Skattlegging av grenseoverskridende virksomhet
Rettspraksis fra EF-domstolen vil kunne virke inn på norsk skattelovgivning hvis skatteordningene er i strid med reglene om de fire frihetene og statsstøtte i EØS-avtalen.
Nye dommer fra EF-domstolen viser at man nå går langt i å statuere at etableringsfriheten og retten til tjenesteutøvelse innenfor EØS-området skal gå foran nasjonale skatteregler ved eventuell motstrid. Medlemsstatenes forsøk på å argumentere for unntakene fra forbudet mot forskjellsbehandling og restriksjoner, såkalte allmenne hensyn, tillegges ikke samme vekt som tidligere. Ved eventuell motstrid mellom norsk rett og EØS-rett, vil forrangsregelen i EØS-lovens § 2 komme til anvendelse, slik at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen normalt skal gå foran andre norske bestemmelser som regulerer samme forhold.
Relevant rettspraksis fra EF-domstolen som har kommet til etter undertegnelsen av EØS-avtalen er i utgangspunktet ikke bindende for Norge etter avtalens artikkel 6, men Høyesterett har i God Morgon-saken (RT. 2002 s. 391) uttalt at «det er på det rene at slik senere rettspraksis uansett skal tillegges stor vekt ved tolkningen av norsk lov». Det vil i praksis si at all relevant praksis fra EF-domstolen får betydning for tolkingen av EØS-avtalen.
Bosal-dommen
EF-domstolen har i en dom av 18. september 2003 (sak C-168/01- Bosal) kommet til at manglende rentefradrag for lån knyttet til investeringer i utenlandske selskaper var i strid med EF-traktatens artikkel 43 om etableringsretten når tilsvarende fradrag var tillatt for datterselskaper hjemmehørende i hjemstaten (Nederland).
Bosal Holding B.V. er et nederlandsk holdingselskap med ni datterselskaper etablert innenfor EØS-området. Utbytte eller gevinst på aksjene fra disse datterselskapene ble tidligere fritatt for nederlandsk skatteplikt etter unntaksmetoden. På den annen side var ikke tap gjort fradragsberettiget. Tilsvarende ble det ikke gitt fradrag for renter på lån som er tatt opp for å kjøpe aksjer i de utenlandske selskapene. Et unntak fra dette gjelder likevel for de tilfeller hvor datterselskapene eventuelt betaler skatt til Nederland.
Manglende fradragsrett for renter som utgjorde ca. NLG 3.969.339 (EUR 1.801.287) i 1993, ble ansett som en diskriminering av etableringsretten, siden utenlandske datterselskaper normalt ikke betaler skatt til Nederland. Med andre ord favoriserer ordningen etablering av datterselskaper i Nederland fremfor etablering i andre land. Den nederlandske regjering viste til følgende argumenter som støtte for at det forelå allmenne hensyn som rettferdiggjorde forskjellsbehandlingen:
behovet for sammenhengen i skattesystemet,
datterselskaper som skatter av overskudd i Nederland er ikke i en sammenlignbar situasjon som de som ikke skatter til Nederland (territorialprinsippet)
behovet for å bevare skattegrunnlaget i medlemsstaten.
Retten avviste at nevnte argumenter gir grunnlag for å rettferdiggjøre forskjellsbehandlingen. En sammenheng i skattesystemet kan bare rettferdiggjøres dersom denne eksisterer for en og samme skatteyter, og for samme type skatt. Den økonomiske sammenhengen i saken var heller ikke tilstrekkelig nær, og det ble vist til at fullt rentefradrag ble innrømmet for datterselskaper etablert i Nederland, uten noen nærmere vurdering av størrelsen på skattepliktig inntekt.
Vedrørende argumentet om territorialprinsippet, viste retten til at Bosal og datterselskapene utgjorde selvstendige skattesubjekter. Den skattemessige behandlingen av selskapet kunne i denne sammenheng ikke avhenge av lokaliseringen av et annet selskap, uavhengig av den eiermessige tilknytningen.
Kravet om å bevare skattegrunnlaget i medlemsstaten ble også avvist med henvisning til at størrelsen på det tapte skattegrunnlaget på ingen måte kunne gi grunnlag for å rettferdiggjøre en forskjellsbehandling av retten til etableringsfrihet.
På dette grunnlaget kom EF-domstolen frem til at nevnte skatteregel ikke var i samsvar med EF-traktatens grunnleggende bestemmelse om etableringsfrihet.
