Reelle rettighetshavere i foreninger, sameier og borettslag

Kategori:revisjon, hvitvasking

Spørsmål:Hvilke regler gjelder for identifikasjon av reelle rettighetshavere i henholdsvis foreninger, sameier og borettslag etter hvitvaskingslovgivningen?

Svar:Det må vurderes konkret om det er reelle rettighetshavere i foreningen/sameiet/borettslaget, men normalt vil foreninger/sameier/borettslag ikke ha reelle rettighetshavere.

For å avgjøre om det finnes reelle rettighetshavere, må du vurdere om det finnes fysiske personer «som i siste instans kontrollerer kunden» eller «som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av» (jf. hvitvaskingsloven § 2 e). Nærmere identifisering av eventuelle reelle rettighetshavere gjøres etterhvitvaskingsloven § 14, hvor disse alternativene i enkelte tilfeller vil kunne være aktuelle i foreninger/sameier/borettslag:

• på grunn av medlemskap/sameieandel/borettslagsandel kontrollerer mer enn 25 prosent av det totale antallet stemmer i sammenslutningen

• har rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende

• på grunn av avtale med medlemmer, sammenslutningen, vedtekter eller tilsvarende, kan utøve kontroll i samsvar med punktene over

• på annen måte utøver kontroll over sammenslutningen

Hvis det konkluderes med at foreningen/sameiet/borettslaget ikke har reelle rettighetshavere, gjelder denne bestemmelsen i hvitvaskingsloven § 13 (3):

«Dersom rapporteringspliktige etter å ha gjennomført alle rimelige tiltak enten mener det ikke finnes en reell rettighetshaver, eller mener det er tvil om at den eller de personene som er identifisert, er reelle rettighetshavere, kan opplysninger om styret og daglig leder eller tilsvarende innhentes, forutsatt at det ikke er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det skal dokumenteres hva som er gjort for å identifisere reelle rettighetshavere.»

Det skal da innhentes tilsvarende opplysninger om alle styremedlemmene og daglig leder som for reelle rettighetshavere. Det er normalt tilstrekkelig å innhente opplysninger om navn, fødselsdato og adresse (opplysninger som entydig identifiserer). Ved konkret tvil om identiteten, må det imidlertid gjøres mer.

Identiteten til den som handler på vegne av kunden i forhold til revisjonsoppdraget, identifiseres, bekreftes og dokumenteres på vanlig måte.