Finanstilsynets prioriteringer for kontrollen av årsrapportene for 2025
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av Karoline Thu, manager og faglig rådgiver i fagavdeling regnskap i EY, og Siri Strand, senior manager og leder for fagavdeling bærekraftsrapportering i EY.
Finanstilsynet har presentert sine prioriteringer for kontrollen av årsrapportene for 2025. Prioriteringene har de siste årene overlappet helt, eller nesten helt, med den europeiske verdipapir- og markedtilsynsmyndighetens (ESMA) prioriteringer, og i år er intet unntak.
Manager, EY

Senior Manager, EY

Bakgrunn

12. november presenterte Finanstilsynet sine prioriteringer for kontrollen av årsrapportene for 2025. De er delt inn i de tre hovedområdene IFRS-regnskapet, bærekraftsrapporteringen og ESEF-regnskapet.
Hver høst offentliggjør ESMA sine prioriteringer for gjennomgangen av årets årsrapporter. ESMA gjennomfører ikke selv tilsyn, men prioriteringene blir fulgt tett i de enkelte landene. Her i Norge offentliggjør Finanstilsynet sine egne prioriteringer basert på ESMA sine prioriteringer, med eventuelle særnorske tillegg. De felles europeiske prioriteringene for kontrollen av 2025-årsrapportene ble publisert 14. oktober og Finanstilsynet presenterte sine prioriteringer på utstederseminaret 12. november. Det norske Finanstilsynets prioriteringer har de siste årene overlappet helt, eller nesten helt, med ESMAs prioriteringer, og i år er intet unntak.
Selv om prioriteringene er informative om hva tilsynsmyndighetene vil ha særlig fokus på, er det viktig å merke seg at tilsynsmyndighetene ikke utelukkende ser på de prioriterte områdene. Selskaper som har utstedt aksjer, rentepapirer eller egenkapitalbevis på Oslo Børs eller Euronext Expand plikter å sende inn egenrapportering til Finanstilsynet gjennom skjemaet KRT-1003. Det er opplysningene i dette skjemaet som danner grunnlag for Finanstilsynets risikobaserte utvelgelse av hvilke selskaper og regnskaper som skal kontrolleres. Dette ser man blant annet i de avsluttende brevene fra Finanstilsynet, hvor kontrollene har omfattet flere andre områder enn de prioriterte for de siste årene.
Prioriteringene for 2025
Prioriteringene for kontrollen av 2025-årsrapportene er delt i tre hovedområder:
IFRS-regnskapet
Bærekraftsrapporteringen
ESEF-rapportering
Når det gjelder IFRS-regnskapet, er det, i likhet med fjoråret, to overordnede temaer som står i fokus. Disse to temaene er i år geopolitisk risiko og usikkerhet og segmentrapportering. Ved kontrollen av bærekraftsrapporteringen vil Finanstilsynet også i år prioritere vesentlighetsvurderinger knyttet til ESRS-rapportering og omfang og struktur for bærekraftsrapporteringen. Det siste hovedområdet, ESEF-rapportering, omhandler vanlige feil knyttet til kontantstrømoppstillingen.
I det følgende ser vi nærmere på de ulike områdene. I tilfeller hvor Finanstilsynets prioriteringsdokument ikke er like detaljert som ESMAs, har vi sett hen til ESMAs dokument for ytterligere informasjon. Vi skiller derimot ikke mellom de to dokumentene, siden Finanstilsynet selv forklarer at prioriteringene sammenfaller med ESMAs, og at Finanstilsynets opplisting ikke er uttømmende.
IFRS-regnskapet
Geopolitisk risiko og usikkerhet
Finanstilsynet forventer at mange selskaper vil være omfattet av den geopolitiske risikoen og usikkerheten i 2025-årsrapportene. Krigen i Ukraina, konflikten i Midtøsten og økte handelsfriksjoner har ført til en vedvarende volatilitet i prisene for energi og råvarer, forstyrrelser i leverandørkjeden og endringer i den globale handelen. Finanstilsynet trekker frem at disse utviklingene direkte kan påvirke den finansielle rapporteringen gjennom for eksempel nedskrivning av varelager og ikke-finansielle eiendeler, endringer i inntektsføring og gjenvinnbarheten av utsatte skattefordeler.
