Nye regnskapsstandarder fra IASB

IASB publiserte 31. mars 2004 tre nye og tre endrede regnskapsstandarder som vil gjelde fra 2005. IASB har dermed klart å vedta et omfattende sett med regnskapsstandarder slik at den pliktige overgang til IFRS/IAS for børsnoterte selskaper kan gå som planlagt. Nå gjenstår godkjenning av de nye standardene fra EU-kommisjonens side, noe som ikke er helt uproblematisk, spesielt når det gjelder IAS 39. DnR er positive til de nye standardene.

IFAC etablerer rammeverk for sine medlemmer

Styret i IFAC har etter omfattende høringsrunder vedtatt 7 «Statements of Membership Obligations (SMOs)». Disse skal vedtas av medlemmene i IFACs generalforsamling i november 2005, og må oppfattes som et tiltak for å sikre at revisorene gjennomfører revisjon med tilstrekkelig høy kvalitet. SMO-ene dekker følgende områder:

  • Kvalitetskontroll

  • Utdannelse

  • IFAC Code of Ethics for Professional Accountants

  • Revisjonsuttalelser og revisjonsstandarder vedtatt av IAASB

  • International Public Sector Accounting Standards

  • Undersøkelser og sanksjoner

  • Internasjonale regnskapsstandarder

SOM-ene vil gjelde for DnR som er medlem i IFAC. Det må vurderes hvilke konsekvenser dette kan få for vedtektene i DnR. Se forslagene på www.revisornett.no

Hvitvasking

DnR arbeider med retningslinjer for forståelse av hvitvaskingsloven sed forskrifter. I dette arbeidet ble det avdekket en rekke uklarheter. Det er sendt et brev til Finansdepartementet hvor det bes om avklaringer.

Det er blant annet uenighet om skatte- og avgiftsunndragelser omfattes av hvitvaskingsloven. Det bes derfor om at dette avklares. Videre kan hvitvaskingsloven forstås dit hen at revisor ikke kan utføre sine plikter etter revisorloven når det avdekkes hvitvasking som må meldes til ØKOKRIM. Dette gjelder i hovedsak revisors plikt til å informere ledelsen i foretaket om avdekkede misligheter i nummererte brev, ta forbehold i revisjonsberetning og revisors rett til å fratre som revisor. Tilsynelatende er bestemmelsene i konflikt med revisorloven, og det bes om en avklaring. I tillegg bes det om avklaring på en rekke forhold av mer teknisk art.

Kredittilsynet har utarbeidet et rundskriv om hvitvaskingsloven. Rundskrivet er en generell gjennomgang av ny hvitvaskingslov og tilhørende forskrift. Rundskrivet har ikke til formål å avklare de problemstillingene DnR reiser i sitt brev. Kredittilsynet vurderer å lage et eget rundskriv som tar opp spesielle problemstillinger hvitvaskingsregelverket reiser for revisorer.

Brevet og Kredittilsynets rundskriv finnes på www.revisornett.no

Skjerpet innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser

Regjeringen foreslår endrede regler som gjør det lettere for likningsmyndighetene å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. Forslagene er i tråd med det internasjonale arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Opplysninger om for eksempel bankinnskudd og overføringer mellom bankkonti kan være viktig informasjon for liknings- og avgiftsmyndighetene i forbindelse med å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. Dagens regler er ikke klare nok med hensyn til hvilke konkrete opplysninger liknings- og avgiftsmyndighetene kan kreve lagt fram. Forslaget tar sikte på å gi en bedre avgrensing av hvilke opplysninger de kan kreve framlagt.

Det blir også foreslått at den kommunale skatteoppkreveren i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen skal kunne hente inn kontrollopplysninger fra tredjepersoner, blant annet banker.

Ordningene med selvangivelse og innbetaling av skatter og avgifter er i stor grad et system basert på tillit. Det er derfor viktig at skatte- og avgiftsmyndighetene kan kontrollere at opplysningene skattyter gir er korrekte. Skatte- og avgiftsunndragelser er et stort problem for myndighetene i alle land, og Norge støtter det internasjonale samarbeidet mellom OECD-landene for å hindre skatte- og avgiftsunndragelser. En viktig del av dette arbeidet er å sikre tilstrekkelig tilgang på opplysninger fra blant annet banker. Regjeringens forslag er i samsvar med anbefalingene fra OECD. Med forslaget vil Norge være på linje med de fleste andre OECD-landene.

