors kvalifikasjoner:

Den som er oppdragsansvarlig for revisjon av årsregnskap for en revisjonspliktig etter denne forskrift skal ha bestått eksamen til Bachelor i revisjon eller høyere revisoreksamen (master i revisjon) iht. Kredittilsynets krav til registrert og statsautorisert revisor, og i tillegg ha tre års praksis fra regnskapsrevisjon. Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor skal ha minimum tre års utdannelse fra universitet/høyskole. Departementet kan gi dispensasjon fra kravet i første og annet ledd.

Når det gjelder uavhengighet, så er det anledning til å ha kommunerevisorer som er ansatt i kommunen. De kan imidlertid ikke inneha andre stillinger i kommunen de reviderer. Oppdragsansvarlig revisor skal hvert år, og ellers ved behov, avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget. En skriftlig egenvurdering om oppdragsansvarlig revisors uavhengighet skal følge alle tilbud om revisjon.

Straff for regnskapsovertredelser

I forbindelse med endringer i straffelovens kapittel om forbrytelser i gjeldsforhold, er regnskapslovens straffebestemmelse endret slik at foreldelsesfristen for ikke vesentlige regnskapsovertredelser forkortes fra fem til to år. Endringene trer i kraft 1. oktober 2004 og tar sikte på å gjøre regelverket enklere å praktisere, og derved bidra til en mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Tilleggsskatt og straff for unnlatt regnskapsførsel

Høyesterett avsa 25. juni 2004 dom der hovedspørsmålet var om det er i strid med forbudet mot dobbeltforfølgning i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen at en som har vært ilagt tilleggsskatt og tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven, blir tiltalt for unnlatt regnskapsførsel i samme tidsrom. Saken gjaldt også straffutmåling. Høyesterett fant det klart at forbudet mot dobbeltforfølgning ikke fikk anvendelse fordi tiltalen gjaldt andre handlinger - eller unnlatelser - enn de handlinger som var grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift og tilleggsskatt. Straffen for unnlatt regnskapsførsel ble satt til ubetinget fengsel i 60 dager.

SkatteFUNN for ulønnet arbeid

18. juni i år fattet Stortinget et vedtak hvor de «ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendringer som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN». Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak i høstens budsjett. Et problem ved en eventuell utvidelse av SkatteFUNN er at det er vanskelig å finne løsninger som tilfredsstiller de kontrollmessige og administrative utfordringer som en rettighetsbasert tilskuddsordning krever.

Hvitvasking

En rekke sentrale spørsmål er fortsatt uavklart vedrørende hvitvaskingsreglene. Finansdepartementet arbeider med å svare på et brev fra Den norske Revisorforening. Dessuten vil Kredittilsynet utgi et eget rundskriv om hvitvasking til revisorer i løpet av høsten.

Mens dette pågår i Norge, arbeides det i EU med et helt nytt direktiv om hvitvasking. Dersom direktivet blir vedtatt, kan det bli nødvendig å endre den norske hvitvaskingsloven. En viktig nyhet i direktivet er at de rapporteringspliktige må gå grundigere til verks i identifikasjonsfasen. I tillegg til å identifisere personen eller selskapet, foreslås det i tillegg at det forsøkes å verifisere hvor pengene til personen eller selskapet opprinnelig stammer fra.

Forslag til endringer i aksjelovene

Justisdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i aksjelovene med høringsfrist 15. oktober 2004. Bakgrunnen for høringsnotatet er at Stortinget i forbindelse med de nye aksjelovene besluttet at lovene skulle gjennomgås en etterkontroll når de hadde virket i fem år.

Høringsnotatet omtaler blant annet følgende forhold:

• Etter en uttalelse fra Justisdepartementet må virkelig verdi av tingsuttak i forbindelse med kapitalnedsetting og fisjon, ha dekning innenfor fri egenkapital. Det samme gjelder ved utbytteutdeling. I høringsnotatet foreslås det at det skal være tilstrekkelig at utdelte eiendelers balanseførte verdier ligger innenfor fri egenkapital. Som en alternativ løsning ber departementet om synspunkter på om dette bare skal gjelde ved fisjoner, slik at det ved utbytte og kapitalnedsetting kreves at utdelte eiendelers virkelige verdi ligger innenfor rammene av det som kan utdeles.