Store svingninger i priser, tolltariffer og andre handelsrestriksjoner kan føre til en reduksjon i netto realisasjonsverdi av varelageret. Finanstilsynet minner om at det må gis noteopplysninger om nedskrivninger på varelageret. Videre vil også endringer i rammevilkår (som for eksempel nye eller økte pålagte tolltariffer, endringer i råvarepriser eller valutakurser, økte transportkostnader og forstyrrelser i leverandørkjeden) kunne være indikatorer på at en eiendel kan ha falt i verdi. I den forbindelse trekker Finanstilsynet særlig frem opplysningskravene i IAS 36 Nedskrivning av eiendeler paragraf 134 d) og e) som krever opplysninger om viktige forutsetninger som brukes for å måle gjenvinnbart beløp til en kontantgenererende enhet (KGE) når goodwill eller en immateriell eiendel med ubestemt utnyttbar levetid er inkludert i balanseført beløp til denne enheten. Det legges særlig vekt på at selskapene må forklare sin tilnærming for hvordan de har vurdert hvilke verdier som tildeles de ulike forutsetningene, og om de gjenspeiler tidligere erfaring eller eksterne informasjonskilder.
Ettersom geopolitisk usikkerhet kan påvirke selskapenes forventninger om fremtidig inntjening, kan dette føre til usikkerhet rundt selskapets utsatte skattefordeler, særlig for selskaper som går med skattemessig underskudd. Det minnes derfor om at selskapene må vurdere om kriteriene for innregning og måling av utsatt skattefordel fortsatt er oppfylt i henhold til IAS 12 Inntektsskatt.
Et annet området som kan bli påvirket av den geopolitiske utsikkerheten, er inntektsføringen, særlig på grunn av tolltariffer som kan bidra til økte kostnader for å fullføre kontrakter. Økte tolltariffer kan også gjøre at selskapene må vurdere om det må innregnes avsetninger for tapskontrakter. Dagens situasjon kan også føre til en reforhandling av kontraktsvilkår, og da må det gjøres vurderinger om hvordan kontraktsendringen skal regnskapsføres.
Av andre hensyn i forbindelse med geopolitisk risiko og usikkerhet trekkes det frem avsetninger for restruktureringskostnader i henhold til IAS 37 Avsetninger, betingede eiendeler og betingede forpliktelser. Selskaper oppfordres også til å vurdere potensielle effekter av geopolitiske hendelser på kredittrisikoen for låntakere og motparter, ettersom det kan føre til økte forventede kredittap på lån, kundefordringer og leiefordringer, samt andre finansielle eiendeler innenfor virkeområdet til IFRS 9 Finansielle instrumenter. Finanstilsynet minner også om at det skal gis opplysninger om betydelige endringer i selskapets finansielle risikoer (f.eks. kredittrisiko, likviditetsrisiko, valutarisiko og andre prisrisikoer) knyttet til finansielle instrumenter.
For å sikre at brukerne av regnskapet får relevant, nøyaktig og tidsriktig informasjon som gjør dem i stand til å forstå hvordan geopolitisk usikkerhet påvirker selskapets resultat og balanse, er det viktig at opplysningene som gis, er tydelige, detaljerte og selskapsspesifikke. Finanstilsynet oppfordrer der det kan unngås, å referere generelt til «geopolitisk usikkerhet» som et generelt begrep, men i stedet at selskapene er spesifikke om de faktiske utviklingene som påvirker vurderingene og forutsetningene, inkludert fortsatt drift. Finanstilsynet minner også om at der hvor det er relevant, må det brukes sensitivitetsanalyser som illustrerer hvordan balanseført beløp ville ha blitt påvirket av en rimelig, mulig endring i disse forutsetningene innen neste regnskapsår. I tillegg må det være konsistens mellom risikoene og forutsetningene som brukes i estimater og målinger knyttet til geopolitisk usikkerhet, og informasjonen som er inkludert andre steder i den finansielle rapporten.
