Kategori: Revisjon, foretaksrett

Spørsmål:

Hva blir konsekvensene for selskapet hvis styret ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning i aksjeloven? Hvis et ulovlig sammensatt styre vedtar årsregnskapet, hvilken konsekvens får dette for revisjonen og revisjonsberetningen? Hva må revisor gjøre?

Svar:

Nye lovkrav om kjønnssammensetning i styret i foretak trådte i kraft 1. januar 2024. Kravene innføres gradvis etter en overgangsordning. De største foretakene skulle oppfylle kravene innen 31.12.2024. Du kan lese mer om lovkravene og overgangsordningen her.

Styret må være lovlig sammensatt for å fatte gyldige beslutninger. Før styret gyldig kan vedta årsregnskapet og revisor avgi revisjonsberetning, må selskapet sørge for et gyldig sammensatt styre. Selskaper som ikke oppfyller lovkravene om kjønnsbalanse, må derfor snarest bringe forholdet i orden ved å avholde generalforsamling hvor det oppnevnes et gyldig styre. Et lovlig sammensatt styre vil etter forholdene også kunne oppnås ved at enkelte styremedlemmer trekker seg.

Merk også at tingretten skal beslutte selskapet oppløst når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov, jf. aksjeloven § 16-15 (1) nr. 2. Brønnøysundregistrene har foreløpig ikke automatiske kontroller på plass for å følge opp dette konsekvent, men vil kunne følge opp selskaper manuelt (per januar 2025).

Revisor må ta opp forholdet i skriftlig kommunikasjon til styret (nummerert brev) hvis selskapet etter utløpet av overgangsperioden har et styre som ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetning. I brevet opplyser revisor om konsekvensen for revisjonen hvis forholdet ikke bringes i orden. Det vil si at et gyldig sammensatt styre er nødvendig for å vedta et gyldig årsregnskap, og at et gyldig vedtatt regnskap er nødvendig for at revisor kan avgi revisjonsberetning. I ytterste fall må revisor trekke seg.

Revisorforeningen legger til grunn at et ulovlig sammensatt styre må kunne kalle inn til ekstraordinær generalforsamling for å få valgt et gyldig styre. Hvis alle aksjeeierne er kalt inn med lovlig frist mv., så vil generalforsamlingens valg av styremedlemmer være gyldig.

Gyldighet av styrevedtak er omtalt i Prop. 131 LS (2022-2023) kap. 4.2.4:

«Krav til kjønnssammensetning er krav som stilles for at styret skal være lovlig sammensatt. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er i utgangspunktet ikke et gyldig valgt styre. Et styre som ikke er gyldig valgt har ikke myndighet til å representere selskapet utad, har ikke myndighet til å foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet, ikke myndighet til å binde selskapet til avtaler og forpliktelser med videre. Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt. 1993 s. 429) har lagt til grunn at et styre som ikke tilfredsstilte krav til sammensetning etter daværende aksjelov § 8-5 første ledd «derfor ikke [kunne] utøve funksjonene som selskapets styre». I Ot.prp. nr. 97 (2002−2003) punkt 6.4.3. om innføring av krav til kjønnssammensetning, er det lagt til grunn at dette som utgangspunkt vil ha samme konsekvens om styret ikke oppfyller dagens krav til kjønnssammensetning. Dette er også lagt til grunn som gjeldende rett i Ot.prp. nr. 57 (2008−2009) punkt 4.3.1. Det innebærer at det vil ha alvorlige konsekvenser for selskapet selv, og kan ha det samme for dets medkontrahenter hvis styret ikke er lovlig valgt.»