Bærekraftsrapportering, indre motivasjon eller eksternt press?
Våren 2025 skrev vi vår masteroppgave i forbindelse med siviløkonomiutdannelsen ved Handelshøyskolen NMBU. Oppgaven undersøkte hva som driver bærekraftsrapportering hos små og mellomstore bedrifter i Norge. I denne artikkelen oppsummerer vi våre hovedfunn, og diskuterer hva resultatene kan brukes til videre.
De fleste norske bedrifter er små eller mellomstore – og de er en viktig brikke inn i det grønne skiftet. Likevel er det bare en liten andel som rapporterer på bærekraft. Hvorfor velger noen å gjøre det frivillig, mens andre lar være?
Associate Revisjon, EY
Associate Revisjon, BDO
Bakgrunn
Omdømme og legitimitet er blant de viktigste driverne for bærekraftsrapportering hos SMB-er.
CO₂-utslippene er høyere enn noensinne, og klimaendringene skjer i et stadig raskere tempo. Midt i denne virkeligheten står norske bedrifter – med både muligheten og ansvaret for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Bærekraftsrapportering har de siste årene blitt et viktig verktøy for å gjøre nettopp det. Ved å dokumentere hvordan de selv påvirker miljø, samfunn og økonomi, kan bedrifter både ta ansvar, vise åpenhet og styrke egen posisjon i markedet. For store selskaper er dette nå en plikt, etter at rapporteringskravene ble skjerpet fra regnskapsåret 2024.
For små og mellomstore bedrifter (SMB) er situasjonen annerledes. De slipper rapporteringsplikten – i alle fall direkte – men kan likevel møte krav fra kunder, samarbeidspartnere og leverandører som er lovpålagt å rapportere. Dette er begrunnet i at de ikke er direkte berørt av rapporteringsplikten som Finansdepartementet innførte fra regnskapsåret 2024. Og selv om SMB utgjør hele 99 % av norske virksomheter og står for 50 % av verdiskapingen, er det kun 17 % som faktisk rapporterer på bærekraft*NHO. (2024, 6.februar). Tall og fakta om SMB. NHO. https://www.nho.no/tema/sma-og-mellomstore-bedrifter/tall-og-fakta-om-smb/ .
Dersom Norge skal nå våre klimamål, er det nødvendig å få med seg enda flere bedrifter på laget. Det faktum at små og mellomstore bedrifter utgjør selve ryggraden i det norske næringslivet, gjør det fordelaktig å øke andelen som rapporterer på bærekraft – og på den måten blir bevisste på sin påvirkning. Kunnskap om motivasjonsfaktorer, drivere og positive effekter ved rapporteringen kan bidra til innsikt i hvordan en kan nå ut til og motivere enda flere til å rapportere på bærekraft.
Hvorfor tar noen på seg jobben med å rapportere – frivillig – når de verken må eller nødvendigvis har store ressurser til overs? Og hva får de igjen for det? Det er nettopp dette vi har undersøkt i vår studie, for å forstå hvilke motiver og gevinster som ligger bak bærekraftsrapportering i norske SMB-er.
Metode
Med utgangspunkt i spørsmålene over, ønsket vi i vår masteroppgave å undersøke følgende problemstilling: «Hva er de viktigste driverne for bærekraftsrapportering hos norske SMB-er? Er bærekraftsrapportering drevet av interne krefter, eller er det et svar på press fra eksterne interessenter?».
For å besvare dette spørsmålet valgte vi å se på hovedmotivasjonene for bærekraftsrapportering hos norske SMB-er. Videre undersøkte vi i hvilken grad ulike interessenter har påvirkning på SMB-ers bærekraftsrapportering, og hvorvidt det er de interne eller eksterne interessentene som har størst påvirkningskraft. Avslutningsvis undersøkte vi hvordan SMB-er opplever bærekraftsrapportering. Oppleves det verdifullt og nyttig, eller kun som et kostnadssluk og en tidstyv?
Virksomhetenes samfunnsansvar inkluderer ivaretakelse av deres interessenter, på mange måter kan man også si at bærekraftsrapportering handler om og er laget for nettopp interessentene. Dette er en av årsakene til at vår studie har utgangspunkt i interessent- og legitimitetsteori. Med utgangspunkt i disse teoriene utarbeidet vi en digital spørreundersøkelse.