Segmentrapportering
Det andre prioriterte området knyttet til IFRS-regnskapet er segmentrapportering i henhold til IFRS 8 Driftssegmenter. I forbindelse med segmentrapporteringen legger Finanstilsynet særlig vekt på at det må være konsistens mellom segmentinformasjonen i års- og halvårsberetningen, rapporteringen til øverste beslutningstaker og regnskapet. I tillegg trekker Finanstilsynet frem at det skal gis selskapsspesifikk informasjon om alle vesentlige faktorer som er brukt for å identifisere segmentene. Geopolitisk usikkerhet og klimarelaterte forhold kan føre til endringer i selskapets driftssegmenter, anvendelse av kriteriene for sammenslåing og disaggregering av inntekter, og Finanstilsynet minner derfor om at det må vurderes nøye om slike usikkerheter krever endringer i rapporteringspliktige segmenter og opplysninger om inntekter.
Som følge av agendabeslutningen fra IFRS IC i juli 2024, trekker Finanstilsynet frem IFRS 8.23 som krever opplysninger om enkelte inntekter og kostnader dersom de enten inkluderes i segmentresultatet som gjennomgås av øverste beslutningstaker, eller hvis beløpene er regelmessig rapportert til øverste beslutningstaker, selv om de ikke inngår i segmentresultatet. Finanstilsynet legger også vekt på at vesentlige poster av inntekter og kostnader ikke er begrenset til kun uvanlige og ikke-gjentakende poster. For å avgjøre om postene er vesentlige, må selskapene bruke skjønn. I den forbindelse vises det til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap for å vurdere om informasjonen er vesentlig innenfor rammen av regnskapet som helhet. Finanstilsynet anbefaler at selskapene tar en nøye gjennomgang av de opplysningene som gis, og vurderingene som er blitt gjort ved presentasjon av delsummer og linjer for driftssegmentene.
Til slutt trekker også Finanstilsynet frem viktigheten av opplysninger om hele foretaket, som kreves i henhold til IFRS 8.33-34 med tanke på dagens handelsbarrierer og den geopolitiske usikkerheten.
Bærekraftsrapporteringen
Vesentlighetsvurderinger i rapportering etter ESRS
Betydningen av vesentlighetsvurderinger
Vesentlighetsvurderinger er avgjørende for at informasjonen som rapporteres, skal være relevant og nyttig for brukerne av bærekraftsrapporten, og det er derfor ikke overraskende at dette er et fokusområde også i 2025. I ESMAs tematilsyn* ESMA Fact finding on materiality disclosures in sustainability statements. Tilgjengelig på Finanstilsynets nettside: Resultatene fra kartlegging av bærekraftsrapportering etter ESRS med fokus på dobbel vesentlighet - Finanstilsynet.no basert på 2024-rapporter ble det pekt på at informasjonen som gis i rapportene knyttet til vesentlighetsvurderingen, tidvis er for generisk, og tilsynsmyndighetene oppfordrer selskapene til å spisse rapporteringen mer til å omtale de forhold som gjelder selskapet. Tilsynsmyndighetene legger vekt på at opplysningene om vesentlighetsprosessen i ESRS 2 må være grundige, og gi reell innsikt i hvordan selskapet har tilpasset metodikk og kriterier til egne forhold. Erfaring viser at enkelte rapporter har vært preget av standardiserte beskrivelser hentet fra EFRAGs veileder, som i liten grad forklarer de konkrete vurderingene og tersklene som er brukt.
Prosessen for fastsettelse av vesentlighet og tilhørende opplysninger
Finanstilsynet forventer at selskaper beskriver sentrale elementer i vesentlighetsprosessen på en måte som gir brukerne et klart bilde av grunnlaget for vurderingene. Opplysningene bør beskrive hvilke datakilder som er brukt, hvilke deler av virksomheten som er omfattet – inkludert relevante geografiske områder og aktiviteter – samt hvilke nøkkelantakelser som har vært styrende i prosessen. Videre er forklaringer på hvilke terskler som er benyttet for å avgjøre vesentlighet, viktig – særlig for områder der det har vært usikkerhet. For negative påvirkninger kan dette innebære å redegjøre for den skala som er brukt for vurdering av alvorlighetsgrad, mens det for risikoer kan være relevant å opplyse om indikatorer eller kvantitative terskler som har vært avgjørende.