• Det foreslås adgang til at et aksjonærlån kan gjøres opp med utbytte fra selskapet. Dette var i stor grad praksis før departementet i en uttalelse fastslo at dette var i strid med gjeldende lov.

• Krav til redegjørelse og generalforsamlingsbeslutning av transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv. foreslås til også å omfatte transaksjoner mellom selskapet og et styremedlem eller daglig leder. Det foreslås videre at kravet skal gjelde der aksjeeier mv. skal yte penger som vederlag. Kravet gjelder i de tilfeller ytelsen har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen. Det foreslås et unntak for avtaler hvor ytelsen utgjør mindre enn 50 000 kroner, når avtalen på forhånd er godkjent av styret.

• Når et overkursfond benyttes til utdeling, har departementet uttalt at det ikke er nødvendig å vurdere om det etter nedsettingen er full dekning for selskapets bundne egenkapital. I notatet foreslås det en presisering om at når overkursfondet benyttes til utdeling eller overføring til annen egenkapital, skal reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen følges. Dette innbærer at når overkursfondet benyttes til utdeling, må det etter nedsettingen være full dekning for selskapets bundne egenkapital.

• Det foreslås at reglene om forenklet fusjon mellom heleide datterselskaper skal kunne benyttes uavhengig av om eieren er en fysisk person eller har en annen organisasjonsform enn aksjeselskap eller morselskap. Dette gjelder også om eieren er utenlandsk.

• Det foreslås at daglig leders rapporteringsplikt til styret i aksjeselskap skal skje minst hver fjerde måned i motsetning til i dag da rapporteringen må skje minst hver tredje måned.

• Ved kapitalforhøyelser for allmennaksjeselskaper foreslås det at en annen enn aksjetegneren kan gjøre opp et forfalt aksjeinnskudd på aksjetegnerens vegne.

• For allmennaksjeselskaper foreslås det at ved eierskifte kan erververen og avhenderen avtale at avhenderen for de aktuelle aksjene skal kunne utøve rettighetene som aksjeeier frem til disse går over på erververen.

• I notatet drøftes forskjellige alternative utforminger av regler om tvangsinnløsning av mindretallsaksjeeiere. På grunn av et pågående arbeid i EU med å endre annet selskapsrettsdirektiv, foreslår departementet ingen endringer på området nå, men det bes om høringsinstansenes syn på de alternativene som er drøftet i notatet.

• Forbudet mot at selskapet kan finansiere erverv av aksjer er foreslått begrenset til erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap.

• I notatet drøftes det om det skal tillates at et morselskap dekker lønnen til ledelsen i datterselskap eller at en hovedaksjonær bidrar til å dekke ledelsens lønnsutgifter. Etter dagens regler kan et styremedlem, daglig leder eller annen ansatt i selskapet i anledning av sitt arbeid for selskapet ikke ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Departementet mener at det er behov for klare regler på dette området og har derfor ikke foreslått noen lovendring.

Justisdepartementets høringsnotat kan leses på www.revisornett.no

Regnskaps- og revisjonsplikt for advokater

I forskrift gitt med hjemmel i domstolloven (advokatforskriften) er det gitt nærmere bestemmelser om regnskap, revisjon og behandling av betrodde midler. Departementet har revidert advokatforskriften slik at advokater og rettshjelpere vil få regnskapsplikt ved en direkte henvisning til regnskapsloven av 1998. Ved en slik henvisning vil advokater og rettshjelpere også bli pålagt revisjonsplikt. Det tas sikte på at endringen skal tre i kraft 1. januar 2005. Høringsfristen er 1. september 2004.

Bindende forhånds-uttalelser fra ligningskontorene

Den norske Revisorforening er positiv til forslaget om å innføre en ordning med bindende forhåndsuttalelser også fra ligningskontorene. Behovet for å få avklart de skattemessige konsekvensene av en disposisjon er like stort for disse skattytergruppene, skriver DnR.

Revisorforeningen foreslår følgende utvidelser:

• Det bør innføres en klageordning for bindende forhåndsuttalelser slik at skattyter kan bringe uttalelsen inn for en høyere instans for eventuell overprøving.