På bakgrunn av at det norske SMB-markedet består av mange aktører, ønsket vi å favne bredt. Derfor siktet vi oss inn på å høre fra et stort utvalg av norske SMB-er, og valgte av den grunn å ta i bruk en kvantitativ tilnærming. Datainnsamlingen vår ble gjort i form av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til et bredt utvalg av små og mellomstore bedrifter i Norge. Interessen for dette temaet var stort, noe som ble reflektert i andelen besvarelser av undersøkelsen. Til slutt endte vi med svar fra over 1000 respondenter, noe som ga oss grunnlag for gode og signifikante analyser. Besvarelsene kom fra bedrifter i ulike bransjer, i ulik størrelse og fra forskjellige geografiske områder i Norge. Respondentenes besvarelser ga oss grunnlag til å undersøke drivere for bærekraftsrapportering hos norske små og mellomstore bedrifter.
Studiens funn
Bearbeiding og analyse av resultatene fra spørreundersøkelsen ga oss flere interessante funn. Resultatene ga oss dypere innsikt på følgende områder:
Hovedmotivasjoner for bærekraftsrapportering
Interne vs. eksterne interessenters påvirkning på bedriftene
Bedriftenes opplevelse av bærekraftsrapporteringens verdi
I det videre vil vi presentere våre hovedfunn knyttet til disse områdene.
Hvorfor rapporterer SMB-er på bærekraft?
Studiens funn viser at det er særlig tre faktorer som fungerer som hovedmotivasjoner, og dermed også som de viktigste driverne for bærekraftsrapportering. Disse faktorene er:
Omdømme og legitimitet
Konkurransefortrinn
Etiske og miljømessige
Omdømme og legitimitet er en spesielt fremtredende motivasjon for mange, noe som understreker betydningen av å synliggjøre bedriftens bærekraftsarbeid.
Så, hvorfor er disse faktorene viktige drivere for SMB-ers bærekraftsrapportering?
Omdømme og legitimitet
Samfunnet gjør det mulig for bedrifter å overleve, så bedrifter må til gjengjeld vise samfunnsansvar. Av den grunn kan bærekraftsrapportering være et nyttig virkemiddel for å oppnå tillit og legitimitet overfor interessentene*Qian, W. & Schaltegger, S. (2017). Revisiting carbon disclosure and performance: Legitimacy and management views. The British Accounting Review, 49(4), 365-379. https://doi.org/10.1016/j.bar.2017.05.005 . Resultatene våre viser det samme.
I vår studie fremkommer omdømme og legitimitet som viktigere for bedrifter lokalisert i bygdeområder og tettsteder enn for bedrifter i byer og storbyer. Bedrifter som er tettere knyttet til lokalsamfunnet, opplever det ofte viktigere å fremstå legitime enn bedrifter med større distanse til sine kunder*Fuller, T. & Tian, Y. (2006). Social and Symbolic Capital and Responsible Entrepreneurship: An Empirical Investigation of SME Narratives. Journal of Business Ethics, 67, 287-304. https://doi.org/10.1007/s10551-006-9185-3 .
Etiske og miljømessige verdier
Virksomhetenes samfunnsansvar innebærer blant annet å håndtere utslippsutfordringer, ivareta sine ansatte, redusere miljøpåvirkning og opptre etisk*UNIDO. (u.å.). [About CSR]. https://www.unido.org/our-focus/advancing-economic-competitiveness/competitive-trade-capacities-and-corporate-responsibility/corporate-social-responsibility-market-integration/what-csr . For SMB-ene i vår studie kan det forstås som at disse etiske og miljømessige verdiene utgjør en indre motivasjon for å arbeide med og å rapportere på bærekraft. Basert på resultatene er det en stor andel av respondentene som vurderer etiske og miljømessige verdier som en drivkraft for bærekraftsrapportering.
Gjennom studien kommer det frem at flere av respondentene ønsker å ivareta sitt samfunnsansvar overfor samfunnet rundt, både når det gjelder utslippsutfordringer og etikk. Dette underbygges med signifikante sammenhenger mellom etiske og miljømessige hensyn og bærekraftsrapportering. Resultatene viser med andre ord at etiske og miljømessige verdier er en av de primære motivasjonene for å rapportere på bærekraft.