Tilsynsmyndighetene forventer også at selskaper er åpne om hvordan bruttoeffekter i risikovurderingen er vurdert, det vil si påvirkninger før eventuelle tiltak for forebygging eller utbedring. I tillegg skal informasjon om involvering av interessenter være tydelig. Det betyr at berørte interessenter må kunne identifiseres, og at det fremkommer av rapporten hvordan deres synspunkter er tatt med i vesentlighetsprosessen.
Disse opplysningene gir brukerne et bedre grunnlag for å forstå hvorfor enkelte temaer er vurdert som vesentlige, og hvordan selskapet har prioritert sine bærekraftsområder. Finanstilsynet understreker at tydelighet og selskapsspesifikke beskrivelser er avgjørende for å oppfylle kravene i ESRS-standarden.
Opplysninger om resultatet av vesentlighetsprosessen
Resultatet av vesentlighetsvurderingen er avgjørende for at brukerne skal forstå hvilke bærekraftstemaer som har størst betydning for virksomheten, og hvordan disse påvirker strategi og forretningsmodell. Rapporten bør gi et helhetlig bilde av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene (IRO-er), og vise hvor og hvordan håndteringen av disse er omtalt i rapporten – inkludert eventuelle manglende tiltak eller mål. Tydelige opplysninger gir brukerne et grunnlag for å vurdere selskapets prioriteringer, robusthet og evne til å håndtere fremtidige utfordringer.
Beskrivelsen bør også angi tidshorisont og om forholdene gjelder egen virksomhet eller verdikjeden, samt forklare eventuelle sammenhenger mellom ulike vesentlige temaer. For å sikre sammenlignbarhet og sporbarhet i rapporteringen, anbefales det å bruke ESRS-terminologi og tydelig koble IRO-ene til relevante temaer i standarden.
Til sist presiseres det at ikke-vesentlig informasjon skal tydelig identifiseres, og ikke overskygge vesentlig informasjon.
Omfang og struktur for bærekraftsrapporten
Omfanget av bærekraftsrapporten
Bærekraftsrapporten i henhold til ESRS skal som hovedregel omfatte samme rapporterende enhet som det finansielle regnskapet. For konsern innebærer det at rapporten skal ha samme konsolideringsomfang som konsernregnskapet, noe som skal bekreftes i henhold til ESRS 2. I tillegg skal rapporten inkludere informasjon om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO-er) som er knyttet til verdikjeden. Dette innebærer at selskapet må se utover egen virksomhet, og vurdere hvordan aktiviteter hos leverandører og andre samarbeidspartnere påvirker bærekraftstemaer.
Dersom det foreligger begrensninger i omfanget, for eksempel når data fra deler av verdikjeden ikke er tilgjengelig, må dette kommuniseres tydelig sammen med en beskrivelse av konsekvensene. Endringer i mål eller justeringer av basisår fra tidligere rapportert skal også forklares, slik at brukerne får et klart bilde av utviklingen over tid. Åpenhet om disse forholdene er avgjørende for å sikre tillit og forståelse hos leserne av rapporten.
Strukturen på bærekraftsrapporten
En god struktur er avgjørende for at bærekraftsrapporten skal være tilgjengelig og lett å forstå. ESRS 1 angir en inndeling i fire hoveddeler – generelle opplysninger, miljøinformasjon, sosiale forhold og styringsmessige forhold – men åpner samtidig for en viss fleksibilitet i presentasjonen. Denne fleksibiliteten må brukes med omtanke: Kryssreferanser kan bidra til å unngå unødvendige gjentakelser og vise sammenhenger, men informasjonen må ikke bli så fragmentert at leservennligheten svekkes. Det samme gjelder bruk av henvisninger til andre dokumenter.
For å øke tilgjengeligheten anbefales det å inkludere referanser til relevante notekrav, som for eksempel «E2-5» eller «S1-5», når opplysningene presenteres. Dette gjør rapporten mer oversiktlig og tilpasset fremtidig digital merking. Bruk av interne hyperlenker kan også være et effektivt virkemiddel for å gjøre rapporten enklere å navigere i.
Sammenheng mellom bærekraftsrapportering og øvrig foretaksrapportering
Som i tidligere år understrekes viktigheten av konsistens og sammenheng mellom bærekraftsrapporteringen og finansregnskapet. Monetære eller kvantitative opplysninger som inngår i begge rapporter, skal være direkte koblet, og eventuelle avvik må forklares. Dette er avgjørende for å sikre at brukerne får et helhetlig og troverdig bilde av virksomheten.