IFRS 4 Insurance Contracts

Standarden er et resultat av fase 1 i forsikringsprosjektet, som har som mål å få til internasjonal konvergering av regnskapsføring av forsikringskontrakter. Målet med standarden er å forbedre tilleggsopplysninger som gis om forsikringskontrakter, samtidig som det gjøres beskjedne forsøk på forbedringer når det gjelder regnskapsføring og måling.

Området er komplekst, og internasjonal praksis varierende. IASB anså det som umulig å få til en gjennomarbeidet standard i tide til 2005. På grunn av det store behovet for rettledning, ble det bestemt at prosjektet skulle deles i to, der fase 1 med hovedfokus på forbedrede tilleggsopplysninger skulle være klar til bruk fra 2005. De vil umiddelbart gå i gang med fase 2, der man vil se grundig på konseptuelle og praktiske spørsmål knyttet til regnskapsføring i forsikringsselskap.

Hovedpunkter i den nye standarden kan leses på www.iasb.org.

IFRS 5 Avhendelse eiendeler/ avvikling virksomhet

IFRS 5 Non-current Assets Held for Sale and Discontinued Operations er den første standarden som kommer fra konvergeringsprosjektet mellom IASB og FASB, og IASB har sett hen til FASBs standard SFAS 144 Accounting for the Impairment or Disposal of Long-Lived Assets, som kom i 2001. IASB gir i sin pressemelding uttrykk for at IASB beveger seg mot US GAAP når det gjelder regnskapsføring av anleggsmidler som skal avhendes og virksomhet som er under avvikling. IFRS 5 erstatter IAS 35.

IFRS 5 krever at eiendeler som forventes solgt og som tilfredsstiller visse spesifikke kriterier, skal måles til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi etter reduksjon for salgskostnader. Denne type eiendeler skal ikke avskrives, og skal presenteres separat i balansen. Det kreves også at virksomhet som utgjør et hovedvirksomhetsområde eller grafisk segment skal klassifiseres som «under avvikling» når eiendelene som inngår i virksomheten klassifiseres som «holde for salg». Disse kravene relatert til eiendeler som holdes for salg og tidspunkt for klassifisering som virksomhet under avvikling er i følge IASB i hovedsak de samme som tilsvarende krav i US GAAP. Typen av virksomhet som kan klassifiseres som «under avvikling» er imidlertid snevrere enn i US GAAP, men IASB har intensjon om å jobbe videre sammen med FASB for å oppnå konvergens på dette området.

Høringsutkast fra IASB og IFRIC

IASB utga 21. april et høringsutkast om endringer i en begrenset del av IAS 39. Forslaget vedrører bruk av virkelig verdi opsjonen («the option that permits entities to designate irrevocably on initial recognition any financial asset or financial liability as one to be measured at fair value with gains and losses recognised in profit or loss»). Det er en direkte respons på bekymringer uttrykt av tilsynsmyndigheter for bank, finans og forsikringssektoren. Kommentarfristen er 21. juli.

Hovedpunkter i forslaget er:

  • Å begrense typene av finansielle eiendeler og finansiell gjeld som opsjonen kan anvendes for, til 5 spesifikke kategorier

  • Å kreve at opsjonen bare kan brukes for finansielle eiendeler og finansiell gjeld hvor virkelig verdi er beviselig («verifiable»)

IASB fortsetter sine diskusjoner når det gjelder et annet aspekt av IAS 39, en ytterligere sikringsmetodikk og presentasjon i balansen av enkelte typer av sikring. Videre varslet IASB i mars at det vil nedsettes en internasjonal arbeidsgruppe som skal gjøre nærmere vurderinger av standarden.

IFRIC utga 12. mars D5 Applying IAS 29 Financial Reporting in Hyperinflationary Economies for the First Time med kommentarfrist 14. mai 2004. Høringsutkastet inneholder veiledning knyttet til første gangs anvendelse av kravene i IAS 29 Financial Reporting in Hyperinflationary Economies.

Begge høringsutkast er tilgjengelig på www.iasb.org.