EØS-avtalen og statsbudsjettet for 2004
Uavhengig av utfallet av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004, er det nesten påfallende i hvor stor grad EØS-avtalens regler har innvirkning på forslag til omlegging av skatte- og avgiftsordninger.
Det er snart 10 år siden EØS-avtalen ble iverksatt. I St.prp. nr. 100 (1991-92) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er det uttalt at EØS-avtalen ikke omfatter felles skatte- og avgiftspolitikk.* Kap. 10.3.4 i St. prp. nr. 100 (1991-92). I utgangspunktet er hovedregelen slik også i dag. I praksis viser det seg at hvis skatte- og avgiftsordningen ikke er i samsvar med EØS-avtalens generelle prinsipper om de fire friheter samt statsstøttereglene, må skatte- og avgiftsordningen legges om.
I forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2004 ser vi tydelig at EØS-avtalen har virkninger langt inn i budsjettets poster, og får følger for endringer i skatteloven og skatte- og avgiftsvedtakene. Nedenfor gis det en kort omtale av de viktigste forslagene.
Arbeidsgiveravgiften
EFTA-domstolen slo fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. ESA-godkjennelse av omleggingen av den norske arbeidsgiveravgiften i 1999 viste seg i ettertid å være mer liberal enn den fortolkning EU-kommisjonen har lagt til grunn i en lignende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. I juni 2002 ble Norge formelt varslet om at ESA ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området.
I St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak vises det til at Regjeringen har vurdert muligheten for å vinne fram i en rettssak om å opprettholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift som svært liten.* Kap. 2.8.5.1 i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Den tidligere arbeidsgiveravgiftsordningen innebar statsstøtte og måtte dermed endres. Det kan derfor ikke argumenteres med at ordningen ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.
Dersom Norge bringer gjeldende ordning inn for EFTA-domstolen og taper, kan ESA kreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt støtte til foretakene fra 1. januar 2004 og fram til omlegging har funnet sted. Faren for å påføre norske bedrifter store tilbakebetalingsbeløp ved et nederlag i domstolen er derfor overhengende. Dette er en risiko Regjeringen ikke ønsker å utsette norske arbeidsplasser og bedrifter for.
Regjeringen har derfor tatt for seg hele virkemiddelbruken innenfor EØS-avtalens statstøtteregime ved omlegging av arbeidsgiveravgiften. Dagens ordning kan videreføres i Finnmark og Nord-Troms. Næringene fiskeri og landbruk omfattes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler, og Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene. I sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak (de minimis-regelverket).
Inklusive den notifiserte overgangsordningen innebærer omleggingen at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor er begrenset til om lag 710 mill. kroner påløpt. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Det vil skje gjennom omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.
.gif)