Risikabelt å bli stående igjen

De siste årene har stadig flere norske bedrifter utarbeidet egne omstillingsplaner for hvordan de skal bli del av lavutslippssamfunnet innen 2050. De har lagt planer for å kutte utslipp, skape grønne arbeidsplasser og utvikle nye eksportmuligheter. Det investeres i fornybar energi, sirkulære forretningsmodeller og løsninger som reduserer belastningen på naturen.

Næringslivet er i bevegelse. Men en avgjørende komponent mangler. Norge har fortsatt ikke en samlet og forpliktende nasjonal plan som støtter opp om denne innsatsen. En plan som gjør det lønnsomt å være en del av løsningen – og risikabelt å bli stående igjen.

I Skift etterspør vi et reelt taktskifte i Norges klimaomstilling. Det vi trenger nå, er gjennomføring. Ikke flere strategier og visjoner, men politiske grep som gir grønt lederskap medvind og kraft til å lykkes.

Altfor ofte møter fremoverlente selskaper et system som gjør det unødvendig krevende å omstille. Hver søknad, hver regulering og hvert virkemiddel blir et hinder, snarere enn en støtte.

Samtidig tilpasser mange selskaper seg nye krav fra EU om rapportering på bærekraft og klimarisiko. De tar ansvar, investerer og justerer kursen. Men regelverket og virkemiddelapparatet rundt dem henger etter.

Vi står i en tid der verdensøkonomien endrer seg raskt. Europa utvikler en ny industripolitikk. Kapital og markeder strømmer mot grønne verdikjeder. De som handler nå, vil være med å forme fremtiden. De som venter, risikerer å bli irrelevante.

Norge har naturressursene, teknologikompetansen og et næringsliv som er villig til å satse. Det vi mangler, er en politikk og et regelverk som forsterker omstilling, i stedet for å forsinke den.

Når industriprosjekter i dag stopper opp på grunn av kraftmangel og manglende nettkapasitet, er det et resultat av beslutninger vi ikke tok for ti år siden. Den feilen har vi ikke råd til å gjenta.