• Det bør åpnes for å kunne avgi bindende forhåndsuttalelser også om gjennomførte disposisjoner. For slike uttalelser kan ligningskontoret ha en lengre saksbehandlingstid.

• Henvendelser som omfatter bevisvurderinger, verdsettelse og skjønnsmessige vurderinger bør kunne tas til behandling dersom gode grunner taler for det, men uten at skattyter skal kunne kreve at spørsmålet behandles.

• Det bør presiseres i forskriften at næringsdrivende skattytere skal svare gebyr på R for spørsmål som ikke gjelder næringen, slik tilfellet er for lønnstakere og pensjonister.

Etiske regler for revisorer

Ethics Committee vil ventelig fremsende sitt forslag til reviderte etiske regler for revisorer til IFACs styre for vedtak i november 2004. Når reglene foreligger, vil det bli vurdert hvordan de eventuelt skal komme til uttrykk i DnRs interne regelverk.

Klagenemnd for revisorsaker

Finansdepartementet foreslår en forskriftshjemmel for å etablere nytt organ for behandling av klager på enkeltvedtak etter revisorloven. Forslaget om egen klagenemnd for å behandle klager på vedtak etter revisorloven drøftes som en del av en ordning for å sikre god og pålitelig finansiell informasjon av børsnoterte foretak som er til å stole på.

Utkast til veiledning IAS 19 Employee benefits

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) sendte 22. juni utkast til veiledning vedrørende IAS 19 Employee benefits på høring. Veiledningens formål er å redegjøre for hvordan IAS 19 skal anvendes på forhold som er definert som særegne for norske pensjonsplaner. Det er også redegjort nærmere for anvendelsen av IFRS 1 First Time Adoption of IFRS i relasjon til norske pensjonsplaner. Kommentarfristen utløp 1. september. Utkastet til veiledning er å finne på www.regnskapsstiftelsen.no under høringsutkast.

Ny styreleder og nye styremedlemmer i DnR

På årets generalforsamling i DnR ble Henning Strøm valgt til ny styreleder etter Terje Boasson. Henning Strøm begynte med revisjon i 1972 etter å ha blitt ferdig som siviløkonom ved NHH. Han deltok på det andre kullet på Høyere Revisorstudium (1974-75). I hele sin karriere har han arbeidet i Arthur Andersen & Co. Selskapet gikk sammen med Ernst & Young i 2002. Henning Strøm har deltatt i flere utvalg i regi av revisorforeningen. Han har vært med i redaksjonsutvalget for Revisjon og Regnskap (1980-88), regnskapsutvalget (1988-90) og var også med i det første kvalitetskontrollutvalget. Utarbeidelsen av opplegget og gjennomføringen av de to første kontrollene ble gjort av det første kvalitetskontrollutvalget. Han kom med i DnRs styre i 2001.

Henning Strøm har vært svært aktiv i Norske Finansanalytikeres Forening, som styreformann i perioden 1996 til 2001 og som medlem av forskjellige utvalg.

Til styret ble Geir Julsvoll valgt inn som ny nestleder, Olav Revheim ble valgt inn som nytt styremedlem og Jarle Mellingen ble valgt som nytt varamedlem.

Styret har nå følgende sammensetning:

Styreleder: Henning Strøm, Ernst & Young, Oslo. Nestledere:Norunn Byrkjeland, BDO Revico Oslo DA, Geir Julsvoll, PricewaterhouseCoopers DA, Oslo. Styremedlemmer:Marit Baardsgaard, Orkla Revisjon AS, Tiller, Arne Frogner, KPMG as, Oslo, Anne Brit Lund, egen virksomhet, Bergen, Elisabeth Francke Lund, Partner Revisjon DA, Oslo, Olav Revheim, Deloitte, Bergen, Tron Steffensen, Nordnorsk Revisjon Svolvær AS, Ivar Sørensen, Noraudit AS, Skien. Varamedlemmer (i prioritert rekkefølge): 1. Jarle Mellingen, Inter Revisjon Møre AS, Molde, 2. Eva Hammersland, egen virksomhet, Bergen, 3. Kjell Iversen, Iversen Revisjon AS, Egersund