Utfordringer i et utvidet EU
Fra og med 1. mai 2004 omfatter det indre marked i EU 25 medlemsstater med nærmere 500 millioner innbyggere. Dette gir enorme muligheter og ikke minst utfordringer, ikke bare for de tiltredende stater, men også for alle norske næringsdrivende som har aktivitet i eller til disse landene. Muligheter og utfordringer møter vi på flere områder; merverdiavgift, toll, særavgifter, personbeskatning og selskapsbeskatning. I denne artikkelen vil jeg fokusere på merverdiavgiftsmessige muligheter og utfordringer. I neste nummer vil de øvrige temaene bli behandlet.
Når de 10 nye statene (Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia) tiltrer EU 1. mai 2004, vil det indre marked omfatte 25 medlemsstater og nærmere 500 millioner innbyggere.
Den frie bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital innen dette enorme markedet innebærer en fantastisk mulighet for alle aktører innen EU, også norske næringsdrivende. Men - disse mulighetene kan innebære tap, eller begrensede effekter dersom aktørene ikke er forberedt på de mange lovmessige endringene som følger av utvidelsen. De varslede lovendringene vil også ha direkte effekt på både administrative og operasjonelle sider i en virksomhet.
Endringer i avgiftssystemene
En av mange utfordringer er hvordan håndtere de endringer innen merverdiavgiftslovgivningen og de administrative byrdene som vil følge av det indre marked. Til tross for at alle tiltredende stater allerede har merverdiavgiftssystemer, må samtlige stater foreta omfattende endringer i sin nasjonale avgiftslovgivning for å tilpasse denne til EUs system.
Hovedkonsekvensene vil være:
Endringer ved eksport og import knyttet til vare- og tjenestebevegelser til andre medlemsstater, såkalt intra-Community handel.
Endringer i lokal lovgivning med innvirkning på innenlandsk omsetning, både i overgangsfasen og i perioden etter tiltredelsen.
Effekten av EUs lovgivning og rettspraksis på tvister mellom avgiftspliktige personer og myndigheter etter tiltredelsen.
Eksport og import
Innenfor det indre marked er begrepene «import» og «eksport» forbeholdt aktivitet inn til EU-området eller ut av EU-området. Vare- og tjenestebevegelser mellom medlemsstater anses ikke som tradisjonell import eller eksport. I disse situasjonene avløses den tradisjonelle tollhåndteringen av administrative rutiner som påhviler den enkelte avgiftspliktige person. Norske næringsdrivende med aktivitet, i eller til, disse landene vil kunne merke disse forskjellene.
Som et utgangspunkt skulle man tro at endringene for de næringsdrivende innebærer lettelse av administrative byrder. Når tollvesenet er fjernet, ville man tro at varebevegelsen gikk enklere. Dette er dessverre en sannhet med modifikasjoner. Et manglende tollvesen ved varebevegelser innen EU innebærer omlegging av eksisterende rutiner. Der hvor tollvesen eller speditør tidligere «gjorde jobben», må nå den avgiftspliktige selv påse at formalia er oppfylt, for å unngå unødige avgiftsbelastninger. Dette omfatter bl.a. å sikre seg kundens VAT-nummer på sin egen faktura, samt sikre seg dokumentasjon som viser at den solgte varen er transportert ut av eget hjemland.
Tilsvarende må de avgiftspliktige i de tiltredende stater anvende reverse charge (et system tilsvarende snudd avregnet avgift) ved kjøp av varer og tjenester fra andre medlemsstater. Med dette følger nye rapporteringsrutiner. Avgiftspliktige med et visst omfang aktivitet mellom EU-land må rapportere både INTRASTAT og EU Sales List. Dette er oppgaver som kommer i tillegg til de mer tradisjonelle omsetningsoppgavene og eventuelle årsoppgavene. Med andre ord - de administrative byrdene blir økt for enhver avgiftspliktig i de tiltredende stater.
Introduksjonen av det indre marked i de tiltredende stater gir også nye muligheter. Disse mulighetene vil særlige innebære fokus på cash-flow planlegging. Med andre ord; hvordan unngå at merverdiavgift blir en likviditetsmessig belastning. Avgiftspliktige involvert i handel med ikke-EU-land (også Norge) kan for eksempel foreta endringer i vareflyt, endre logistikkrutiner, hvilket kan bety at enten mottakerland eller avsenderland forandres. Et enkelt grep er å foreta innførsel i en medlemsstat hvor innførselskostnader forfaller på et senere tidspunkt enn i en annen medlemsstat. Andre grep er å plassere varer som skal videreselges i det indre marked på et tollager eller frilager. Dette gir muligheter for planlegging på flere nivåer.
Salg til forbrukere
I teorien er alt salg til forbrukere avgiftsbelagt i opprinnelseslandet, det vil si i den stat hvor selger har sitt hjemsted. Med hjemmel i denne regelen vil for eksempel en dansk forbruker kunne kjøpe varer fra Luxembourg belagt med 15% avgift (avgiftssatsen i Luxembourg), til tross for at avgiftssatsen i Danmark er 25%. Den manglende harmoniseringen av avgiftssatser innen EU kan åpne for «sats-shopping».
Oversikten nedenfor viser at forbrukere kan ha sterke insentiver for å reise over en landegrense for å handle varer:
Avgiftssatsene i de tiltredende stater (à jour pr. mars 2003)
Kypros |
15% |
Tsjekkia |
22% |
Estland |
18% |
Ungarn |
25% |
Latvia |
18% |
Litauen |
18% |
Malta |
15% |
Polen |
22% |
Slovakia |
23% |
Slovenia |
20% |
Avgiftssatsene i dagens medlemsstater (à jour pr. mars 2003)
Østerrike |
20% (16% i Jungholz og Mittelberg) |
Belgia |
21% |
Danmark |
25% |
Finland |
22% |
Frankrike |
19,6% |
Tyskland |
16% |
Hellas |
18% |
Irland |
21% |
Italia |
20% |
Luxemburg |
15% |
Nederland |
19% |
Portugal |
19% (13% Madeira og Azorene) |
Spania |
16% |
Sverige |
25% |
UK |
17,5% |
For å motvirke de uheldige konkurransemessige effekter av satsvariasjonene og - ikke minst - medlemsstaters potensielt tapte avgiftsproveny, har EU regelsett som skal sette en effektiv stopper for «sats-shopping».
Distansesalgsreglene omfatter for eksempel postordresalg og innebærer i praksis at varer solgt på denne måten avgiftsbelegges med den sats som gjelder i det land varen skal leveres. Dette gjennomføres ved at leverandøren blir registreringspliktig (forutsatt at aktiviteten har et visst beløpsmessig omfang) i det land kunden har sitt hjemsted. For større aktører kan dette innebære registreringsplikt i hver medlemsstat.
Likeledes har man regler ved omsetning av biler, båter og fly, som innebærer at denne type gjenstander avgiftsbelegges der de forbrukes.
Disse regelsettene setter imidlertid ingen effektiv stopper for situasjoner hvor forbruker reiser fysisk til et land med lavere avgiftssats enn sitt hjemland. Da er det «kun» kvoteregler som begrenser konkurransevridningen.
