1.1 Innledning

I løpet av 2024 sendte 42 revisorer/revisjonsforetak til sammen 87 rapporter om mistenkelige forhold til Financial Intelligence Unit (FIU), ØKOKRIM.

Totalt ble det innsendt 30 659 rapporter. 22 815 av rapportene kom fra banker. Antallet rapporter har økt betydelig de siste fem årene. Til sammenligning ble det i 2020 sendt totalt 12 703 rapporter.

Denne artikkelen peker på flere endringer som revisor må være oppmerksom på etter hvitvaskingsregelverket. Flere av de pliktene som følger av dagens hvitvaskingslov kommer til å bli mer detaljerte. Blant annet blir det stilt strengere krav til revisors risikovurdering etter hvitvaskingsregelverket. Kravene til gjennomføring av kundetiltak forventes å bli mer omfattende og presise. Det blir sannsynligvis mindre rom for skjønnsutøvelse ved gjennomføring av kundetiltak. Tilsynspraksis kommer til å bli endret og mer standardiserte, også når det gjelder anvendelsen av administrative sanksjoner.

For revisor betyr dette at kravene til etterlevelse av hvitvaskingsloven skjerpes. Regelbrudd kan få enda større konsekvenser for foretaket, også for den enkelte revisor, enn hva som er tilfelle i dag.

Mange av revisors kunder forventer at revisor kan gi råd og veiledning om ulike spørsmål etter hvitvaskingsregelverket. Dette kan gjelde spørsmål som kunden møter i kontakt med egen bankforbindelse, advokatforbindelse, regnskapsfører eller andre rapporteringspliktige. Revisors kunder får raskt et inntrykk av om revisor er oppdatert på regelutviklingen.

En revisor som ikke har nødvendig kunnskap om hvitvaskingsregelverket, kan risikere å bli misbrukt av kunder som har uærlige hensikter. De ærlige kundene kan derimot få et negativt inntrykk av revisor som en profesjonell rådgiver hvis revisor ikke er oppdatert på regelverket.

Dersom du ikke er fortrolig med forkortelser som UBO, AMLA, FIU, og RTS, bør du fortsette å lese her.

1.2 Bakgrunnen for regelendringene

De neste regelendringene har først og fremst bakgrunn i de mange avsløringene av brudd på hvitvaskingsregelverk i EU, særlig innen bank- og finanssektoren de siste 10–15 år. Dessuten er det forskjeller i hvordan EU- og EØS-stater har implementert direktiver på hvitvaskingsområdet.

Derfor innføres det en ny hvitvaskingslov i form av en forordning, i stedet for direktiv som tidligere. Dermed blir regelverket implementert direkte i alle medlemsland fra sommeren 2027.

EU opprettet et sentralt tilsynsorgan i 2024 for å styrke samarbeidet mellom myndigheter og tilsynsorganer på tvers av EU, og for å sikre en mer helhetlig tilsynsstruktur. Resultatet av dette vil vi sannsynligvis merke i Norge allerede i 2025.