Fradragsrett for inngående merverdiavgift - tjenester i forbindelse med emisjoner mv.

I brev av 30. juni 2003 vurderte Skattedirektoratet spørsmålet om det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader pådratt som ledd i gjennomføring av en kapitalforhøyelse (emisjon). Kostnadene gjaldt såkalt «due diligence investigasjon», dvs. juridisk og økonomisk gjennomgang av selskapet samt juridisk tilrettelegging av selve emisjonen. Emisjonen hadde også tilført kapital til selskaper som var fellesregistrert med selskapet, samt til datterselskaper som ikke er en del av avgiftskonsernet, men som beskrives som særlig viktige leverandører til den produksjonsvirksomheten som drives i morselskapet.

Det var også reist spørsmål om fradragsretten på tjenester som ble anskaffet i tilknytning til inngåelse av et industrisamarbeid, såkalt «joint venture». Tjenestene omfatter juridisk bistand i forhandlinger, utforming av avtaler og selskapsgjennomgang. Bakgrunnen for industrisamarbeidet ble opplyst å være selskapets behov for sikker forsyning av råvarer til produksjonen.

I forarbeidene til merverdiavgiftsloven, jf. Ot. prp. nr. 17 (1968-69), uttales det i merknadene til merverdiavgiftsloven § 21 at «retten til fradrag har som forutsetning at den inngående avgift knytter seg til anskaffelser som er relevante for den virksomhet som består i omsetning som nevnt i kap. IV». Mht. relevanskravet har Høyesterett lagt til grunn at en utgift er relevant dersom den har en «nær og naturlig» tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, jf. Høyesterettsdom av 23. november 2001 i sak 2001/199. Det kreves m.a.o. ikke at utgiften gjelder en anskaffelse som er til direkte faktisk bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

Så vidt Skattedirektoratet kjenner til har ikke spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift på utgifter pådratt i tilknytning til emisjoner tidligere vært behandlet av avgiftsmyndighetene. Vi har ikke funnet noen norske rettsavgjørelser som tar stilling til spørsmålet.

I en forhåndsuttalelse fra den svenske Skatterättsnemnden kom nemnden til at det ikke forelå fradragsrett for inngående avgift på konsulenttjenester anskaffet i forbindelse med børsregistrering. Forhåndsuttalelsen ble stadfestet av Regeringsrätten. Fradragsnekt ble begrunnet med at anskaffelsene ikke hadde en direkte og umiddelbar tilknytning til selskapets virksomhet. Synspunktet synes å være at nevnte kostnader knytter seg til selskapets eierfunksjon, og således skilte seg fra selskapets avgiftspliktige produksjon. Under henvisning til denne forhåndsuttalelsen, har Riksskatteverket uttalt at det heller ikke er fradragsrett for inngående avgift på emisjonskostnader. Slik tilknytningskravet er formulert i svensk rett, synes dette strengere enn det som gjelder i norsk rett. I andre EU-land synes man for øvrig å ha tatt det standpunkt at emisjonskostnader er generelle kostnader som knytter seg dels til eierfunksjonen og dels til produksjonen. Dermed har kostnadene også innvirkning på en virksomhets prisfastsetting. På denne bakgrunn blir inngående avgift på emisjonskostnader ansett fradragsberettiget.

I MVA-kommentaren (2002) på side 333, uttaler Gjems-Onstad at det er fradragsrett for inngående avgift på rådgivning knyttet til finansiering av egen avgiftspliktig virksomhet. Hans begrunnelse er at rådgivningen er relevant for virksomheten.

Innføringen av generell avgiftsplikt for tjenester ble blant annet begrunnet i et ønske om å motvirke uønsket avgiftskumulasjon. Ved tolking av lovens relevanskriterium, må det være riktig å legge vekt på dette.

Etter Skattedirektoratets oppfatning fremstår tjenester knyttet til innhenting av ny kapital i forbindelse med drift av avgiftspliktig virksomhet som relevant for virksomheten. Det er således fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser som innledningsvis er betegnet som emisjonskostnader.

Når det gjelder inngående avgift på den delen av anskaffelsene som knytter seg til tilførsel av kapital til selskaper som ikke er en del av avgiftskonsernet, ble det uttalt at det ikke foreligger fradragsrett i morselskapet. Anskaffelser i et slikt tilfelle må anses å være til bruk i de respektive datterselskapene. Merverdiavgiftsloven § 21 knytter fradragsretten til egen avgiftspliktig virksomhet.

Vedrørende inngående avgift på kostnader knyttet til inngåelse av industrisamarbeid som beskrevet ovenfor, foreligger det fradragsrett. Det ble i denne forbindelse vist til drøftelsen av relevanskriteriet ovenfor.