Risikabelt å bli stående igjen

De siste årene har stadig flere norske bedrifter utarbeidet egne omstillingsplaner for hvordan de skal bli del av lavutslippssamfunnet innen 2050. De har lagt planer for å kutte utslipp, skape grønne arbeidsplasser og utvikle nye eksportmuligheter. Det investeres i fornybar energi, sirkulære forretningsmodeller og løsninger som reduserer belastningen på naturen.

Næringslivet er i bevegelse. Men en avgjørende komponent mangler. Norge har fortsatt ikke en samlet og forpliktende nasjonal plan som støtter opp om denne innsatsen. En plan som gjør det lønnsomt å være en del av løsningen – og risikabelt å bli stående igjen.

I Skift etterspør vi et reelt taktskifte i Norges klimaomstilling. Det vi trenger nå, er gjennomføring. Ikke flere strategier og visjoner, men politiske grep som gir grønt lederskap medvind og kraft til å lykkes.

Altfor ofte møter fremoverlente selskaper et system som gjør det unødvendig krevende å omstille. Hver søknad, hver regulering og hvert virkemiddel blir et hinder, snarere enn en støtte.

Samtidig tilpasser mange selskaper seg nye krav fra EU om rapportering på bærekraft og klimarisiko. De tar ansvar, investerer og justerer kursen. Men regelverket og virkemiddelapparatet rundt dem henger etter.

Vi står i en tid der verdensøkonomien endrer seg raskt. Europa utvikler en ny industripolitikk. Kapital og markeder strømmer mot grønne verdikjeder. De som handler nå, vil være med å forme fremtiden. De som venter, risikerer å bli irrelevante.

Norge har naturressursene, teknologikompetansen og et næringsliv som er villig til å satse. Det vi mangler, er en politikk og et regelverk som forsterker omstilling, i stedet for å forsinke den.

Når industriprosjekter i dag stopper opp på grunn av kraftmangel og manglende nettkapasitet, er det et resultat av beslutninger vi ikke tok for ti år siden. Den feilen har vi ikke råd til å gjenta.

Revisorer og økonomer er helt sentrale

Vi må ta tre grep nå:

1. Nasjonalt lederskap: Norge trenger en nasjonal omstillingsplan, ikke en samling enkeltstående tiltak. En plan som setter mål, gir forutsigbarhet og øker farten. Uten en plan vil innsatsen forbli fragmentert, og effekten for svak.

2. Forutsigbarhet i rammevilkårene: Omstilling krever investeringer med lang tidshorisont. Bedrifter må kunne stole på at spillereglene ikke endres fra år til år. Vi trenger stabile og tydelige insentiver som gjør det attraktivt å investere i omstillingen.

3. Offentlig-privat samarbeid: Vi inviterer myndighetene til å prioritere, sammen med næringslivet, de omstillingsområdene som har størst potensial for utslippskutt og verdiskaping.

For fagfolkene som leser Revisjon og Regnskap, er dette mer enn politikk. Det handler om hvordan vi verdsetter, vurderer og rapporterer risiko og muligheter. Om hvordan finansielle og ikke-finansielle tall spiller sammen. Og om hvordan revisorer og økonomer er helt sentrale i å gjøre det grønne skiftet troverdig, etterprøvbart og gjennomførbart.

Omstillingsplanene som nå lages, må kunne dokumenteres. De må støttes av troverdige indikatorer og tydelig rapportering. Her spiller regnskaps- og revisjonsbransjen en nøkkelrolle.

Fortellingen om Norge i 2050

Det nye Norge er et bedre samfunn å bo, jobbe og leve i. Et land med lave utslipp og intakt natur, men også med høy verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser. Dit skal vi. Men vi kommer ikke dit uten retning og fart.

Taktskiftet handler ikke bare om å gjøre ting raskere. Det handler om å gjøre dem riktig, sammen. Det handler om å samle næringslivets drivkraft og politikkens gjennomslagskraft. Om å gjøre det enklere å være en del av løsningen enn en del av problemet.

Vi har alle verktøyene. Nå trenger vi bare å bruke dem. I takt.