Konkurransefortrinn
Konkurransefortrinn fremkommer i vår studie som en viktig driver for å rapportere på bærekraft. Bærekraftsrapportering kan gjøre det mulig å skille seg ut fra andre bedrifter og etablere seg som en ansvarlig aktør. Dette vil kunne styrke virksomhetenes tilpasningsevne til omgivelsene rundt, og med det åpne opp for strategiske muligheter. De strategiske mulighetene kan videre føre til konkurransefortrinn og verdiskaping for bedriftene*Exsitec. (2023). Hva er bærekraftsrapportering? Exsitec. https://www.exsitec.no/okonomblogg/hva-er-baerekraftsrapportering . Flere av deltakerne i vår studie fremhever at bærekraftsrapportering gir dem konkurransefortrinn i offentlige anbudsprosesser og i møte med nye kunder.
Lønner det seg å rapportere på bærekraft? Økonomiske fordeler og tilgang på ansatte som drivere for bærekraft.
Ifølge resultatene våre er verken økonomiske fordeler eller tilgang på arbeidskraft viktige drivere for bærekraftsrapportering i det norske SMB-markedet. Disse funnene kan reise noen interessante spørsmål. Betyr det at det ikke lønner seg å rapportere? Gir det ingen økonomiske fordeler, og vil det ikke tiltrekke seg ansatte? Økonomiske fordeler blir ofte omtalt som bedrifters egeninteresse ved bærekraft, og kan brukes som en forklaring bak motivasjonen for bærekraftsrapportering. Våre funn viser derimot en annen virkelighet, der økonomiske fordeler ikke er en viktig driver for norske SMB-er. Det samme gjelder for tilgang på ansatte som en motivasjonsfaktor. Eksisterende litteratur på området forteller om hvordan det å vise samfunnsansvar generelt, og bærekraftsrapportering spesielt, bidrar til å tiltrekke seg talent, og da særlig unge medarbeidere*Ardiansyah, M. & Alnoor, A. (2024). Integrating Corporate Social Responsibility into Business Strategy: Creating Sustainable Value. Involvement International Journal of Business, 1(1), 2841. https://doi.org/10.62569/iijb.v1i1.5. Likevel fremkommer ikke dette i resultatene, og flertallet av våre respondenter opplever ikke tilgang på ansatte som en driver for bærekraftsrapportering. Eksisterende litteratur er basert på forskning gjort på større bedrifter, og realiteten kan være en annen for små og mellomstore bedrifter. Positive konsekvenser ved rapporteringen og bærekraftsrapporteringens verdi kommer vi tilbake til senere i artikkelen.
Interne vs. eksterne interessenter
Når det kommer til interessenters påvirkning på SMB-ers bærekraftsrapportering, valgte vi å se på i hvor stor grad ulike interne og eksterne interessenter påvirket valget om å rapportere.
Resultatene viser at det er de interne interessentene som i størst grad påvirker hvorvidt norske små og mellomstore bedrifter rapporterer på bærekraft. Av de interne interessentene er det spesielt ledelsen, etterfulgt av eierne som har betydning. Dette viser oss at det er bedriftenes beslutningstakere som i størst grad påvirker. Likevel er det verdt å merke seg at studien ikke undersøker hva som motiverer eller påvirker ledelsen, og en kan tenke seg at ledelsen påvirkes av eksterne interessenter som kunder, myndigheter og finansinstitusjoner.
Når det kommer til de eksterne interessentene, fant studien ikke noen signifikant sammenheng med deres påvirkning og SMB-ers bærekraftsrapportering. Det er likevel forskjeller mellom de ulike eksterne interessentene. Resultatene viser at kunder er den viktigste eksterne interessenten når det kommer til påvirkning på bærekraftsrapportering. Det tyder på at kundenes krav og forventninger når det kommer til bedrifters samfunnsansvar, har betydning for hvorvidt bedrifter rapporterer eller ikke. Bevissthet hos forbrukere kan dermed være med på å fremme bærekraftsrapportering og dermed også bærekraftige valg og handlinger i det norske SMB-markedet.
Hvordan oppleves rapporteringen?