Regulering og fremtidige endringer
2024 er første rapporteringsår for selskapene under CSRD. Finanstilsynet minner om at endrede ESRS- standarder først blir gjeldende når de formelt er implementert. Selskaper kan derfor ikke basere 2025-rapporteringen på EFRAGs høringsutkast, men må følge gjeldende ESRS samt de forenklinger som er tillatt i henhold til det som omtales som “Quick Fix”, og som allerede er vedtatt* Forenklinger i krav til bærekraftsrapportering. Tilgjengelig på Regjeringens nettside: Forenklinger i krav til bærekraftsrapportering - regjeringen.no.
På grunn av forventede regulatoriske endringer har Finanstilsynet ikke gitt spesifikke anbefalinger om taksonomirapportering for 2025, men oppfordrer til å følge med på endringer og tilpasse rapporteringen deretter.
Bærekraftsrapportering er i rask utvikling, og Finanstilsynet forventer at selskaper prioriterer kvalitet, transparens og konsistens i rapporteringen. Vesentlighetsvurderinger og strukturert, tilgjengelig rapportering er nøkkelen til å oppfylle kravene og gi brukerne relevant informasjon. Selskaper oppfordres til å holde seg oppdatert på regulatoriske endringer og benytte tilgjengelige veiledere fra Finanstilsynet, EFRAG og EU-kommisjonen.
ESEF-rapportering
Siden ESEF-rapportering trådte i kraft for 2021-rapportene, har Finanstilsynet inkludert dette som del av sine prioriteringer hvert år. I årets kontroll vil Finanstilsynet særlig rette fokus mot vanlige feil i kontantstrømoppstillingen. Det første punktet som trekkes frem, er viktigheten av å velge riktig taksonomielement («tag»). En vanlig feil i ESEF-rapporteringen er at selskaper lager egne utvidelser («extension taxonomy elements») på grunn av at de ikke har gjort seg kjent med hele IFRS-taksonomien før arbeidet med å merke rapporten starter.
Videre trekker Finanstilsynet også frem viktigheten av konsistens og fullstendighet i merkingen, spesielt med hensyn til sammenligningsperioder og tall i en gitt valuta i fotnoter til regnskapsoppstillingene. Avslutningsvis legges det også vekt på ESEF-rapportens struktur, presentasjon og riktige beregninger, og at det er viktig at selskapene bruker riktige fortegn, enhet og avrunding.
Generelle forhold og påminnelser
Siste del av prioriteringsdokumentet inneholder generelle forhold og påminnelser. Selv om disse formelt sett ikke er en del av de prioriterte områdene for 2025, oppfordrer Finanstilsynet til at disse også hensyntas i forbindelse med utarbeidelse og revisjon av årsrapporter. Sammenheng og konsistens mellom regnskapet og bærekraftsrapporteringen har de seneste årene vært et viktig tema for Finanstilsynet, og også i år trekkes dette frem som en viktig påminnelse. Det henvises i den forbindelse til IASBs nesten-ferdige illustrerende eksempler om klimarelatert risiko og andre usikkerheter.
Når det gjelder IFRS-regnskapet, vil det i 2026 være to endringer i IFRS 9 og IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger knyttet til kraftkjøpsavtaler (PPA-er) og elektronisk oppgjør av finansielle forpliktelser, og finanstilsynet minner om at potensielle effekter på regnskapet når disse trer i kraft, må opplyses om i 2025-regnskapet. Fra 1. januar 2027 trer den nye standarden for presentasjon av finansregnskapet i kraft, IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements, og Finanstilsynet oppfordrer selskaper til å starte med vurderingen av effektene på regnskapet, rapporteringssystemer og kommunikasjon allerede nå.
Helt til slutt i prioriteringsdokumentet trekker Finanstilsynet frem alternative resultatmål (APM-er), og minner om at definisjoner og beregninger må være konsistente over tid. I tillegg anbefales det å være forsiktig med å bruke APM-er som kun reflekterer geopolitiske hensyn (f.eks. tolltariffer).