Så, hvordan oppleves bærekraftsrapportering egentlig for små og mellomstore bedrifter? Oppleves det verdifullt og nyttig, eller oppleves det ødeleggende for små bedrifter med mindre ressurser enn de store konkurrentene? På dette punktet er resultatene våre svært splittet.
Flere av dem som deltok i studien, fortalte oss om hvordan bærekraftsrapporteringen bidrar til bevissthet rundt ressursbruk, og på den måten har ført til ressursoptimalisering. Dette sparer ikke kun miljøet i form av energisparende tiltak og mer effektiv ressursbruk, men det sparer også bedriftene for både tid og kostnader. Flere fortalte også at bærekraftsrapportering gir økt fokus på bærekraft, og at det man fokuserer på, blir man bedre på. Slik har bærekraftsrapportering gjort det enklere for dem å drive bærekraftig.
På tross av flere positive erfaringer med bærekraftsrapportering, fikk vi også svar fra SMB-er som opplever en helt annen virkelighet ved rapporteringen. Disse respondentene fortalte at bærekraftsrapportering blant annet oppleves som tidkrevende, kostnadsfullt, byråkratisk og firkantet, og flere nevnte at rapporteringen ikke er tilpasset små bedrifter. Det er viktig å være oppmerksom på at flere av respondentene påpekte at de anser bærekraft i seg selv som verdifullt, men at selve rapporteringen ikke er det. Dermed kan en stille spørsmålstegn ved om bærekraftsrapportering blir for omfattende for små og mellomstore bedrifter, og at de negative sidene i noen tilfeller overdøver de positive gevinstene ved rapportering.
De motstridende resultatene vår studie har fått, gir grunnlag for diskusjon og refleksjon. Hvordan kan det ha seg at det er såpass stor uenighet om hvorvidt bærekraftsrapportering oppleves verdifullt eller ikke? Er det noen sentrale forskjeller mellom bedriftene som opplever rapporteringen som et nyttig verktøy, og dem som kun ser på det som et kostnadssluk uten verdi? Vår masterstudie gir ikke svar på disse spørsmålene, men reiser oppmerksomhet og engasjement om temaet, og gir rom for videre og mer omfattende studier på dette viktige området.
Konklusjon
Dypere innsikt om dette temaet har gitt oss mulighet til å besvare studiens problemstilling, «Hva er de viktigste driverne for bærekraftsrapportering hos norske SMB-er? Er bærekraftsrapportering drevet av interne krefter, eller er det et svar på press fra eksterne interessenter?».
Studiens resultater viser at konkurransefortrinn, legitimitet og etiske verdier har en sterk sammenheng med bærekraftsrapportering. Disse faktorene utgjør dermed, for våre respondenter, de viktigste driverne for bærekraftsrapportering hos norske SMB-er.
Bedriftsverdi, som økonomiske fordeler og tilgang på arbeidskraft, har på sin side negativ sammenheng med SMB-ers bærekraftsrapportering. Studien viser at jo viktigere disse faktorene er for virksomheten, jo lavere er sjansen for at de rapporterer på bærekraft. Derfor er ikke ønsket om økt operasjonell ytelse en viktig driver for å rapportere på bærekraft. Dette viser at selv om flere SMB-er opplever bærekraftsrapportering som verdifullt for bedriften, er det ikke dette som står bak valget om å rapportere.
Til tross for at eiere og ledelse har den største påvirkningen på interessentene, viser vår studie at det er de eksterne faktorene som utgjør de viktigste driverne. De primære drivkreftene baserer seg på et ønske om å fremstå legitime og ansvarlige utad for blant annet å oppnå konkurransefortrinn. Samlet kan dette indikere at virksomhetenes interne interessenter er drevet av ytre faktorer. Denne indikasjonen går utenfor studiens omfang, men kan gi verdifull innsikt.
Innsikten fra denne studien, med tanke på SMB-ers drivkrefter, hindringer og opplevelsen av bærekraftsrapporteringens verdi, kan gi et lite bidrag til det grønne skiftet. Ved å kunne motivere flere SMB-er til å rapportere på bærekraft, fjerne eller minimere utfordringene, og å fremme de positive aspektene ved bærekraftsrapportering, kan en redusere klimautslippene fra det norske næringslivet.
Masteroppgaven er nå publisert og kan leses på: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/3209166
.jpg)